Før dere leser videre må dere skru kalenderen 1 år tilbake. Nesten på en prikk. Ferdig? Greit, les videre.
I helga var Toffe, Tobben og jeg på dansketur etter karper. Vår kunnskap om karpevann på kontinentet er relativt begrenset, så det blei å besøke en gammel kjenning. Med andre ord blei åstedet for Einars utfiskningslag besøkt igjen.
Kort oppsummert har mye skjedd på seks år. De fleste stedene vi fiska på sist var grodd godt igjen med siv og tjafs og var ufiskbare nå. Knappest man så vannet sjøl om det bare var etpar meter unna. Machete ville gjort seg. Men det hadde vi ei. Så da blei det 3 på rad på den sida som var duganes. Borterste swim under treet til venstre, bilene parkert under treet til høyre. Latmannsfiske? Ja.
Lars kom ned torsdag kveld og satte camp i halvmørket. Drakk øl og kosa seg og sov litt for godt natta gjennom til å være på karpetur. Ingen runs her i gården. Og utover formiddagen dukka det opp en forklaring…. Det var rulling og jaging og plasking og jåssing i hele vannet. Jada, det var lek på gang og kåte karper er ikke veldig interessert i mat skulle det dessverre vise seg. Så sjøl om det var fascinerende nok å se hvilke mengder med fisk av grei størrelse som vælva seg rundt så krysses fingrane for at man unngår leiken ved neste tur til kontinentet. Uansett, en liten time før guttane kom rullende fredag så peip det hissig på venstreflanken og etter en relativt udramatisk kamp blei håven fylt opp av en ganske gibba fisk. Lengden tilsa 7kg, men vomma bula i alle kanter og vekta stoppa ikke før den bikka 9kg. 9010 gram for å være pinlig nøyaktig. Stor fisk, stor glede.
Det ga jo et visst håp om at en og annen fisk tok seg en matbit innimellom pulinga, men dengang ei. Dette var dessverre unntaket som bekrefta regelen… Men som sist så skulle leppefisken framfor noen lage brudulje. Gresskarpa der altså. På innspurten av siste natta dro det avgårde hos Toffe og plutselig lå det en gedigen gresskarpe på matta gitt. Ikke at det var noen der å jubla med Toffe, men tilfeldighetene ville at Lars måtte mige og Toffe fikk tilkalt fotohjelp. Bildene bærer vel preg av trøtt/småfull fisker og fotograf, men fisken er like nydelig uansett. Toffe også. Fisken klokka inn på småpene 9100 gram. Najs.
Takk for turen karer, jeg er klar for ny tur jeg.
4 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Nydelig. Klar meitasrekord i sein posting, men like gøy åkkesom. Gresskarpa var på 9,1, og det var den særeste landinga av fisk jeg har vært med på. Midt under knoting, håving og roping (til de som måtte høre det), kom Lars tuslende ut av teltet, helt uanfektet, tissa og vinka. Til slutt fikk jeg kontakt.
Forfatter
Hehe, når det først hadde dratt så ut tenkte jeg at jeg kunne vente til 1-årsdagen for det som burde vært postinga.
Endrer vekta i teksten ævv da. Og ja, jeg tror ikke jeg var helt på stasjonen på natta der. Veldig gøy!
(Siden utenlandsrekorder bare er vas, kan de kanskje settes i en slags parentes på lista?)
Hehe, ser lett for meg den landinga der.
Fantastisk! Cowboyhatt-bildet er også smått legendarisk. Ser for meg en Nam-aktig atomkatastrofe- film om «tredje verdenskrig». Den karen der ender opp skjult i en dansk put and take sø med et abnormt lager med boilies. Overlever i 10 år på boilies og lærer å kommunisere med atom-muterte karper. Så begynner kampen….