Påsadøgn

Posedøgn eller påsadøgn, meningene er mange og sterke. Dette er et vidt og dypt sakskompleks, som vi ikke skal kikke nærmere på i denne omgangen.

Påsadøgn ble en greie utover på 2000tallet. Flere hadde fått fast følge, og det var liksom ikke like artig å skryte av antall tete- a-tetes lengre. Så ble det heller: Hvor mange påsadøgn har du? Jo flere døgn jo høyere kred. Alle vet at det å sove i påsa er et adelsmerke.

Påsadøgn har aldri blitt noen stor konkurranse, mer som noe en prater i 2 minutter om, før man begynner å prate om Korona eller Trump igjen. Jeg hadde årets førset påsadøgn i pinsehelga, en god start mtp at det er i sommerferien jeg har mine overnattinger og det tradisjonelt blir mellom 5 og 7 av dem.

Gisle og jeg har prata en del om steinbitten vi tror finnes på midtfjordsgrunna. Vi prøvde noen mislykka timer i påska, men var ikke fornøyd med innsatsen som ble lagt ned da. Vi hadde lyst til å prøve med garn utpå der, bare for å se at den finnes. For å få til det krever det mye båtkjøring. Alt for mye. Men om man sover over utpå grunna løser det problemet seg. I helga var det meldt nede i 3 sekundmeter ved Tautra fyr, nesten vindstille. Fine forhold.

Ut lørdagkveld, med garn og Gisles hjemmesnekra line. Uti med det, før vi fiska litt i djupskrenter etter lysing. Ingen lysing, men brosme, lange og torsk i størrelse: grei matfisk. Så opp på grunna igjen (Grunna er egentlig et kjempestort, grunt område med med dybder mellom 8 og 100 meter), uti med dregg, fiske litt hyse, hvitting og torsk, drikke en øl. Gisle skulle sove i kahytta, jeg hadde med hengekøye. Noen av de jeg bor sammen med lo av ideen med å ha med hengekøye; -ikke plass, ble det sagt, -altfor lavt og kort, ble det humret. Dem om det. Hengekøya fikk plass, og jeg kunne krype nedi påsan ved 02.30 tida. Hengende gode 2 cm over dørken. Allerede 03.30 var man i søvn, etter endel justeringer. Hengekøyer svinger flott på seg som følge av overraskende og økende bølgehøyde, noe som er fint, men ikke når det trangt. Da blir det dunking i kasser, kanter og rælinger.

07.00 var det bråvåkning. Gisle kjørt stor fisk. Han hadde merket godt den økende bølgehøyden nede i bauen. Med enkeltskrog blir det et jævla leven nedi der. Og hadde gitt opp soving. Torsk igjen.

Selv med nokså lite vind, ca 6 sekundmeter (yr.no leverte ikke helt) var bølgehøyden på grunna langt større enn forventa. Og såpass krappe at fiskinga ble vanskelig. Vi måtte være inne til kl 11.30 i anledning oldemor Gudruns 90 årsdag, i Selbu. Så vi gikk for line og garn umiddelbart etter ankerhevinga. På lina hang det trollkrabber, hvitting, og på en av de siste krokene, steinbitt. Ca kiloen. Skikkelig opptur, lell om liten. Garnet, som vi hadde satt noen nautiske mil nordafor, på en større flate med ca 20 meters vann, hadde vi nå voldsom tro på. Nedturen ble deretter. 13 stor havmus og en megastor pigghå. Et slags bruskfiskeldorado.

Mange spør om hva som er et godkjent påsadøgn. Mange diskusjoner har endt med slagsmål om akkurat dette, men det jeg bruker som utgangspunkt er; Du må overnatte i sovepose (selvsagt) på maks en syltynn skumgummimadrass eller noe oppblåsbart noe, under nokså kummerlige forhold. Du får altså ikke godkjent døgn i ei hytte, på en seng. Telt, dårlig egnet båt, hengekøye i naturen, åpen himmel, uteløe eller baki en bil, blir altså regnet som gullstandarden her.

2 comments

    • Mort on June 4, 2020 at 10:32

    Jeg husker faktisk påsadøgn. Helt glemt hvor viktig det er. Det skiller jo klinten fra hveten! Jeg skal ihvertfall ikke bli den med minste påsadøgn i meitas i år!

    • Buk on June 13, 2020 at 10:48

    Påsadøgn er viktig! Man bør minst opp i tosifra ila året. Godt satsa E-bow! Høy å se også at G-bone holder koken!

Gi en kommentar

Your email address will not be published.