Havål, havets anaconda

Det å få en havål på kroken, har på sett og vis vært en greie som har vært nære å nå opp på bucket-lista, ikke helt opp, men vakende under der. Vi har kanskje snakket om det i 10 år, og det var nære på at det raknet. Men du kan si hva du vil om Toffe og meg. Vi er YOLO.  Onsdag 2. september satte vi oss i bilen med kurs for det glade Sunnmøre med havål for øye.

Vi kom litt før skumring, men hadde som vanlig ikke forberedt tackels med mer, så det ble mørkt før vi var i gang. Det som må sies er at meiteavstanden var helt perfekt. 5 meter fra der vi bodde. Det var fint å få kjenne på kystmeiteutstyret igjen også, det var mildt sagt en stund siden sist. Det nappet umiddelbart på utstyret, men vi fikk det ikke helt til å sitte. Vi var også veldig usikre på hva det var. All intel tydet på at dette kunne være vanskelig å få. Men jaggu klart ikke vi ikke å få en til å sitte og gleden var stor da vi kunne konstatere at det var havål, helt respektable 3.7 kg.

Men det var Toffe som virkelig skulle dra på. Vi hadde MANGE napp, men det var ikke så lett å få de til å sitte, men Toffe kan. Han knallet til på stanga og den var åpenbart større enn min. Og når den nærmet seg kunne vi konstatere at den var svær. Fy, faen. Det var regelrett en anaconda, selv karpehåven ble for liten, vi hadde ikke sjans til å få den opp i, men etter mye kløning og tulling klarte vi å få den opp på land. 13,3 kg!

Vi hadde egentlig tenkt til å pushe hele natta, men det trengte vi ikke. Nå var havålen allerede fikset og vi kunne fokusere helhjertet på skolest.

Opplegget var perfekt. Like borte i hjørnet stod båten klar. Fiske etter skolest på dagen og havål på kvelden. Det er 24/7 med fiske. Aldri pause. Perfekt. Vi dro ut på fjorden og fine forhold var det, men det er tungt å fiske på 200-400 meter, og dypt var det overalt. Vi prøvde oss litt overalt for å finne ut noen plasser. Vi fant en plass litt nærme land og senket tacklene med småkrok ned på bunn – sånn ca 180 meter – så satt det på stanga til toffe og det var en fin fisk. Overraskelsen var stor da blålanga gled inn mot båten. Litt koking og hoing, før vi kunne konstatere en fin, fin blålange på 7.1 kg. Vi gjorde hva vi kunne for den, men det var vanskelig.

En aldri så liten begivenhet, var at vi så makrellstørje som hoppet godt klar av vannet. Det var gøy. Vi var tilbake på hytta igjen i tid for havålfiske. Og nok en gang var det helt sinnsykt med napping fra havålen, men det var vanskelig å få den til å sitte. Vi mistet noen ganske store. I tillegg var vi mildt sagt litt ukonsentrerte siden vi hadde fått godt med besøk av en hviterusser, gjentatte ganger. Det forklarer nok litt. Uansett, også denne kvelden kunne jeg konstatere en rakker av en havål på 5,9 kg.

Vi ga oss i rimelig tid, vi var tross alt rimelig fornøyde.

Neste morgen var det ut på sjøen igjen. Vi var ikke så heldig med været og måtte legge oss i bukta etter litt flyndremeite. Det var overraskende mye arter å få, den kanskje mest overraskende var denne blekkspruten som toffe nappet opp:

En mulighet som vi så som sannsynlig var glassvar og det meitet vi ganske målrettet etter. Etter mange resultatløse drift var det på tide å avslutte driftet på ca 100 meter. Og hva hang på kroken til undertegnede? Glassvar på 280 gram. En kjempefangst, som jeg ikke ante var på kroken. Nice!

På kvelden var vi ute og meitet havål igjen, men da var det vesentlig tregere, av en eller annen grunn. Vi drakk vin og spiste ost, og Toffe fikk to krabber som vi hadde til middag neste dag. Men havål ble det ikke selv om det tok seg opp mot slutten. Vi hadde flere napp og mistet en god del fisk, men opp ville de ikke denne kvelden.

Den siste dagen var mye av det samme. På begynnelse av dagen fikk vi fisket noen plasser vi hadde tenkt på, men så dro det seg på med vind igjen, og vi driftet rundt i bukta etter glassvar. Toffe var kjempelei seg når han mistet en bitteliten glassvar rett ved båtripa, men han er ikke fyren som gir seg og kunne til slutt posere med denne:

En glassvar på 290 gram! På kvelden fisket vi havål igjen, men makrellen vi hadde igjen var så sykt råtten at det var umulig å få den til å sitte på kroken. Men Toffe fikk en på ca 7-8 kg, som gikk av i overflate, men som vi for så vidt hadde god kontroll på og var enige om at det ikke var så farlig at den gikk. Men skolest ble det ikke. Når det er sagt, så er havål sannsynligvis det råeste jeg har hatt på stanga, ved siden av kveite. Topp opphold, topp stemning og topp fiske. Tre nye arter og MR i foreningen, det er ikke galt det.

 

7 comments

Skip to comment form

    • Lusuer on September 8, 2020 at 06:14

    Ære være! God gammel meitasrapport. Endelig! Dere er bautaer! Var havålen sprek altså?

    • Lusuer on September 8, 2020 at 06:19

    Nå våkna det endelig en rapport-gnist i meg og!! Å det er ikke Daddy longlegs skyld!

    • Pero on September 8, 2020 at 07:04

    Herlig!! Grattis så møe med imponerende gutsing og uttelling!!! Masse kred!!

    • Toffe on September 8, 2020 at 11:20

    Bra rapport Einar, akkurat som det var – helt konge. Kan legge til at det var artsrikt når vi ikke gikk målrettet etter skolest, det blir jo lite bifangst på 300 meter. Vi fikk også makrell, lusuer, lange, brosme, hvitting, sypike, og sandflyndre – jevnt og trutt.

    • Toffe on September 8, 2020 at 11:22

    Det merkverdige med havålen er at den er god til å holde seg fast i steinura med halen, så den må kjøres knallhardt fra første sekund. Når den kommer til overflata er den også overraskende god til å snurre enormt fort rundt seg selv, og til å rygge og sno seg – så det var et kjør fra bunn til topp. På andre plass på min liste over krevende fisk – etter kveita.

    • Pero on September 20, 2020 at 19:00

    Herlig gutsa, dere er bare råe!!!

    • Pero on September 20, 2020 at 19:02

    Stenger brukte dere??

Gi en kommentar

Your email address will not be published.