Jada. Har motortrøbbel og ufrivillig landligge med Meite-Marit, men når fiskelysta blir for stor får man heller menge seg med proletariatet på fastlandet. Så ungane og jeg fant oss en fin liten bukt i Mandal med en fin liten brygge i. Bunnen var mer dekket av brunalger enn jeg kunne huske, så planene om diverse ulker og kutlinger utgikk, men til min store glede var leppefisken tilstede. Det er langt fra bankers i disse dager da leppefisker i millionantall dras opp av sjøen og puttes i laksemerder. Noen av de plassene i Mandal hvor jeg tidligere kunne gå tørrskodd på bæsjenebb er de nå knapt tilstede. Trist er ordet, trist.
Okkesom, i denne bukta var de hjertelig tilstede og Mathilde feis i tet med 5 fisk i stampen (2 grønngylt, 3 bæsjenebb) før Daniel hadde hatt så mye som et napp. God og dårlig stemning på en gang der altså. Så fikk Daniel en bæsjenebb og humøret jevna seg ut. Er ikke stort som skal til. Når ungane gikk lei benytta jeg sjansen til å prøve meg og dro opp to på rappen – grønngylt og bæsjenebb. Kun grønngylten blei veid og den dro ikke vekta veldig langt…38,97 gram for å være pinlig nøyaktig. Men poeng er poeng si? Igjen kan der anbefales å ha med akvarium i form av plastkasse på tur, det er til stor glede for store og små!
3 kommentarer
Så idyllisk ut. Leppefisken er det nye plastbestikket.
Idyllisk er et godt ord. Leppefiskens tragedie ikke like idyllisk.
Sørlandets rognkjeks. Det fylles i merder ilag m o-laks og så dør de som fluer. Det blir for dumt. Likte bestikk-øinja di Even.