Lygnin 2020

Vinterne i Trøndelag dreier seg mye om Ã¥ vente pÃ¥ kulda, den kulda som fÃ¥r saltvannet til Ã¥ fryse til is. SÃ¥ ogsÃ¥ i Ã¥r. Men den lot jammen vente pÃ¥ seg. Skulle tro at ett eller annet holder pÃ¥ skje med klimaet her til lands. Fisket var dog bedre enn i fjor (Ref. uposta «rapport» fra i fjor, legges som en comment pga lavt skrivemessig nivÃ¥ og svak svak kunstnerisk ide)

Østfoldingane uteble igjen. De har vel endelig lært, alt ornær seg ikke. I Trøndelag har vi mantraet etter salige Nils Eggen: Its hope in the hanging snore. Om ikke snøret henger uti vannet, blir det selvsagt ikke noe fisk. Så når det endelig ble en kuldeperiode, en god uke og en vindfull uke, var det håp. Fylte bilen med fiskeutstyr og unger. Johan og kameraten Karl. 5 minutter før avreise ville lillebror Torstein være med og. Jeg viste ikke med en mine hva jeg tenkte om snowjoggs, overvann og 6 timer på isen.

Vell framme møtte vi Arkhom og guttungen Oliver, heldigvis. For isen var ikke mer enn akkurat på den sikre siden. Ca 10 cm hele veien. Sjekka ikke, men isen dekket faktisk helt over fjorden. Litt greit at en voksen til var i nærheten. Akkurat som de siste årene fantes det ikke spor av mennesker utpå der. Men overvann var det. Torstein var våt på beina før vi hadde kommet oss helt utpå.

Jeg er en smarting. Så et ekstra par snowjoggs var med, og utpå isen var det ikke mer enn et par cm overvann.

Hull ble boret, stenger ble rigget, til slutt fikk jeg ut noen stenger selv og. Rakk ikke annet en bunnmeite, det var stadige rop om assistanse rundt på isen. Karl viste seg som en stayer med stanga, med en godt utviklet iver. En alarm på snøret gjorde også sitt. Han fikk også betalt med småhvitting og en pigghå på rundt 4 kilo.

Torstein surra mest rundt og borret hull her og der og bygde slapshauger, i tillegg til den sedvanlige løpinga i slaps. Johan fant seg fort til rette i en meitestol, og ble sittende noen timer, uten knapt å bevege seg. Ble litt mer fart i ham når Karl begynte å få fisk. Han fikk noen hyser selv.

Pigghåen ble gjennomgangsmelodien. Mange og store. MEN det er håp i hengende snørr, for jaggu faan gikk det på ei lita skate også. Ca 2 kilo. Umerka. Stygg kroking gjorde valget lett. Den skulle spises.

Vi var utpå der i omtrent 6 timer. Hjemme igjen i ti-draget. Guttane sovna søtt i bilen hjemover.

I all litteratur om skata står det at den må renses kjapt for å ikke få ammoniakksmak. Det står også at skinnet må flåes av, men om flåing gis det ingen begrunnelse. Så jeg valgte å ta sjansen på ikke-flåing, da 2 kilo skate er tynne greier. Det viste seg at det er lurt å flå av skinnet. Fisken smakte emment, knapt menneskemat dessverre. Her skal jeg være langt nøyere neste gang. Når det er sagt, er jeg nøyere med rensinga enn grevlingslakteren fra Wuhan.

Tsjalla bais

4 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • Brasmamars 18, 2020 kl 17:23
      Forfatter

    (Skrevet etter en virkelig dårlig Lygnintur i fjor (Red. anm.))

    Fiske på Lygnin er ikke som før.
    Det sa den siste, ville Mohikaner.

    DEN SISTE MOHIKANER
    Cover: Arne Bendiksen
    Isen l̴g Рsom ett sted
    hvor man kun – hadde fred
    men s̴ kom Рhvite mann
    med kultur – og fiskestang!
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Fiske pÃ¥ Lygnin er ikke som før.’

    Han ble sint – og fòr hjem,
    gravde fiske-boksen frem.
    Men hans squaw – ropte vred
    ta den med – og ro deg ned!
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Fiske pÃ¥ Lygnin er ikke som før.’

    Høyt han skrek – skatekrek
    ‘du skal opp – pÃ¥ mitt land!’
    Men da – kom det opp
    sypike – og strømsild!
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Fiske pÃ¥ Lygnin er ikke som før.’
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Strømsilda veid 40 gram, sypika 25.’

    (Prærie tog – spydde damp
    da han kom – ville kamp.
    Hvite mann – sa sÃ¥nt humør
    du blir bra – konduktør!
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Ville vesten er ikke som før.’
    Da sa den tapre siste mohikaner:
    ‘Ville vesten er ikke som før.’
    ‘Ville vesten er ikke som … tidligere.’)

    • Fliramars 18, 2020 kl 18:58

    Takk ska du ha!! Etterlengtet lesning, ogsÃ¥ kommentaren – det blir vel en hit 🙂

    • Brasmamars 20, 2020 kl 11:42

    Oj. Glemte et veldig interessant funn. Slimålen var så godt som fraværende i år. Tydelig at høyt fiskepress gir slimålen litt å tygge på. Og motsatt.

    • Lusuermars 20, 2020 kl 14:38

    Den sangen skal joooome på neste samling. Godt å se presidenten er i støtet. Og d med unger! Neste gang kan man jo prøve å speke skatevinger. Ser for meg det er nydelig.

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.