Agnar Gjelten og Josef Brateng

Jeg står på skuldrene til giganter. Agnar Gjelten, en dreng fra Stamoen gård. En av de sportsfiskerne som var før internet, før selvrealisering. En av de typene som fisket fordi det var moro, en av de typene du visste var best. En av de sportfiskerne du aldri hørte om, du aldri leste om og de snakket aldri om seg selv. Du visste ikke hvem de var, men du visste at de var der og at de var best. Du hadde hørt mytene og trodde på sagnene. En var Agnar Gjelten.

Josef Brateng, Storelvas far og Liernes forlorne sønn. Han som byttet bort en ørret på to kilo for å få to ørekyter til agn. Han som alltid visste hvor storørreten var, han som aldri sa hvor de stod og som alltid fikk de største. Han som gikk ut av tiden før han skulle og som aldri fikk tatt den største.

Det var en tid da sportsfiskerne fisket for fiskets skyld, de som ikke brydde seg om annerkjennelse eller jaget etter oppmerksomhet. De var der fordi det var det beste de visste og det var nok. Det var en tid før internet, før hver eneste mikrobragd trengte en “like”, før hver lille opptur i hverdagen måtte dokumenteres, før folk fikk så ræva selvtillit og så lite tro på seg selv at selv det å trekke pusten eller gå på do krever en bekreftelse fra liksomvenner med liksomviktige liv. Det var en tid før Holtan.

karpe 19.09.15 4450 gramSelv skuldrene til giganter har ikke vært nok til å løfte denne sesongen opp fra middelmådighetens uendelighet. Lørdag kveld la vi turen til vår lokale dam. Vi hadde ankret opp med kaffe på termos, firkløver, chips, sigar, whiskey og unicum. Alt lå til rette for en kjempetur. Allerede etter en times tid smalt det stanga til tobbe og det kom en fin, fin karpe seilende. Vel inne kunne vi veie inn på 4550 gram og det er ny damrekord!!! Trua var stor på den magiske 5 kilos grensa.

Frem til vi la oss sånn rundt 00.00 var det meste av whiskey borte og kun unicum igjen. Relativt småbrisen og med en slags kroppslig skorsteinsfølelse la vi oss. Allerede etter 30 min våknet jeg av et run og kunne konstatere en grei karpe på 2,4 kg. 30 minutter senere våknet jeg av regn og en våt sovepose. Tobbe lå i hengekøya si. Det sjuke er at det ikke var meldt regn på yr.no, men likevel regnet det. Det var et sånt freaksituasjon – you cant believe its not butter øyeblikk. Etter å ha satt opp bivu gikk det jevnt med run gjennom natta, men det ble med disse to.

Alt i alt en bra avslutning på karpesesongen.

 

 

4 comments

Skip to comment form

    • Sutern on September 22, 2015 at 11:27

    like 🙂

    • Laue on September 22, 2015 at 14:13

    Like like like !

    Det var en fin tur, 6-7 run under nattens gång men ingen som satt.
    Själv vakna jag inte av nappvarsleren utan Einar fick skrika dom sista decibellen så att jag vakna.
    Skönt att sova.

    • Brasma on September 22, 2015 at 14:39

    Bra skrivd. Grattis med damrekord.
    En gang for lenge siden traff en kjølig nordabris meg nesten rett inn i øregangen. Blant brisens svalende og svakt kumøkkluktende pust, hørte jeg en sval hvisking: “agnar gjelten får storørret når han vil”. Først nå forstår jeg at dette ikke var et hørselsbedrag. Josef Boateng høres mer ut som en liten kuling rett fra afrika.
    Det er nok av fiskere som poster på nettet. Det får være deres valg. Like it or not.

    • Lusuern on September 25, 2015 at 07:03

    Veldig god tråd i denna Einar! Meget bra og som vanlig godt karpa tåbbelåbben of doom!

Gi en kommentar

Your email address will not be published.