Tallknekking 2014

Det ble ikke som planlagt dette. Jeg var lenge tilbøyelig til å skylde på mangel på tid, demotivasjon, prokrastinering, månefasen eller astrologi. Uansett når og hvordan jeg forsøkte så ville tallknekken seg ikke. Så viste det seg til slutt at det bare var mangel på excel. Open office, Libre Office og røkla – hæ hæ, ta en bolle. Så, med innkjøp på plass og programvare i boks så ordna det seg og universet er igjen i vater. Her følger tallknekken for 2014.

En ny gren av året, som oppgjør for lang ventetid, er artsknekker’n: hvor mange nyregistreringer er bidratt med til rekordlista. Dette er en ekstremt langsiktig gren hvor det bli vanskeligere og vanskeligere å endre resultatene ettersom nye meitasarter klokker inn per fisker. Oppnådde resultat per fisker kan såklart ikke minke over tid, og det kreves kløkt og dyktighet ettersom tida går og arter registreres. Både utland og inland teller. Så..tatarata ta-ta: på topp av artsknekkern finner vi Einar med 27. Jon ender på andre med 22 arter og Toffe på tredje med 16 arter. Holtan følger på en respektabel fjerde med 14 arter. Et lite hopp ned til Even på femte med 9 arter. Så følges det på med Chrisjohs 6 arter, Mittis 5 arter, Mats 3 arter, Frode 2 arter og til slutt Bjørn M med 1 art. Dere andre – kremt, vel, nykommerne er unnskyldt enn så lenge.

En annen kuriositet av året er antall rekorder i Norge som aldri har blitt slått, de har med andre ord stått siden første gangs fangst. En bragd av dimensjoner der altså. Her er Jon på topp med 8 «unbreakable» rekorder (bekkerøye, hårvar, lomre, regnlaue, 5-trådet tangbrosme, tangstikling, øyepål og ål saltvann). Einar følger med 6 (flire, gjedde, hvitfinnet steinulke, leirkutling, paddetorsk og steinsmett) og deretter Holtan med 5 (bergkutling, blåstål, suter, vassild og ørekyte). Chrisjohs, Even og Mittis deler 4-plassen med 3 arter hver, Toffe har så 2 arter, og Mats og Frode har tilslutt 1 hver.

Så over til litt ordinær tallknekk. I 2014 ble det postet 86 innlegg, hvorav 71 var meiterelatert, 7 var administrative og 8 var sluk/flue-relatert. Sett bort i fra 2013, som hadde flere rapporter (89 meiterelaterte), er dette et meget bra tall for de senere årene hvor flertallet av medlemmene tross alt også har barnlige plikter. Det tilsvarer ca 6 meiterapporter i måneden, litt over én i uka. Med meitebriller på er det en skikkelig nedtur at antallet sluk/flue-relaterte rapporter er nesten tredoblet fra ifjor – vi har bestemt oss for hvertfall å løfte de brillene opp i panna så: hurra! Som i 2013 var det i 2014 Einar som var den definitive bidragsyter og sosiale pådriver med 24 rapporter. Så følger to stjerneskudd, Tobben og Endre, med en akselerasjon fra 0-100 på kun kort tid med hhv 16 og 14 rapporter. I 2014 var det januar/februar og mai som var årets aller mest meiteaktive måneder, og det ble postet 9 meiterelaterte rapporter hver av disse månedene. Jeg har forsøkt lenge å finne et mønster, og gir meg ikke, men må nok engang konkludere med at det bryter med fjorårets tallknekking, hvor vår/sommer var mest aktive måneder. Mye tyder på at vi er en gjeng styrt av livets tilfeldigheter, men mai og juli begynner å utpeke seg (figur 1). Bunnoteringer i 2014 var oktober, november og desember med hhv 3, 3 og 1 rapport.

Figur 1. Rapporter de siste årene per måned.

