Det mange ikke vet er at både sik og ørret er fisk i laksefamilien. For mange er dette bare en fun fact, men for en feinschmekker som undertegnde gir dette uvurderlig informasjon om plasser, biotop, strømforhold, vær og vind for å finne den ultimateplassen. Etter mye reasearch var plassen klar og jeg var parat. Det var 50 – 60 m å gå til plassen, noe som ikke var optimalt, men det var til å leve med.
Den første timen var treg, selv om alt var perfekt, bortsett fra ganske mye vind. Pang sa det i den ene stanga og opp kom en fin, fin ørret på 510 gram. Plassen leverte. Jeg var nødt til å ta den på grunn av noe uheldig kroking.
Etter 30 min skjedd det noe igjen. Forsiktig napping i stanga på marken, noe som er typisk sik og noe jeg selvfølgelig var klar over. Et lite, men bestemt tilslag så satt den. Fin pinne, et stk sik, 885 gram.
Dessverre var ikke en ørret på 510 gram nok til middag til 4, så jeg var nødt til å uppe sjøørret gamet mitt. Noe som er lett, sjøørret havets ørekyt, agntjuven eller møkkafisken som vi kaller den sørpå. Fokuset ble rettet inn mot sjøørret og etter målrettet innsats med en stor markklyse så satt den. Fisken gikk rett opp i vannskorpa, typisk for sjøørret, noe jeg visste. Denne var litt større en den vanlige agntjuven. Den gled kontrollert inn i håven etter kontrollert kjøring.
Nice. 1610 gram og helt greitt. Nå var det bare å pakke sakene. Målretta meite i ypperste klasse hadde gitt resultater.
4 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Oj.feite fisker. Tydeligvis en som kan fiske sjøørret du. Imponerende.
Fy fasan du er god Einar. Neste må være å klare å få dem på flua, men det er veldig vanskelig som du har erfart.
Du kjenner meg. Easy peasy.
Nydelig Einar! Smakte godt?