Zzzzzz…ombie. Har blitt noen kvelds og natturer siste uka hvor ambisjonen alltid er å være hjemme igjen til rimelig tid. Det går jo aldri for når man først er ute og trasker så er det jo så utrolig mye å undersøke. Og når man først er ute kan man jo like gjerne strekke det litt til, og så videre og videre. Resultatene er ikke så store (enda) men har blant annet kommet litt tettere på ringbuken i det siste. Om det er fordi de har invadert stranda jeg går på, eller det er fordi jeg har fått øynene opp for dem vet jeg ikke, men det er en god del av disse små, sære oransje hvertfall. Har forsøkt mikrokrok med diverse agn; biter av kokt reke, strandreke, mysis, diverse tangkryp, men ingen uttelling – de blir bare redde og vrikker seg innover taren. Noe uttelling har det dog blitt i form av bånnulker, hvorav et eksempel her meldes inn, 60 gram var den. Også en sandkutling, 4,59 gram – usikker på om den er stor nok til å claime rekord (er det 1 eller 2% feilmargin vedtektene sier?), men utlikning er det hvertfall.. Stoore skrubber har jeg og sett på grunna nå, de har også sluppet unna enn så lenge. Regner med to be continued, har ikke gitt meg enda.
4 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Herlig disse microvekt nyansene! Og skjønner godt en blir «værende» inni den verdnen.
Altså som i positiv facinasjon 🙂
Topp fiska Toffe, og nydelige farger på ulka da! Og en dag sitter den lille oransje tullefisken. Vil du klare å artsbestemme den?
Jeg husker heller ikke om det er 1 eller 2%, men minnes kanskje at det er 1. Så jeg skulle mene du har en rekordfisk der.
Hvis det «bare» er tangering, åssen har vi gjort det tidligere,? Er tangering å anse som rekord med ditto MR-poeng?
Å gøy å se om du kan utfordre svensken. Har jeg kåra seierherren for tidlig? (kom igjen!!)