Gullguttene

Når det åpna seg en mulighet for å tilbringe lørdagskvelden trøkt mellom E18 og et skittent vann var jeg ikke vond å be. Ikke Jon heller, tro det eller ei. Og riktig så trivelig hadde vi der vi satt og stirra på dobbene med det javne suset av tunge og lette kjøretøyer som nydelig bakgrunnsmusikk.

Og fisk var det også, men lette å kroke var de ikke. Dobba går, null fisk. Dobba går, bom igjen. Dobba går ut i år. Rygg i rand. Dobbba går, der satt den. Fin pinne, 610gram hos Holtan. Og det var det. Mere klarte vi ikke å fange. Og det tar vi selvkritikk for. Likevel var alle enige om at det hadde vært en fin tur.