Kulde og is er topp non stopp

Det er knytta en viss spenning til isfiske på sjøisen, hver gang. Hvor tykk er isen her – er den like tykk overalt – hvor langt skal jeg gå den veien tro – og så videre. Nå skal det sies at jeg drar til issikre plasser, men det er en gruglede å sette de første skritta på isen. Første tur til Sandebukta, og jeg var utstyrt med flytedress, ispigger og tau (i bakhånd). Da jeg kom kjørende mot parkeringa og fikk utsikt over bukta var det første jeg så 3-4 firhjulinger som fresa rundt øyene et stykke på utsiden. Liten grunn til bekymring der altså. Isen var fin, ca. 20 cm tykk. Andre tur til Sandebukta en uke senere gikk derfor med litt lavere skuldre. Fiskeresultatet ble dog magert. Første tur på 20-metern ga bare hvitting og sypike. Andre tur på 50-metern ga samme resultat. Største hvitting på 220 gram og største sypike på 120 gram.

I dag gikk turen til Storevar i Stokke, på utsiden av Ravnø på 20, 30 og 40 meter. Isen lå tykk over hele Tønsbergfjorden, iskanten gikk ut forbi Bogen. Var godt og vel 30 cm. Det var store mengder av hvitting og sypike. Når skumringa kom, kom også sandflyndra og kolja. Aksel var med og dro de største hvittingene på 350 og 290 gram. Kolje og sandeflyndre var det bare jeg som fikk, mooo-hahaha, og de var på hele 270 gram og 170 gram. Det var ganske sur nordavind hele dagen, men mengdene av småfisk og trua på mer spenstige arter holdt oss opptatt. Fisken ble med hjem og skal bli til fiskesuppe.