Etter å jobba knallhardt hele sommeren med fluefisketulleri etter nyoppgått villaks var det på tide med noe ordentlige greier igjen.
Det nevnte fluefiske hadde gitt en skarve utelling på 4 laks. Noe var galt. Nesten på grensa til kjedelig. Kviby leverte slags jevnt og trutt men jeg fiska med en tomhet. Et liksom-glis når jeg kjørte fisk. Et liksom-glis når jeg la meg. Jeg snakket mer og mer med Mats. Da den fjerde laksen hadde tatt en riffling hitch i rene Jan Teigen-tar-splitthopp-på-allsang-på-grensen stil, knakk jeg 5ern over kneet og stakk.
Det er i Pasvik det forgår. 100 laksekilo lettere kunne jeg atter få agna en markkrok på 0,28 sene og lettspinnstang med den deilige åpne haspeln. Å Pasvik leverte. I klassisk meitestil rigga jeg meg til på ei lita brygge i badekulpen 15 meter nedstøms av utløpselva i Ellentjern. Jeg satsa på spottfiske etter Lake og jaggu så jeg ikke noe uraktig velte seg i muddre alt etter 5 sekunders spotting. Et kast med mark uten søkke. Marken lander perfekt i området jeg så fisken sist. «Pang», ikke KABOOOM BANG OG SMELL som med laksen på riffling, men et jovialt og høflig lite pang. Laken satt og kampen kunne starte. Den dro ut 1,5 meter snøre og jeg hadde mine tvil på om dette kunne gå. Den måtte ikke nå hovedstrømmen 3 meter utenfor meg. Jeg kjørte det jeg var mann for. Det krenga og smalt i bryggepåler og enkelte bord sprakk. Men der lå den tilslutt. Et enormt eksemplar av ei Lake.
Heldigvis for meg hadde kubben en k-faktor på 0,2. Returbukken fikk livet i gave (?) når jeg satte den ut igjen. Den korte fisken klokka inn på respektable 2,01 kg. Som du ser på bildet er gliset ekte og fisken en skjønnhet. Den lå under brygga noen timer før en kjøttmeis slo ned på den. Men det er en annen historie.
7 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Du skulle jo ha laga sashimi av den. Tobbestyle. Ser ny de lig ut.
æsj
Lake är ferskvanns-Torsk! Fy fela, är du verkligen medlem i Meitas?
Topp satsat, dock dålig naturkunskap!
🙂
Det første avsnittet er meitepoesi av ypperste klasse. Fisken derimot er meiteverdenens svar på Per Sandberg, kun skapt for å laga kvalm.
En del litteratur sier ferskvannsbrosme også tobbis. Ikke så rask på avtrekkern 🙂 den fisken der er den styggeste jeg har fått. Per Sandberg var ei go sammenligning.
Sammen med noen nypotedes fra Israel ville den helt sikkert smakt skikkelig død og fordervelse. Tåbb!
«En kjøttmeis slo ned på den». Hahahaha, det er et syn for alle, unntatt den blinde da.
Å herremingudogskaper for en fryd for ævve å lese. Og det er meg fortalt at «jo styggere dem er, dess bedre smakærem». På den skalaen smaker sikkert denne himmelsk!