Team Bobleflåd gjør Vest-Agder

Etter utallige kast og masse kjøring i utlandet uten særlig med sjøørret å skryte av fant Team Bobleflåd (Aleksander og undertegnede) ut at det var greit å se hva samme innsats kan gi av resultat på hjemmebane. Og med hjemmebane mener vi fra vest i Lindesnes til øst i Mandal. Vi rakk innom 9 plasser på vår dagsreise fra kl 10-21, og med et hederlig unntak var det fisk alle plassene også. Borte bra, hjemme også bra. Eller bedre. Eller annerledes i det minste. Mindre øl og mer fjell.

Første plassen vi besøkte ga flying start med 4 fisk på en halvtime, 2x40cm, en grønlænder på 38cm og en undermåls. Vi delte broderlig: Aleksander fikk undermålsfisken, jeg tok resten. Så fikk jeg også en undermåls før jeg hilste på en halvannenkilos som beit tre meter foran beina mine og som slapp 3 hoderistinger seinere.

Andre plassen ga 2 små følgefisk hos meg, 1 hogg hos Aleksander, men ingen fisk i håven. Tredje plassen leverte en målsfisk hos Aleksander, fjerde plassen ga en undermåls hos meg. Femte plassen hadde vi begge på ok fisk som ikke ville være med helt inn, budene gikk for begge to på fisk over målet men under kiloen. Sjette plassen forbigår vi i stillhet, sjuende ga kun følgefisk og lugg. Vi var bokstavelig talt inne i en dårlig stim. Men sola skinte og plassene er fine lell.

Åttende plassen derimot, en lureplass som alltid leverer, levde opp til ryktet sitt. Etter kun tre kast satt den hos meg og etter en relativt udramatisk kamp der fisken var mer tung enn sprek kunne 53cm ørret med artig fysikk beskues. 53cm er vel fort halvannen kilo det. Gøy! Kun kort etterpå landet Aleksander fisk rett under og rett over målet, mens jeg dro opp en undermåls og en på målet. Alt dette på 35minutter, lureplassen er og blir lur altså!

Niende og siste plass kom vi til rundt klokka 19. Nordadrag og lavt vann. Men plassen er en favoritt hos både Aleksander og meg, så trua var uansett høy. Jeg får ganske kjapt en undermåls, men lite annet skjer. Så må jeg gule og i det jeg drar dritfort inn for å unngå dråper i buksa følger en ganske så fin fisk helt inn. Men tar ikke selvfølgelig. Typisk. Aleksander har en 8hgs. som følger gang på gang uten å ta i bukta ved siden av. Jeg flytter meg inn dit og ikke lenge etterpå napper det godt i stanga. Tunge dunkinger, men lite liv. Kunne vært en torsk, men var en ørret på 51cm som ikke helt hadde finni formen etter pulegildet i høst. Okkesom andre fisken over halvmeteren for dagen, kan ikke være misfornøyd med det. Dessverre hadde batteriet på tlf. tatt kvelden på dette stadiet, så dere får lage dere mentale bilder i stedet.

Oppsummert: 14 fisk fordelt broderlig, 10 på meg og 4 på Aleksander. Toppfiskene var 53, 51, 40, 40 og 38 – alle mine. Broderlig. Det vi gjorde forskjellig i dag var at jeg fiska med rosa reke, Aleksander med en Grå Frede. Det kan forklare det, eller ikke. Når ikke det finnes noen fasit er det vanskelig å vite noe som helst. Og neste gang kan det være motsatt. Men uansett er konklusjonen at god innsats på hjemmebane er vel så bra eller bedre enn på utebane. Men ølen er dyrere da. Derfor brygger vi hjemme.