Jeg skulle besøke Sypika inne i Johaugs krybbe Dalsbygda. Bikkjer og Femundløp sto sentralt. Men det meste blåste bort i dritten så det ble heller litt tid til fisking.
Plussgrader, regn og slaps slo over vinduene. Hagnes-sikten var på sitt ypperste der jeg satt i en full buss som sakte cløtsja seg ut fra Trondheim sentrum. Sypika hadde fabla en hel del om vann på linje med de kjente og kjære i nord. Jeg hadde latt meg overbevise av de detaljerte beskrivelser om privatiserte storørretvann og hemmelige røyelobbaler.
Etter begravelsen av den store kattemonsen til naboen hadde jeg fått en del tid til å studere kart på internettet og skjønte sånn ca hvor vi skulle. Først dreide det seg om et særdeles fiffig vann rett ved en bikkjekollega av pika. Det var hardt kultivert de siste årene osv osv. Vi satsa på å låne isbor. Men det gikk til peking to ganger. Det tredje boret var skarpt nok til å entre noen hull. Mormyrska og blink ble forsøkt uten hell. Vi drifta med brukene rundt ei øy. Hadde et mininapp. Så dro vi hjem.
De 14 firbeinte disiplene til pika ble fordelt på to disipelspann. De freste til med et hellig trykk innover til en røyesjø. Der ble jeg igjen mens Jesu..sypika kobla sammen til 14 spann å dro videre. Med en sylkvass lånebor fikk jeg raskt bruket ut. Etter en time kom Magne tilbake. Jeg hadde ikke kjent liv.
Etter mye anna gøy i Dalsbygda og Røros var det på tide å komme seg nordover. Etter et kort men gjevt besøk hos Brasma i Skatval ankom jeg trygg grunn i Alta. I det jeg satt meg på flybussen tikket det inn en sms fra Magne:
«Jeg så han på treningsturen på fjellet i dag! Pungmåren, styggen på ryggen. Han slepte seg rett forbi spannet. Hjørdis bet seg fast i det andre beinet. Hun slapp relativt raskt. Jeg drar nordover på torsdag!!!»
5 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Dere lever liksom et litt hardere liv enn oss andre, jeg liker og hater det litt. Hater mest kanskje
Joda, det er nok litt hardere, men det er nok ikke for hvermannsen.
Det er du som har det harde livet Mort som må bo og fiske i kloakken i asfaltjungelen i Fredrikstad. Naboer og folk overalt og hav som er gjennombesudla. Det er hardt!
Ja hardt og hardt. Er jo mange veier, subjektive veier, å gå for økt livskvalitet den måten en sjøl vil leve på. Men dette harde livet er ganske gøy!
Jævla trivelig lesning som alltid Endre. Liker ogaå måten du fletter rapportene sammen på. Aner vi konturene av en roman her? I såfall ikke meg i mot!