Sørøya 4-8 oktober 2019

Nok en gang var vi 11 Meitas-medlemmer som var velkommene til Sørøya og av øya nest største sønn (rett bak Bilal) Ørnulf.  Du kan si mye om Norge, men Finnmark altså……. det er liksom landets indrefilet. Og her kommer historien som verken gir Sørøya, Ørnulf og Finnmark den honnør den fortjener.

Dag 1 – Slaget om Hasfjord

Nær innerst i Hasfjord vendt mot den mektige Tamboren ligger denne underlige hvitsprengte plassen, speilet mot mørke fjell som vokser opp havet og strekker seg med spissefingre mot Norges tak.  Denne plassen som 4. oktober 2019 vil gå inn i historien og vil bli husket som «slaget ved Hasfjord».

Symbolikken lå over fjorden som lett gråhvit frostrøyk når 12 menn i sin beste alder satte seg rundt eikebordet, og det som lett kunne bli det siste måltid for minst en av dem. Høne var det nok av.  Bevæpnet med Burgund og Bayer skulle slaget utkjempes til en stod igjen. «Årsmøte» sa en, «ja» sa en annen. Folk svettet, folk stirret og muskler ble strammet.  «Slivovitsj?», sa Ørnulf. Så ble det mørkt.

Mange tror Brasma (Even) ble valgt til President.

Dag 2 – En ny dag gryr

Utfallet av slaget var i beste fall uklart, men at noen kom heldigere ut av det enn andre, var ikke særlig tvilsomt. Forholdene i sjøen var upåklagelige og kveitedriftene ble satt i gang på relativt grunt vann. Folk kjørte med litt forskjellige utstyr. Men det var Mort sin komboteknikk med bom og slep etter flyndre/kveite som skulle vise seg å være giftigst. Hele 9 kveiter første dag på bom og slep, men få over minstemålet, slik at alle 9 fikk muligheten igjen. Kveitene ble tatt fra 6 meter og ned til hele 70 meters dyp, hvem hadde trodd? Det var noe sjø, slik at enkelte måtte trekke seg tilbake fra sjøen for å slikke sårene.

Dag 3 – Kveite

Sola sto opp også tredje dag, og utrolig nok var man klare allerede fra tidlig morning. Kveitefeberen var ikke stilnet og nok en dag ble viet til dette form for fiske. I Meltefjorden – en fjord hvor det ser ut som mennesker drar for å dø – viste seg fra sin aller beste side. Lite visste vi om at Meltefjorden hadde eget poststempel og var en gang i tiden bosetting for 50 mennesker og hadde eget fiskemottak. Meltefjorden leverte turens største kveite med en fisk på 16,8 kg, helt greitt. Andre er mer sjøvante enn andre, og flere hadde utfordringer med og krysse meltefjordodden inn mot Kipparfjorden, men det ble gjort. Selv om det var helt unødvendig når det var så bra og fiske i Meltefjorden. Der fikk vi nesten ingenting.

Dag 4 – perfekte forhold

Dag 4, og siste hele fiskedag skulle levere en dag uten en eneste vindpust. Mange mener at Stjerneøya er en utrolig bra plass. Dette medfører at de som fisker ved Stjerneøya passerer de som fisker ved Sørøya midtfjords i håp om bedre jaktmarker på andre siden av fjorden. Dersom noen noen gang skal skrive en doktoravhandling om prinsippet om at gresset er grønnere på andre siden gjerdet (fjorden), da er dette casen som alle metoder og hypoteser bør ta utgangspunkt i. Naturligvis fikk de som dro til Stjerneøya ingenting. Vi andre benyttet muligheten til å fiske på dypet, der hvor all den spennende fisken er. Vi lå på vi 290 meter, vi gutta boys og ventet på godnappet. Brasma, sjølvaste Presidenten valgt på dag 1 (tror vi) hadde god følinga med storskata – dessverre satt den ikke. Vi andre fikk brosme, selv ikke 25 meter langt rigg med 2/0 kroker og reke ga isgalt eller andre spennende arter. Utrolig nok. Men herregud og spennende da!

Dag 5 – avreise

Avreisedagen er som vanlig fylt med tomhet. Tomheten over at man ikke ble en dag ekstra. Den ekstra dagen man alltid prater om. Den ekstra dagen man alltid skulle hatt etter jakten på storspetta, den ekstra dagen man trengte for å fange isgalten. Den ekstra dagen vi snakket om vi skulle bestille etter forrige tur. Den ekstra dagen som ikke ble bestilt. På tross av det, har det utviklet seg en fin tradisjon med rengjøring av hytte etterfulgt av en burger på hotellet og utveksling av varme klemmer mellom menn som har vært ute en vinternatt før.

Jeg liker det.