Igjen våkner jeg av et vannvittig smell. «Hva faen!?» roper jeg i det jeg skaller hodet i hylla over senga. Det er helt stille. Ikke en forbaska lyd er å høre. Elva er frossen og Oteren går stilt. Dyna dryles til side og jeg sjangler ut i gangen. På med en ullongs, ei trøye og dunjakke. Hopper i thermostøvlan og skrider ut.
Et intenst mørke og ei stille kulde slår i tryne. Ikke noe nytt med andre ord. Jeg myser ut i intet. «Knekk» sier det plutselig. Igjen, som et leggbein når det brytes av mot en knottskank str 44. Akkurat sånn. Jeg sniker meg ned trappa og litt forbi garasjen. Så ser jeg en skikkelse, en skygge. Nattsynet sier i fra om en observasjon av noe i bevegelse.
Det er en mann. Han grynner til knes mens han bærer noe over ryggen med den ene hånda. I den andre sleper han noe med seg. Det går sakte. Han bærer tungt. Jeg sniker meg innpå. Tråkker i sporene hans.
Pusten til skikkelsen går tungt nå. I 50 cm snø sliter han med å ta seg fram. Plutselig stuper han over ende. Fra min posisjon bak det snøtunge røykeriet ser jeg at han snubler i eget skjegg. Ja han regelrett trår seg sjøl i senk. Han banner og kaver noe verre. Det han bærer over ryggen kommer farende i ei djevelsk fart. Isboret mitt. Det treffer traktoren , går via røykeriet og lander fremfor hundegården. (En semiliten ungdomsgjeng med kråker tar også til vingene under oppstyret.)
Så ser jeg tilbake. Han er borte. Jeg venter litt til før jeg går frem. Sporet etter tryninga er der. Samt en tom Underberg. Men så ikke noe mer. Han har forduftet. Bortevekk. Men vent.. Et lite papir ligger igjen. Bretter det ut å leser. Det er ei ønskeliste. Det er tre ønsker. Jeg leser dem fra 1-3.
- Isbor med hell.
- 0,45 mm abulon (den blå)
- 3 par sokker
Jeg grunner over det hele mens jeg går tilbake. Finner isboret. Det er helt forvridd. Ødelagt. Bare å kaste.
Noe trøtt sitter jeg med kaffekoppen å ser skumringa sakte komme rundt kl 10. Mens dompapen og gråmeisen har startet dagens matauk på brettet, slår det meg. Hvem han var. Julenissen sjøl hadde avlagt et noe tidlig besøk.
Det hele skjedde i november. Men poenget med historien er at dette er grunnen til at jeg dessverre enda ikke har debutert på isen. Altså mangel på bor. Har noen nye planer og har generelt trua.
Noe på forhånd. – God Jul
3 kommentarer
Gildt Endre, gildt!
Trudde det lenge var pungmåren som var tilbake. Og kanskje det egentlig var det? Spennende fauna oppi nord altså.
Vi må holde mulighetene åpne her: Det kan også ha vært en annen. En som er glad i underberger. Eller kanskje de to er en og samme person.
Spennende historie da.
En fremtidig juleklassiker dette. Plutselig angret jeg på at jeg kjøpte Snekker Andersen til dattera mi her om dagen. Uten å rakke ned på Snekker Andersen altså, den er god den, men den virker liksom litt urealistisk… Dette deriomot er høyst troverdig og vakkert. Noe jeg undrer(berger) meg på er hvis ønskeliste det var.
Takk Endre!