Solfesken

Vi skulle dra kl 08. Ti på seks satt jeg med kaffekoppen og snusen i vinduet. Mørkt og jævlig og alt var pakket.

Det er noe med morgenen. Ja dere B mennesker kan følge med nå. Naturen livner til i 5-6 tia. I dag var det ikke bare meisene som starta i mørket. Mens jeg var ute å hentet spaden hører jeg en kjent lyd. Jeg værer mot lufta og lyden. Det er rypa. En gjeng beiter langs plenkanten. En følelse av allerede seier ruser i kroppen.

Naboen var her litt over åtte. Guttungen på 3 år satt på scootertanken og den lille kjeften snøflet om maggot og skarpe kroker. Godt tegn det. Vi ga gass oppover i mørket og turen gikk greit. Det skal sies at det er blitt mer behagelig å reise med en 4 takts snøscooter 2010 modell, enn det var før. Er nesten ikke lyd fra maskinen. Men såklart, resten av opplevelsen er noe dritt.

Skulle inn til Skillefjordvatnan. Det ble det lite av når vi ser at løypa ikke er stikket lengre enn til Holevann. 14 000 kr i bot eller plan B? Det ble det siste.

Borer hull og fisker i 20 min. Ikke noe. 20 min til. 2 fisker på land, 780 og 790 gr. Den ene fisken er av en kvalitet jeg nesten ikke har sett før. Feit men slank! Dyprød i kjøttet. Truffet på fjellfinnan et par ganger og de snakker om fisk på 5+ på garn.. Derfor er det fiska en del der, dog uten resultat. I dag er vel det første resultatet jeg kan bok-skrive.

Siden skjedde det ikke mer. Sånn fiskemessig.

Men på tur hjem skjedde det. Det viktigste som kan skje her nord etter 2 mnd med snøfall, kulde og mørke. Sola! Like plutselig som ho dro var ho der igjen. Mitt i trynet. Scootern seigna mot høyre.

Vi stoppa.