En natterangler og en bedagelig en

Natterangling starter for min del ca. kl 23. Før var det senere. Denne gang startet fisketuren kl 23 så det i seg selv var helt sykt, og sykere skulle det bli. Gikk med vindu på en plass jeg etterhvert har blitt godt kjent med og hvor det som regel er stille vann selv med litt sønnadrag. Denne kvelden var det nettopp det, litt sønnadrag, så jeg stressa i vei til stilla i sydenden av stranda. Her er det variert bunn med definerte områder av sand, mudder, tang, stein og ålegress, alt innenfor noen få titalls meter. På veien spruta skrubbene til høyre og venstre og tangklasene fikk ligge i fred denne gangen. Vel fremme gikk jeg mer systematisk til verks men det var lite å se. Noen små flate og litt kutling her og der. Litt frustrert over tap av flere timer søvn nappa jeg opp en sandkutling jeg var ganske fornøyd med, 3,87 gram. Var så mer eller mindre på retur da jeg la merke til en lengre og litt tynn ulke. Stort hode. Hmmm. Den fikk en rekebit som den ganske så tålmodig lå og kikket på før den forsøkte å smake litt på den. Prøvde et mothugg men nei, den hadde bare smattet litt på rekehalen. Ligner ikke ulka det. Bytta til mindre krok, mindre rekebit og prøvde igjen. Ny smatting. Betraktning. Smake litt til. Så…la fisken seg like gjerne oppå rekebiten? Det skulle vise seg at akkurat denne ulka hadde munnen plassert mer under hodet enn de vi er vant til, så den hadde egentlig kost seg en stund før jeg forsiktig løftet stanga. Og der satt den. Fightet som en pinne og lå helt rolig i hånda der jeg veide mens blitsen hagla, panserulka, 35,38 gram! Det var bare å pakke og dra. Panserulka vifta seg så bedagelig avgårde med brystfinnene, og overså tilsynelatende hva som nettopp hadde skjedd.