Med lain-sjarken etter røye og sol.

Endelig hadde temperaturen steget til behagelige -9. Ved kunne hentes i slippers og slåbbrokk og det tok bare 20 km kjøring før Opeln bikka null i førerhuset. Det har vært ei kald tid med andre ord.

 
Fiskeriene har stått litt den siste tida. Dels pga usikkerheten hos sjarkflåten, jojoprisene på prima råskjæring også solarprisene da. Men en kveld slo det meg, det gikk jo også an å bruke landflåtens sjark; hundespannet! Som bikkjebas på egen slede var jo ligninga lett. Det skal også sies at det var på overtid nødvendig å levere en rapport med litt trøkk i. Da spesielt med tanke på fangst.

 
Planen var så enkel som den var genial. Bikkjesjarken lå i hjemmehavna. Det var bare å gå ut å sale opp å la den bakke seg opp på 200 desibel før de var klare til start. Etter og fått anker om bord og tampan løs var vi i gang. Planen var et lite vann i hjemlige farvann. Dette feltet er såpass så hemmelig at jeg ikke kan nevne mer om den saken her.

Over: Sjarken fremme på feltet

Lirypeknutene var å se flere plasser på vei ut mot feltet. Men jeg kunne ikke la meg lure av sånt. Til og med haren bruna såpass i overflata at jeg til tider var i tvil. Jeg styrte farkosten med jevn hånd til vi til slutt kunne ankre opp.
Jeg må innrømme at en fiskepuls opp mot sommerens laksepuls var rådene. Noe skjelvende boring og mormyrskaen kunne senkes. Jeg har bare sett ørret her og tenkte d var rett bruk for anledningen.

 
Noe rart kunne kjennes i dypet. Svakt og rart. Men nei.. Prøvde et par plasser til og det samme skjer. Som om noe stryker forbi bare. Juksamaskinen vinsjes opp og blinken med oppheng kommer på. 12 volts kreftern slipper det mot bunnen og like før jeg innstiller maskinen på program 3 så smeller det. En urkraft fra dypet er utløst. Det krenger i maskineriet og Krystall setter sjøbein på isen. Den må kjøres i juksanævven og det kjapt. Etter en hel del utras ser jeg noe sige opp. Ei røye!? Det trodde jeg ikke fantes her. Flott er den også. 945 gram viser bismaren senere hjemme i havna.

Over: Røye nr 1 og 2

Over: Lusuern med Uergliset.

Siden går det jevnt mellom sjøværene. Fisken har samme taktikk som Kveita. Et kjempe hugg med påfølgende kamp. Etter første hal må jeg samle meg litt og fyrer opp en kaffekjel. Får i meg noen sitronkjeks og puster ut. Tobakken glemte jeg hjemme. Tre fisker på 6-9 hekto kommer opp denne økta. Mister to.

Mens jeg sløyer meg sakte hjemover ser jeg liv av ho. Sola. Siganes skrått over Halde og Dønnevarre lyse ho opp landjordas svar på auårsklakken. Da er d ikke lenge før vi har ho her for gått. Med sånn en god tanke blir fisken lagt på is nedi rommet og sjarken høyne til marsjfart. Lirypeknutan har avtatt, bare en og anna havfalk glir i sirkler høyt i det fjerne.
Sjarkspannet legges i havn og tilfreds med dagens økt går man inn i lugarn og kaster innpå ei vedski til.