Pokalkonkurransen 2016 – Bugården

Lørdag 13.august.
Parkeringa var full og det var horder av mennesker i Bugårdsparken. Lite visste vi at interessen for årets pokalkonkurranse var så stor ute blant folket, vi visste heller ikke at Sandarcupen ble avholdt pokalhelga. Ei heller var vi kjent med at rottebestanden har tatt seg såpass opp i parken at rottene rusler rundt i dagslyset på jakt etter mais og loff. Sånn sett var det kjedelig at vi skulle fiske med nettopp mais og loff.

Kvalitet framfor kvantitet.
Mange meldte tidlig inn «gyldige» grunner for å ikke være der. Åååhhh, jeg kommer til å ha en steik i ovnen. Åååhhhh, jeg har så mange ungær. Åååhhhh, Libjønn og Snåsabjønn. Så kom det noen avmeldinger helt på tampen også. Klassisk frykt for å bli mosa. Men med listefyllet skrella av allerede før konkurransestart var det et desto mer spissa startfelt som stilte til fellesbefaring litt over kl 17. Det vil si, 3/4 av startfeltet stilte, sistemann syntes det var sløsing med energi. De som ville vinne pokalen var:
Toffe Holth, odds 1,50. Har tilsammen tre pokaler på samvittigheten, er regjerende pokalholder og vant sist gang konkurransen var i Bugården. Bor i Fjordn og har Bugårdsdammen som sin private lekegrind. Storfavoritt.
Lars Berg Holtan, odds 2,25. Aldri nappa pokalen, en bitter andreplass i 08 er det nærmeste. Men er spesialist på innlandsmeite og har tidligere levert flere stødige økter i dammen.
Jon Gogstad Thorsen, odds 3,5. Tidligere en å regne med, men har lite å vise til i senere tid. Vant pokalen på taktisk fiske under Battle of Bogen i 08. Dyktig fisker, men usikker form.
Bønna Stenseth, odds 5. Har grenseløs og lidenskapelig forkjærlighet for duppmeite, i tillegg til å være spesialist på karuss. Hvilte seg i form inn mot konkurransen og sparte energi på å droppe fellesbefaring. Har tidligere vinni pokalen 1 gang etter magiske stam-evner i naturskjønne omgivelser.

Konkurransen.
Etter befaring og vurdering av hordene med folk i parken blei tarmen foretrukket som fiskested. Nært brua var en fin plass med mulighet for å dyppe duppen i både øvre og nedre dam. Reglene ble justert før avfiske og lød enkelt og greit på størst samla vekt innenfor konkurransens tidsavgrensning 18-21.30. Minstemål var 400gram og alle arter var gjeldende. Det var maks lov å fiske med 1 stang. Hvis ingen fikk fisk ville konkurransen gå over i silvergoal 21.30-22.00. Hvis fangstene fortsatt var fraværende innen den tid ville det bli rein goldengoal etter kl.22.00. Grunnfor, mais og brødbiter blei slengt ut i det konkurranseklokka klang og rett etter fulgte dobber med gjærbakst på kroken etter. Jon og Lars starta konkurransen i øvre dam, Toffe og Bønnen i nedre. Alle deltakerne holdt seg innenfor en radius på 4 meter og slik sett var konkurransen så sosial som det er mulig å få den. En kiloplussær kom raskt svømmende forbi i øvre dammen og ga håp. Men akk, en kukk gir ingen orgie. Så når observasjonene av fisk tiltok i styrke i nedre dam flytta vi alle dit. Fire på rad. Og rottene da. Dobba går…..ikke. De var særere enn noen gang dissa karussene. Flere fisk var innom og sa hei, men ville ikke ha krokagnet. I stedet sto de bare å glante. Gjerne rett under dobba. Og sånn gikk nu tida. Og når bevegelsene i dobba endelig kom blåste vi dem, en etter en. Alle hadde fisk på swimmen og alle hadde sine bevegelser i dobba. Mest episk var Jon sin gullsjanse kl. 21.26, der han i et lite sekund kjente motstand der nede før kroken fikk godt feste i den overhengende bjørka i stedet. Da blei det silvergoal hvor Lars halvveis utti hadde på en fisk som satt på i 3-4 sekunder før den datt av. Banneord. Dermed glei konkurransen ut i goldengoal og det lød stadig opphissede lyder fra deltakerne da fisk var innom å smånappa eller stjal agnet eller bare sto og stirra. I det hele tatt var spenningen til å ta og føle på, vi glemte til og med bort rottene der vi satt. Unntatt når de kom svømmende mot snørene våres selvsagt. Og så, bang, der gikk dobba til Holtan. Først steig den den, deretter forsvant den ned og utover og tilslaget satt perfekt, fighten var som alltid som å dra inn en pose og håvinga gikk på andre forsøket. 870gram/35cm. Så lite skal altså til for maks glede. Vi fiska litt videre for at flere skulle får fisk og Toffe fikk på 1190g om jeg ikke husker feil og Jon på 900+. Når vi lyste opp swimmene sto det gjerne stappa med fisk der, de største bikka halvannen kilo glatt. Men spesielt bitevillige var de jo ikke. Som en kuriositet nevnes Jon sin MR på dykkende stokkand, 540gram klokkereint kroka i nebbet. C/r.

Festivitas.
Siden det drøyde med fangstene bikka vi midnatt før vi ankom casa Toffe. Der blei det opptil flere glass øl, noen klunker brennevin og stekte pølser til alle. Pokalen blei overrekt og alle hjerter gledet seg. Toffe dro til og med fram gamle papirbilder fra skuffen og vi gledet oss over vinterferien til Lierne i 97, sjøørret på Bornholm i 03 og annet snadder. Klokka 4 var det natta. På morran var det kaffe og morrabad, fyttikatta for noen fasciliteter!!