Fesk og potedes e vårres brød!

Fesk kan ikkje etes uten potedes. Kjøtt og potedes, treng kje potedes.
Magne er født i vestfold. Snakker søring og liker gartnerimulighetene sørpå. Han er i slekt med den helsørske Frodebror og liker Morild. Men det er faen meg stort sett det. Han er en nordnorsk hjerne i en søring-kropp. Han jobber på slakteri der han har ansvaret for vom og storfeinnmat. Men i hans verden er hver vom og nyre en torsk. Han øver faktisk på klepping av torsk mens han er på jobb. Ja, han påstår faktisk at han er i nordnorskings-toppen i klepping. Det sier sitt.
Sypika og Lusueren var nok gang på nye eventyr. Etter å gravd frem Ranaen kom vi raskt over noen stygge skrogskader. Båten ble varma opp og med to-komponent og glassfiberduk fikk vi lappa skuta nokså bra.
Kvibykontoret har oppgradert fra bøye til egen plass i småbåthavna på Storekorsnes. Ja der onkelen, broren, søskenbarnet eller faren til Lars Berg bor med blåbåten. Den vi lånte på pokalen i Kviby. Vi skulle nå i alle fall få lagt ut vår båt der.
Evinruden fra 83 hadde litt oppstartsproblemer etter en lang vinter og kolikk på tanken. Men når han først starta da sa han ikke neitakk til jatakk når d gjaldt høyoktan!
(Her snur jeg over på dialekt)
Mens vi ropte og skreik, viste muskla og drakk kaffe, kom vårn. Han kom nåkka mallabarisk som Krisjohs ville sagt. Å dæven vi tok han i mot. Livet va atter tbake. Måse, Havelle, Ærfugl, Skarv og Oter kora brølan. Vi va i ett ei stund der.
Ætte livet kåm d en liten nedtur dær vi måtte lirke åss ijænna et oppdrettsanlegg. D lå å lyste svart som han tykje sjøl. Ætte syndens pøl blei lufta bedre og vi så feltet. 100 metern i Skillefjorden.
En kollega lå dær allereia å kunne rapportere om t tider gode halinge på juksa. Å vi skred t brukan. 800 gr sild og Tobiaspelk med makkångla blei dreffsa over ripa. Sola tok og jakkan for. Vi va knapt ankommen båtten før d satt fesk på. Vi va spent..Va d årets første flekksteinbit?
Neida, d va skreien. Livsnerven, hovedpulsåra, tårens kilde, baccalaoen, perlemorsfesken. Selve skapningens skapning blei halt over ripa. Han blei ærbødigst bløgga å hevve i stampen. «Jesus i Hælvette» skreik Lusuern mens fangsfråden sto av munnvika. Så va vi i gang. D smalt i klæppslag og d lyna i makkångelkvessing. Fesken regelrett spratt i skuta på eiga insjativ. D va altså sånn et sjyvær at vi måtte vaksinere oss for skrei-hoste. Nei han va nåkka så voldsom at vi måtte gjømme oss når vi slapp ut bruket. Likeså som på makkfeske i di gode ørretvannan hær nord.
Vi hoila, feska, sang og hylte i blodrus. Når vi bikka 90 kg sløyd på stampen måtte vi gje oss. Fesken va kommen og d nævnte live tbake. Vi sa ikkje mye på tur mot nyhavna på Storekorsnes. Magne skal kjøre 1100 km med lainsjarken før han mønstre på Ranaen ijænn. Sola steika, fjorden lå bleika, båten gikk jupt og måsen sang. Havørna avslutta konserten med å rope: « Ferskfesk, lever og rogn e d bæste dopet!»

 

P.S
Som et apropo har vi åsså fiska i ferskvann. Vi hadde ikke vekt og slapp ut en del fesk. Det kan nevnes sjøøret og brunørret på henholdsvis 1,3 og 0,8 på Magne. Endre hadde litt stang ut med en lusen bruning på 750 gr og mista ei sjørøye på 2kg+. Magne mista også noen store fisker.

 

SI_20150224_215206IMG_20150304_163646

6 comments

Skip to comment form

    • Horken on March 5, 2015 at 22:03

    Neida, d va skreien. Livsnerven, hovedpulsåra, tårens kilde, baccalaoen, perlemorsfesken. Selve skapningens skapning blei halt over ripa. Han blei ærbødigst bløgga å hevve i stampen. «Jesus i Hælvette» skreik Lusuern mens fangsfråden sto av munnvika. Så va vi i gang. D smalt i klæppslag og d lyna i makkångelkvessing. Fesken regelrett spratt i skuta på eiga insjativ. D va altså sånn et sjyvær at vi måtte vaksinere oss for skrei-hoste. Nei han va nåkka så voldsom at vi måtte gjømme oss når vi slapp ut bruket.

    Det avsnittet her er faan tute meg det mest deilig lyriske og malende beskrivende jeg noensinne har lest. På en framifrå måte personifiseres titusener av år med fangsting og slakt i et crescendo av en romantisk, men akk så bestialsk, fangstdans der våre helter er seg selv og alle generasjoners fiskere på en og samme tid.

    Nei fyttikatta Endre, jeg gir meg ende over atter en gang. Atter en gang.

    (Kompis av onkel blir helt rett, Jim med blåbåten du veit.)

    • lusuern on March 6, 2015 at 19:24

    Oi! ærbødigst takk! Fine ord! Fisking finner frem den beste lyrikken i meg. Fantastisk å ha tilgang på slikt et råstoff i disse mengdene.

    • Brasma on March 7, 2015 at 08:04

    Enig med Hork. Dette er noe next level shit.

    • buk on March 9, 2015 at 09:36

    Kunst!

    • Horken on March 18, 2015 at 14:50

    Mer landsjark enn sjøsjark framover nå Endre?
    http://www.nrk.no/finnmark/120-meter-langt-steinras-sperrer-fylkesvei-i-finnmark-1.12266916

    • lusuern on March 18, 2015 at 19:49

    Ja d har vært djævelsk m lainnligg på altakontoret i år pga uver og vindkorv kvær en bidige dag. Å m mildvere di siste uken spøke d førr lainnsjarken åsså. Men sånn e d. Man styre ikkje over vergudan. Maskinisten lure på kor d gikk nerri fyhn?

Gi en kommentar

Your email address will not be published.