Et oppsamlingsheat fra fjorden

Det har ikke blitt mange turer hittils, men året startet friskt med at Mittis og jeg dro ut med båten etter sjøørret allerede i begynnelsen av januar. Vi hadde wobbler på dorga og kaffe på kanna. Vi så til og med en fisk i overflata ved Vallø, men hadde ingen suksess utover å være veldig fotogene.

Det skulle drøye helt til 18 mars før neste tur, en vindustur i Sandefjord. Jeg fiska fra kl 23 til 24, rett etter at høyvannet hadde snudd og det var ikke så optimalt for vading. Fant mye skrubbe på 3-400 gram, noen små sandflyndre og sjøørret inne på grunna, men det var såpass kaldt at jeg orka ikke tanken på å bruke dyrebar fingervarme på avkroking av småfisk. Neste tur var i påska, da isfiske på Skrim stod på programmet. Det hadde komnmet meg for øret at noen av vanna på Skrim har sik, så Per M, Aksel og jeg gjorde et lite forsøk. Siden jeg er så liten og nett, ble jeg sendt først ut på isen med bor, pigger og tau rundt livet. Det gikk bra og isen var mer enn tykk nok, 25 cm+, men med en del sørpe på toppen. Stayerevne skal ikke de andre skryte på seg, så det ble halvannen time fiske uten napp og mye sjokolade og kaffe i sola.

Siste fredag fikk jeg meg endelig en ny vindustur i Sandefjord, og det er den rapporten skal handle mest om. Prolog: Jeg har modifisert sykkelen min. Med en snøfanger og noen stropper kan jeg ha vinduet på bagasjebrettet, men må da sykle ganske så forsiktig over steiner og røtter. Kvelden bød på varmt, klart og vindstille vær, og turen jeg hadde planlagt var ganske lang, så jeg prioriterte fart og lot vinduet ligge igjen i bilen. Skulle komme til å angre på det på flere måter.

I første vik lå det en båt på svai for overnatting. Å fiske her betød å vade rundt båten deres med 1000 lumen og alle spørsmål det måtte føre med seg. Jeg vurderte dette som lite aktuelt. Nedtur. I andre vik var det en del telting på gang, så jeg dro videre derfra også. Dobbeltnedtur. I tredje og siste potensielle vik var en båt i full gang med lysing, antakelig etter flatfisk. Trippelnedtur, men jeg satt meg og venta og heldigvis ga de seg raskt. Opptur. Etter å ha nytt kvelden frem mot bekmørket sammen med både rugde, måltrost, tjeld og hegre, vasset jeg uti. Forholdene var perfekte, vannflata lå som et speil og sikten var god. Det første som slo meg, nå som jeg stod i vannet uten vindu, var at det nok hadde vært lurt å ha det med likevel. Det funker visst også som stangholder, utstyrsbord, armlene og for balansen, for å nevne noe. Det skulle bli ganske slitsomt å vade en hel kveld med vann til livet og armene rett ut. Trua på piggvar og tunge var uansett stor, så jeg fikk holde ut og kroker fra mikro til piggvar-storlek ble agnet opp med reker, mark og brisling. Måtte ha de i en boks, og ikke i det vanlige festet på vinduet. En liten bommert, som skulle få store følger.

Kveldens første fisk ble raskt ei skrubbe på 460 gram. Fant ganske tidlig også flere tangstiklinger, som ikke var i spisemodus men som av ukjent grunn var veldig interessert i både beina og håven min (som jeg hadde på ryggen). Etter at mørket falt på, begynte det å vake i hele området. Noen skikkelige saftige plask, og synet av en ørret godt over kiloen inne på grunna, gjorde at jeg tenkte at fluestang nok også blir med på neste tur.

Kvelden forløp ganske rolig uten verken tunge eller var, så da jeg fant en ok sandkutling mot slutten av kvelden satt jeg på en av de mindre krokene. Det neste som skjedde var ganske surrealistisk. Med minikrok på stanga så jeg plutselig ei tunge liggende på bunnen rett i utkanten av synsfeltet mitt. Og for en fisk. Brutalt stor og tjukk, den største jeg noensinne har sett og noengang kommer til å treffe på. Alle tungers mor. Jeg stoppet brått og snudde meg vekk så ikke den skulle bli skremt av lyset. Hendene skalv, og jeg måtte skifte krok tilbake til en passende størrelse, agnet med børstemark. Mens jeg står og knoter og banner, ser jeg til min store skrekk en bevegelse i høyre side av lyskjeglen. Det er tunga som kommer sigende inn, ganske sakte og rolig, men uten å stoppe. Den er på svømmer’n. Faen. Tackelet er fortsatt ikke på plass. Tunga tok en rolig, hånlig sving innom lyskjeglen før den satte halen til meg og like sakte og rolig gled utover mot dypere vann. Arrgh! Forbannet. Hadde jeg bare hatt med vindu og to stenger, sånn som jeg pleier, hadde jeg hvertfall hatt en sjanse. Etter å motvillig ha gått på land for kvelden, tok jeg av meg utstyret, og der, i håven som en prikk over i’en og plaster på såret, hadde en kameraten tatt bolig og blitt med meg gjennom hele kvelden. Vi grein litt sammen før den ble gjenutsatt og jeg satte nesa hjemover.

6 comments

Skip to comment form

    • Horken on May 8, 2017 at 08:26

    Deilig oppsummering av seinvinter og vår Toffe.
    Så river og sliter det i meg om det var fortjent eller bare dritt at du ikke fikk fiska på tunga. Skjønner godt om du ga deg selv pungdask med kald øse i etterkant.

    • Brasma on May 8, 2017 at 13:22

    Herlig blanding av fiskerier og bilder. Hadde vært artig å sett hvordan det ser ut når man vader rundt uten tungevindu, men med plenty av utstyr. Tror kanskje det kan kalles meiting til og med.

    • Lusuer on May 9, 2017 at 09:08

    Knall oppsummering Toffe! Hvor stor mener du den tunga kunne vært? Og jeg venter spent på første ørret over kiloen som blir tatt på vindusfiske.

    • Toffe on May 10, 2017 at 17:49

    Det var litt dumt å sykle avgårde uten vindu, men kan godt hende jeg gjør det igjen likevel, så da var det vel fortjent da. Er jo alltid skummelt å tippe størrelse, men så stor og stinn av rogn den var ville jeg ikke vært overrasket om den snuste på n-rek. Også har jeg aldri hørt om ørret på vindusfiske, er det noen som har klart det i det hele tatt? De jeg har sett er hvertfall mer opptatt av å angripe bein enn å spise.

    • Horken on May 12, 2017 at 16:50

    Fikk ikke Einar en tass som skøyt inn under vinduet og plukka agnet under transportvading da?

    Ellers er jeg helt enig Toffe, ørretene man ser er mest ivrige på å snoke i ytterkant av lysstråle – litt nysgjerrige, men likevel redde. Når de kommer helt innpå er de glade i å kræsje i ting. Så for ørretfiske ville jeg anbefalt de aller fleste andre fiskemetoder, inkludert statisk fiske med slukhals, før vindusfiske.

    Angående sykkel og vindu, det må da være grei skuring for sønnen av metallmesteren å finne en enkel løsning på noe holder eller noe sånt? Kan jo ikke redusere vindusturer på spennende områder kun til de nettene det blåser 0?

    • Toffe on May 12, 2017 at 22:34

    Hadde vært bra med en form for sammenleggbart vindu. En stiv og hengsa ramme og noe klar plast som kan strekkes over. Rett i sekken, null trøbbel.

Gi en kommentar

Your email address will not be published.