«Du sku tru»

«Du sku bare tru kor han tok i inni Langfjorden før i tia». Dettan sa ho Mor på snart 90 år. Født og oppvokst på Seljeli i Langfjorden. Sannelig skulle man træffe på dettan bette.

Man kom fan næsten ikkje i båtten før fesken satt fast. Ætte kjæften eller mett på, så d ut som han ga dævelen i. Fast sku han som om d va d siste han gjor.  Å sia d nættopp va d siste han gjor så blei d et sjyvær uten like.(Jo det skal sies han Andor på Hysbakken va borti nåkka av det samme i – 56. Ubekrefta. Red.) Vi måtte rope ombord på grunn av klæppslag mot torskehau. Ja d joma inn-under langfjordfjellan. D va nærast fesken sjøl kom i båten å batt opp nye oppsætt ettersom makkångla blei avspist eller utretta. Næi du skal tru førr et bett.

Å det er noe eget ved d å ro fiske når kong vinter har sluppet taket. I 10-12 grader og bleiksjø. I en gammel trebåt som nok stikla all tyskerfuru. Nok en gang kommer man nær dette enkle og riktige. Meningen med livet og hvordan få igjen på skatten og så videre, er spørsmål med lav verdi.

Vi kan jo å sutre her nord om mørke og kulde. Jeg er den første å innrømme det. Men det er rart med det. Litt snakk om at noen så sollys på en fjellvegg og at noen bare målte – 8 i bilen er varme skutt inn i en frossen sjel. Og når Kjell sjøl ankommer med en baktropp av linerle, bokfink, grågås, sangsvaner og fjellvåk, ja da er livet tilbake. En er i vater.

Fisk ble det nok av. Torsk fra 1-15 kg og kveite fra 3-15 kg. Med vår Mariner 5hk kryssa vi fjorden og fikk levert godt m torsk til ho på 78 år. Ho var som en ungdom der ho med raske skritt inn i naustet hentet kniver og bakker. Hele tiden mens snakket om andre ting gikk. Det lå i hendene hennes. Og mens det fresa i filet rodde vi oss i havn.

Sjelefreden er nok en gang ankommen.