På gjengrodde stier

Denne samtalen fant sted på mandag 29. mai:

Einar: Blir du med ut å fiske, det blir dritkult!

Tobbe: Måste på skolan. Skola er jetteviktigt. Mamma har sagt så.

Einar: Bli med på noe kult a, du blir aldri med på noe kult lenger!

Tobbe: Det er jetteviktigt med skolan. Jag tycker lekser er jetteskoj og jetteroligt. Utbilding er jetteviktig.

Einar: Jeg er too cool for school, bli med a?

Tobbe: Skola er jetteviktigt, Det er jettetrevligt med skola. Jag har tatt med blomstor og eplor til min lærare, jag er jetteflink. Det er jettebra med skolan.

Jeg dro i alle fall på tur med OH på gjengrodde stier, på en plass som visst nok hadde levert kjempebra i 1994. Det var steindødt og der Ole Håkon satt for 23 år siden hadde det vokst opp en skog. Vannet som det visst nok var bevegelse i for 23 år siden, var stillestående grums. Ole Håkon skrøyt av kjempelaua, men den var heller ikke der. Tiden forandrer seg – det er helt sikkert.

Men Heier er en fyr som ikke gir opp så lett og er en mann av sine ord. Og sannelig min hatt tryllet han frem en hel bekk full av gytende laue og vi bagget hele 54 stykker til sammen. Ikke nok med det endte det med knusing av gjeldende MR på laue, hvor rekorden nå er pene 40.1 gram!!! Rått. Er ikke så kult på skolen da tenker jeg Tobbe!?

Liten fisk altså, men stor SUKSESS!