Fjorden baby

To turer utpå de siste ukene. Ryktet gikk på nærbutikken om at silda var på plass. Dro ut en kvelding med Gisle og Arkhom. Vi fant stimen, men den var knøttliten, og silda var også i ministørrelse. Fikk ingen. (Ref. Oppgulp fra torsk). Men torsken stod på gyteplassen kloss oppi flystripa. Fikk til ett par middager hver. Men ingen virkelig store. Mellom 1 kilo og 2,5 kilo. Vi fikk også sei, hvitting, knurr, hyse.

Sist lørdag hadde igjen Gisle, min partner in crime, varslet sin ankomst. Værmeldinga lød stille og skyfritt, dypet kallet. Vi kunne vært en motorsykkelgjeng, Gisle og jeg. Den mest ukule og strigla motorsykkelgjengen ever. Vi ville skremt vannet av de andre gjengene, som kler seg i sine skinnuniformer og fete, lange hår, når vi hadde kommet med allværsjakker og ikke latet som vi var skumle, og heller ikke kommet med hint om at vi hadde levd hardt og overlevd, mot alle odds. Det ville spredd seg en usikkerhet hos de andre. De hadde ikke turd å si høyt; «Satan så gørre dere er» Men de hadde tenkt inne i seg; «De karene der ligner ikke på noen av de andre motorsykkelfolka, det er pokker ta meg umulig å vite hva de kan finne på, best å ikke utfordre dem på noen som helst måte» Vi ville vært de mest frykta av alle. Outlaws og Hells Angels ville garantert frykta oss. Inlaws.

På turen ble også Johan med, han så ikke mørkt på en hel dag midtfjords. Han skulle sikre seg tre nye arter denne dagen. Vi prøvde ut de fleste plassene som har levert stor lange og lysing før, men de hele agnfiskene greide ikke lokke de virkelig store til hugg. Det var opphengerkrokenes dag på fjorden. Undertegnede fikk derfor ingenting på hel ørret. Men Johan landet to brosmer på 3,5 kilo (ny vektrekord for ham, og endelig var han foran lillebror Torsteins lysing fra i fjor, verden var igjen harmonisk) En hvitting på 1,2 kg, to små pigghå og to svarthå. Han fikk bla.a. en interessant treble, med hvitting øverst, pigghå i midten og svarthå i bunn.

Gisle fikk og en Brosme, og to langer på rundt tre klio, (+småhai) men høydepunktet var Uerdobbelen hans. De gikk på omtrent på 170 meters dyp, på en plass jeg aldri ville prøvd, men Gisle sine tilsynelatende snodige ideer om fiskeplasser viser seg å funke. Vekta var 2,5 og 2,7 kg. Ikke noen småkarer heller. Vi prøvde å finne gjengen med uggur (som det heter i Selbu) igjen. Men disse må ha vært urlokale. Vi fant dem ikke.

Vi var inne i havna igjen kl 20, 10 timer etter avgang. Overraskende nok syntes Johan dette var i tidligste laget. En tålmodig sjel der altså.

4 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • Horkenapril 20, 2018 kl 22:02

    Kanon Even. Både fangster og rapport. Tommel opp!!

    • Bukapril 21, 2018 kl 16:57

    Det lover utrolig dårlig for Johan det der…. Han blir som oss.
    Husker en Meitaskar jeg nattfisket med på Mølen en gang hvor jeg utpå morrakvisten, etter å ha fisket fra sein kveld, spurte jeg hvor dama var. Å faen sa han. Ho sitter i bilen og venter..

    • Laueapril 23, 2018 kl 08:58

    Flott feska!

    Du bør lytte til andre folk i bland, dem får jo fesk.

    Ække lenge før Johan fesker bedre enn deg. Han tør jo å spørre andre om hvor dem fisker.

    • Lusuermai 6, 2018 kl 00:31

    Nei og nei, akk og ve. Her sitter jeg sliten og skakk etter et godt sjyvær i langfjorden. Tenker du gjør noe riktig med din sønn! Og t sommeren skal du se han tar ny art, laks!

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.