Meiteåret 2014 førte til 20 sluttførte rekorder hvorav 15 var saltvannsfisk. Det er en god økning fra fjoråret (17 sluttførte; 10 saltvann). Sett i lys av et mindre antall rapporter er jo dette helt suverent. I 2014 ble det tatt 4 nye arter, så dampen holdes oppe også der. Den første nye arten av 2014, en tangsprell, ble tatt i slutten av mars av Østfolds vestlending, en guide og ei hodelykt på 2000 lumen. Toffe fulgte opp i samme stil med hodelykt men uten guide, og kunne i april rapportere om endelig å ha lurt ei tunge og meitas’ art nr 90. Et lite jubileum der altså. Det skulle ikke drøye så altfor lenge før det kom revansje fra østfold: det nye denne gang var to nye arter i en og samme rapport. Ei lettlurt hvitfinnet steinulke og en dvask leirkutling blei lurt på nyanskaffede mikrokroker. I 2014 var tangsprell, tunge og svartkutling rekordene som skiftet eier flest ganger, men kun med beskjedne 2 ganger hver. Det var nok en gang Einar som står med suverent flest sluttførte rekorder i 2014: 7 stykker. Holtan, Toffe og Endre sikret seg 3 rekorder hver, Tobben grabbet 2, mens Even og Mats nøyet seg med 1 hver. På den annen side var det også Einar som mistet flest rekorder i 2014 (6 stykker). Her har jeg dog telt med rekorder som også kan være gjenvunnet samme år. Jon mistet 3 rekorder i 2014, Holtan og Mittis ga fra seg 2 mens Toffe, Mats og Magne mistet 1 hver. Dette vil si at Meitas nå har en ny tronherre over klubbrekorder, Einar, med 22 rekorder (Figur 2). Jons tre fiskefrie år har klart begynt å straffe seg, men han klamrer seg fortsatt til toppen med 17 rekorder. Tett på følger Holtan (16), Even (12) og Toffe (11). Jon kan være aktuell for meitetur i 2015.

Årets meiter 2014 var av en annen konkurranseform enn tidligere og dermed vanskelig å sammenlikne. Einar stakk som kjent av med seieren med 3436 poeng, etterfulgt av Toffe (2067) og Tobben (1731). Einar og Tobben melde inn flest arter (18 hver), etterfulgt av Toffe (17) og Holtan (13). Av saltvannsarter var det Toffe som meldte inn flest (15) etterfulgt av Tobben (13) og røkla. Av ferskvannsarter var det Einar som meldte inn flest (8), etterfulgt av Tobben (5) og Holtan (3). Gjennomsnittspoeng per fisk trones også av Einar med 191 poeng. På andre plass ender Mats med 151 poeng og Toffe med 122 poeng. Holtan, Endre og Tobben fikk i gjennomsnitt rundt 100 poeng per innmeldte fisk.

Figur 2. Meitasrekorder per medlem (prosentvis).

Meitasrekordlista vokser jevnt og trutt og ved utgangen av meiteåret 2014 inneholdt den 98 oppføringer. Her kreves det i hvert års tallknekking en presisering: vi har av tradisjon, men kanskje mest av barnslig glede, valgt også å føre opp kuriositeter slik som gullvederbuk, slimål og anadrome arter fanget i ferskvann og saltvann. Det totale antall unike arter teller derfor «kun» 92 ved utløpet av 2014. Det er jo et stort øyeblikk – å runde 90, men med litt fokus rundes snart de gylne 100. Ettersom formen på årets meiter ble lagt om i 2014 har det blitt litt verre å holde oversikt over alle potensielle fisker med vekt over 50% av norgesrekord. Men skitt samma, fra info tilgjengelig ble det i 2014 fanget kun 4 fisk med vekt over 50% av norgesrekord, det kan være all-time-low sammenliknet med fjorårets 14 og de 21 som ble meldt inn i 2012. Endre kan smykke seg meg tittel storfiskkongen med ei sandflyndre på 820 gram, 69% av gjeldende norgesrekord. Mats’ gapeflyndre på 625 gram inntar andreplassen (62%), mens Toffes karpe kaprer tredjeplass med 7700 gram og 57%. Fjerde og siste fisk ble ei sypike fanget av Einar på 201 gram og 52%, thats it. Fjorårets minste rekordnoterte var det Einar som stod for med en piggvar fra Sandefjord (1000g; 7,6%). Den var kanskje minst, men ikke av innsats og prestasjon vil jeg påstå. Den var heller ikke liten nok til å havne på meitas’ bottom 5 (tabell 1). På den anne side var heller ingen av fjorårets fangster i nærheten av Meitas’ all time high (tabell 1). Endringer i denne tabellen fra i fjor skyldes utelukkende endringer i Norgesrekordene. Det er vel ikke til å stikke under en stol at her har vi et felt med stort forbedringspotensiale, og at det snart er på tide med en NR eller to.

Når det gjelder rekordsanking var det mars som ble 2014’s sikreste kort: 60% sannsynlighet for rekord per tur. Den kumulative utviklingen over sikre rekordmåneder har ikke endret seg stort og det er nå april, juni og desember er jumbomåneder for rekordsanking; september holder fortsatt koken med 46% rekordsjangs per tur! (figur 3)

Tabell 1. Meitas’ største og minste.

Figur 3. Sannsynlighet for rekord per rapport per måned.

