Det påtvungne fisket en onsdagsmårra.

Jeg vil ikke si at brakkesjuka var eller er nærliggende. Men en er ikke tung og be når din bedre halvdel spør om du kan dra å fiske. Hun trengte noen usløyde fisk som studentene hennes på UiT kunne dissekere for å se på anatomien. Tror ikke spørsmålet var ferdig stilt før jeg var på vei oppover dalen. 

Planen var kilden til hjemmeelva. Leirbotnvann. Enkelt og fint. 150 m å gå. Sola steika og stol ble rigga med termos. I sekken hadde jeg hjembakt brød med oksetunge en hadde kokt dagen forut. Agnet var en frosset boks med maggot fra året før. Krok med skje og snøre var knapt kommet i bunnen før det ble hektisk aktivitet. Flere ørreter ble kastet på isen. Det vibrerte i lufta.  At de veide mellom 123 og 193 gr hadde null betydning. Instinktet var der og det var det viktigste. Eneste som var noe ulikt norm var at jeg kun fikk ørret på aktivt fiske. Røyene tok på snik. Kunne ikke brydd meg mindre. Jeg kosa meg mens tungtrafikken dundra forbi på E6 ca 75 meter unna.

 

Til innmelding:

Ørret 193 gr

Røye 126 gr

To harer fra 9 og 10 mars. Skutt med 223.rem på ca 110 m. Hode og lungeskudd.

2 comments

    • Buk on March 25, 2020 at 19:55

    Oh jess! Så har Kapteinens snor blitt trukket ut og det seige maskineriet er i gang. Dette lover godt!

    • Brasma on March 26, 2020 at 13:08

    Det begynner å demre av vår i nord. Liker spesielt den subtile måten din bedre halvdel sier at hun trenger en liten pause på.

Gi en kommentar

Your email address will not be published.