Rødknurr og stortorsk

Hovedingrediensene sist uke har vært sjuke kids, opptatt kone, sjuk sjæl og en Bernhoft-konsert jeg gleda meg til som blei avlyst. Drømmeuke! Bedre har det ikke blitt av han derre Peros stadige fisketurer med fangsting av digre torsk og sei og langer og brosmer og ikke minst en liten rakkær med navn rødknurr. Mange av den.

Heldigvis er Pero en som deler bort en plass eller to, så når ringen var satt på kartet, feberen var sånn passelig ute av kroppen, Lene hjemme med kidsa og været aldeles nydelig bar det ut på havet søndag eftas. Etter at den ene bilen var taua på verksted selvfølgelig, helt planke kunne ikke denne dagen være heller. Nok av det.

Jeg lasta opp M/S Meite-Marit med en lett meitestang til rødknurren og en lettspinnstang til litt lyraction på småshads dersom det blei tid til slikt. Vel framme på feltet senka jeg ned et slep agna med makrell og begynte ventinga. Hele to minutter gikk før et napp som minna veldig om knurr ga fast fisk som datt av halvveis. Og hele tre minutter til gikk det før et tilsvarende napp ga fast fisk som fulgte med hele veien opp. Og fisken var selvfølgelig en rødknurr. Helt tullete egentlig. Første målretta satsinga mi noensinne og der var den med en gang. 275 nydelige gram. Takkemelding til Pero og hoiing i båten. Prøvde noen drift til men de tre tilsvarende nappingene ville ikke sitte helt altså. Fikk en vanlig knurr når jeg drifta litt grunnere og ingenting når drifta døde ut akkurat da jeg skulle prøve litt dypere. Makrellen tok på veien opp. Det var på tide å prøve noe annet.

Fram med lyrstanga, 7-20gram med nyinnkjøpt finfin 1500-snelle. Prøvde først en superplass hvor noen hummerteiner var perfekt plassert i det beste driftet, hadde etpar smålugg, men ga meg før jeg fikk teinetau i propellen. Kjørte så til en klassikerplass hvor snittvekta på lyren er noe lavere, men til gjengjeld er de som oftest mange der. Og bang, bang, der satt det to små karer med en gang, begge litt under kiloen.

Så hadde jeg igjen den klassiske smålugginga til lyren, både store og små har gjerne den, ga litt slakk og klinka til. Bang, der satt den igjen. Som vanlig grei motstand med en gang, men det lukta mest av ny smålyr. Sveiva inn etpar-tre meter før det stoppa opp. Helt opp. Var det en større kamerat likevel da? En som venta litt før den skulle dra til med lyrutraset? Gøy! Jeg slakka bremsen bittelitt, kikka over rekka, fulgte snøret med øynene nedover i det klare vannet og stoppa ved synet av en gedigen torsk 5 meter under båten. Med mitt snøre i kjeften. Den torsken var ikke et gram under 10kilo, den var heller 15. Eller større. Spiller ingen rolle. Den lå der midt i vannet og nærmest slappa av, den svevde, før den rolig snudde hodet mot bunnen og svømte nedover. Lettspinnstanga sto i småfrekk bue, nysnella fikk testa bremsen, og smilet mitt gikk hele veien rundt. Fisken slappa av etpar sekunder når den nådde bunnen ca. 20 meter under meg, men så dro den videre avsted til mere deilig sang fra snella. Så stoppa den opp og jeg starta og pumpe. Etter første draget blei det lett. Hæ? Faan. Men det var fortsatt noe tyngde i enden av snøret. Hva skjer?

Joda. Torsken hadde jo ikke tatt jiggen min. Den hadde tatt en lyr på 850gram som hang på jiggen min. Fin kveldsmat for voksen torsk det… Og det var denne skambitte og halvdævve lyren som hang på opp fra bånn. Det ene bitemerket hadde flærra en digert kutt rett inn i skallen på stakkaren og nedover den ene sida var det knapt et skjell igjen. Torsken har tenner den også som dem sier.

Så sjøl om det ikke blei noe torskefangst fikk jeg både kjent et deilig utras og ikke minst en opplevelse som kommer til å huskes for evig og alltid. Også har jeg fått rødknurr! På vei hjem smilte både jeg og sola.

Til årets meiter: Rødknurr 275gram, knurr 180 gram, makrell 210gram.