Oktoberkveld

No slåkkne lien langs alle fjordan,

der bjørka strør sine brente blar.

En sommar kom å va gjæst på jorda

no e han borte, kor blei han av?

Du gikk å venta, du gikk å trødde.

Det va så mykje du sku få gjort.

Men sommarn va bare hær å snudde,

han kom så seint å han for førr fort.

Ser tindan kler seg i kvite blome,

en vinter blir å banke på.

Hør Nakkefossen har skifta tone.

No søng han mollstemt for stein og strå.

Der stryk en seglar mot sør i sundet,

med brukte daga som last ombord

Der fær det sannelig ting du kunne,

men ikkje nådde og ikkje gjor.

Så døyves dagen, så slokkes tindan.

Så tennes lys under bratte fjell.

Så stilne fjorden, så spakes vindan.

Å alt e frostblå, Oktoberkveld.

– Helge Stangnes

For oss nordfra er dette en prosess hvert år. Det å gløtte seg over skuldra og opp mot fjellet. Kommer han? Vintertida. Den er elsket og hatet. Såklart litt fordi det må måkes snø, skrape ruter med is og bruke mye ull. Men mest fordi det blir så sinnsykt mørkt. Mørket heng seg ikke bare i gjell og naust. Veggen ligger der uansett. En kan våkne en mårra der en er full av giv, men en blir trykket ned av mørket. Å ikke for det, sånn er det jo over hele landet til forskjellig grad bare. Men foreslår neste pokalrunde nordpå mellom desember-januar -19/20.

Sørøya!

Ørnulf hadde spart en båt til oss og vi hyller vår gode venn for det. Alt var som det bruker å være hos Ørnulf og Jill. Og mye var forbedret, les kai, flytebrygge, grillbu, fryserom, avspylingsrom og hunden som hater Magne, var flytta på oversiden av huset.

Sistnevnte, Magne eller småkveitekongen var i sitt ess!! Han dro inn små kveiter fra 4 kg og nedover, i ett. Storkveitekongen satt i baugen å glodde med et lurt glis. I det småkveitekongen fikk tre kveiter på makkångler og svenskpilk, utbrøt storkveitekongen; «Nå blir den nye adventskalenderen til NRK:«småkveitekongens jul». Å om det ikke blir noen julekalender så var iallefall linja satt ombord for resten av turen. Magne fikk gjennomgå de mest sinnsyke senarioer hva tema «småkveitekongen» kunne innebære. De var mange.

Sjarkfeskarn fikk også livsmotivasjonen tilbake, er forfatterens oppfatting. Om det «bare» var kameratskapet eller om det var liv laga i sjarken vites ikke. Danseren trengte turen uansett! Og at han så at ei gammel skute fra rederiet, lå i kai hos Ørnulf, fikk sixpacken til å vibrere.

Av fiske var det noe begrensa mtp vind. Første dag var fin og vi kunne nok smort båten med sei fra 1-5 kg. Men kveita ropte etter kongen og vi fikk sikkert 25-30 kveiter ombord. Ikke en fisk over 7 kg ble halt i båten. Det går nok ikke på området og fisket, men at vi hadde nevnte konge på tofta.

Jakta snakker vi ikke om.

Ellers steike mye gode historier. Tusen takk til Ørnulf og Jill for en vannvittig gjestfrihet!!

3 comments

    • Horken on October 31, 2018 at 21:00

    Er så nydelig som det kan få blitt! Historien altså. Vintermørket derimot synes jeg er nok som det er her sør. Trenger ikke mer av det.
    Hill, hill til Kaptein Penneknekt og hurra for småkveitekongen. Godt å høre at brdr. Johs var i slag også. For en gjeng!

    • Brasma on November 1, 2018 at 14:36

    Sørøya altså. Savn. En stormfull ettermiddag er jeg tilbake.
    Takk for gode ord og levandes bilder.

    • flu on November 1, 2018 at 21:50

    Akk så vakkert både fra Helge med stang og Endre med stang/gevær/penn. Tusen takk for turen gutter! Som sedvanlig er minnene fra denne turen virkelig noe å ta med seg inn i mørketida. Vanvittig å se all det voldsomme været rundt oss. Skiftene mellom kuling/isregn og “godvær”, de utrolige forekomstene av sei på ekkoloddet nedover i vannlaga, peiskosen, maten, praten, køddet. Takk igjen!

Gi en kommentar

Your email address will not be published.