Var på havna med Lasse onsdagskveld. Drøyt mye agnhvitting. Ingenting annet.
Som trønderske familier flest, er det også i min, en hel drøss med hytter tilgjengelig. Denne gangen gikk turen til Hersjøen i Selbu. Svigermors hytte «Sjøbua».
Kunne her latt meg friste til å skrive om et usedvanlig trivelig døgn i vinterlandet med familien, skigåing i mørket, en like blid Johan etter 50 fall og to timers skitur, bålbrenning og kortspill og klabbeføre på vei hjem. Men jeg holder meg for god for det. Dette skal dreie seg om hardcore lakemeite.
Gisle og jeg dro ut fra hytta ved titida på fredagskvelden, borra opp noen hull i et område vi hadde sett kampestein under dørjinga i sommer, slapp nedi snørene og begynte å vente. Ryktet gikk om at lokale hadde fått noen enorme laker i vannet, men ingen vekt har blitt nevnt. Lake er en ufisk for den gjengse Selbygg. Vi hadde stillestående agn og noen vi dunka litt i bånn, men ingenting hendte. Vi gav oss etter halvannen time.
På lørdagformiddag dro vi tilbake til hullene, vi hadde nå med Sara, Johan og Torstein. Og nå gikk det på ei lake nærmest umiddelbart, 194 gram. Den grusa den gamle persen min fra vinteren 98, på Devdis Javre i indre Troms. Vi fikk litt etter to til, Sara var strålende fornøyd med å få dratt opp en, Johan var forbanna for at han ikke fikk noe på stanga si. Torstein var forbanna for at han ikke fikk lov til å fiske i samme hull som Johan, med en stang til.
Det blir nok en retur hit i februar/mars.
3 kommentarer
Dette er jo et slags «breakthrough» for lakefiske i Trøndelag, som fortjener langt mer spalteplass en snaue 5 avsnitt.
Godt fiska Even. Kunne vi hørt litt mer om turen tror du?
En utrolig flott fisk!!