Det ble ikke kommentert særlig mye på postene I 2014, den gode trenden de siste årene måtte snu. Det kan jo skyldes at Magne ikke kjørte Finnmarksløpet, men det har vi jo gjort noe med i 2015. Kommentarvinneren ble «Tap mot vind, men vind vinn«, et ypperlig dikt med 27 kommentarer og en diskusjon drevet frem av debatten om poeng for fangst av meitasrekord som blir slått senere samme fisketur. Presidenten vant forøvrig debatten. «Meitepokalen 2014» skrevet av Einar ga 24 kommentarer og det ble konstatert gjenfangst av skate fra 2008, mens Holtans «Pollack» ga 15 kommentarer med mye fokus på Meite-Marit (vel, påmeldinga til rakfisk 2.juledag fikk faktisk 16 kjipe kommentarer, så kjedelige at det ikke taes med her).

Så følger et tilbakeblikk på fjorårets udiskutable høydepunkter. 2014 var preget av en snill og hyggelig tone, i motsetning til kverulantenes år 2013: alle var ganske vennlige og de fleste rapportene rene fangstrapporter i en heller nøktern tone:

Mats åpner 2014 med en liten tirade i «Årets første MR» og mener dette blir året der nord settes på kartet. Endre laget så en ypperlig undervannsflyndrefilm i februars «Undervannsfisket kap.1«. Den første rapporten med et dugelig antall fangster og vel den første piggskata fanget fra land var «Meitepokalen 2014«, også i februar. Einar begynte å skyte fra hofta i mars med «Ole og Einar på nye sprell» og fikk passet påskrevet i Tobbens avisartikkel som avsluttende kommentar. I april beviste Mats at han fortsatt er foreningens uovertrufne lyriker i «Tap mot vind, men vind vinn«. Av en eller annen grunn ble oppskrifter hauset opp til nye nivåer, først av Holtan i «Pollack» men mer rendyrket og perfeksjonert av Tobbens matblogg og rakfisklag. Vindusfisket nådde nye høyder i 2014 og vindusfiskets historie ble presentert sammen med en flott rekord i «Tungedansen går«. Meitas’ første tunge ble tatt i slutten av april i Sandefjord sammen med ny piggvarrekord i «En skal tidlig krøkes (art er art)«. Det viste seg til slutt at også skeptikere som Tobias skulle kaste seg på vindusbølgen i «Venner for livet«. Det var gledelig. Så mista Even grepet og gikk i kjellern i mai, omtrent samtidig som Mats vant Eurovision med sangen Rise like a phoenix. Årets høydepunkt innen multimedia må gå til Holtans feel-good video «Den så ikke stor ut for meg heller» i «karpetrua«, mens Tobias ble kongen av hjemmebrent, øks og rosa tiara. Årets smalltalk var det ikke overraskende Einar som stod for, og årets mest spekulative tittel ble nok «Enlarge your mister with 80 grams. NOW!!«. Det ble også gjennomført flere fantastiske turer i 2014, blant annet en nydelig tur på Laksefjordvidda, en mer urban round-trip der Horken landa sin første hork, og også årets suverene klubbturvinner: Sørøya.

Brukerstatistikken er nesten på vei ut ettersom vi ikke interesserer oss nevneverdig for publisitet. Det kan nevnes at det var 27.421 sidevisninger i 2014, en nedgang på ca 10.000 fra 2013 og 2012 og en nedgang på hele 43.000 siden 2011. Jeg har imidlertid en mistanke om en «bug» i telleverktøyet fra den tid. Mest besøkte rapporter skrevet i 2014 var «Meitepokalen2014» (270), «Tungedansen går» (242) og «Om dollars, padling, mygg og biloppbryting» (192). «Årsmøte 2014 (tur til Sørøya)» ble besøkt 194 ganger. Utover de skrevne rapportene ble forumet i 2014 soleklar vinner med 1195 visninger. Årets Meiter hadde 868 visninger, mens Rekordlista ble besøkt 801 ganger. Facebook ga oss flest gjestebesøk, 486 i 2014 (andreplass var vikene.info med 23). Det skal nå godt gjøres å ta igjen «Eventyret i Nord» som er Meitas’ all time high besøkte post, men populariteten synker og den er nå oppe i 4543 besøk (132 i 2014). «Fiske etter lysing» henger på med totalt 2230 visninger, begge skrevet av Einar i 2007. Til sammenlikning ligger «Finnmarksløpet 2013» på tredjeplass med 1073 besøk. I 2014 var det ordene «meitas». «hakkaberget» og «kveite» som ga meitas flest treff fra søkemotorer (21, 10 og 10 besøk); «meitas.net» og «fiske sørv» fikk hver 7 treff.

«Lars Berg Holtan», «Magne Storstein», «endre balteskard» og «odelsjenter I stjørdal» dro også inn treff til siden, mens «Even Tranmæl» nå nok dessverre har sluttet å samle treff til meitas.

 Stå på og Fortsatt Godt Nytt Meiteår! Peace out.