Vi liker å snakke om at alt er seint dette året i nord. Syrinen mista sin siste blomst for et par dager siden (helt sant!). At chrisjohs er seint ute med vinterveden for 2019. At rogna kom seint men godt og at pukkellaksen ikke gyter seint. Dette vet vi.
Mats er ikke glad i sei. Det vet vi også. Der er vi to seigmenn ulike. Jeg ELSKER sei. Sei på grill, sei i hundregradersvann, sei i rømme, sei som sushi, stort antall sei i bakke med blodvann, et klassebilde av årets seikull `99, seilfisk som tar sei, sei som spiser grønnsporing, sei på ei seng av lever og sei på skiva. Lista er lang. «Sei du det?» Ja, tenk!
Jeg har sneia kveitegrunnene mang en gang i sommer for å fiske sei. Bindt opp fluer jeg har satt på dorga. Jeg har dorga meg inn i seinsola så mange ganger at jeg ikke husker det lengre. Seilt inn i seirøret, som en bare hinter kryptisk om og som likemenn skjønner og forsvinner før det er forseint. Seieren var å få bakka full av flott sei på over 1,5 kg. Mmm seeeeier. Fiskekaker og sein middag ble sommerens store idyll. Makrellen fikk jeg aldri helt den samme kontakten med. Vi drifta i lag men seismikk var den glad i og der skiltes våre veier.
Til årets meiter:
Lusuer 190 gram, Uer 670 gram
6 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Dette var verken seipining eller seindrektig lesing. Bra. Kjørte engang tømmerenna i Kristiansand med chrisjohs og ei jente som het Seinep.
Haha!! Det var jenta si Even!
Seigt fiske. Skulle bodd på Seiland du.
Bare han barberte sei…
Haha, kjemperapport. Likte godt innmeldingene.
Sei* hei*.