Dagen da polakkene dro.

Årets første isfisketur gikk til Floa.

Vi børstet av støv fra isfiskeutstyret og pakket bilen midt på dagen når solen stod som høyest.
Turen gikk rett ned til Floa, her satt det allerede 7-8 personer og etter samtaler med noen fikk vi registrert at det var våre kjære kollegaer from the far east. Det var laber stemning i leieren og det viste seg at dem ikke fått fisk på flere dager.

Kvikke som vi er tenkte vi frem til en ny, mye bedre, plan. Vi skulle kjøre lenger opp i elva å fiske i Seutelva der hvor fisken står.
Sagt og gjort, vi fikk kommet oss ut på isen, for sikkerhets skyld hadde vi tau og boret oss frem hver 5 meter.
Etter komplett risikovurdering kom vi frem til at det skulle være god fiskeplass.

Men når vi senket ned mormyskaen merket vi at det bare var 40cm vann under isen.
Vi testet oss litt rundt men fant ingen dypere plasser.

Etter 30min kom det en eldre herre gående på elva. Vi spurte om hvordan han tørr å gå på elva uten ispigger.
– Alle vet jo at elva bare er en halvmeter dyp. Jeg har gått her siden jeg var guttunge, når en går igjennom er det bare å hoppe opp på isen igjen.

Javel, retrett. Da var det pakke bilen og vi flyttet oss tilbake til Floa.
Vel framme ser vi at våre østeuropeiske venner hadde dratt hjem.

Er det noen som kan fiske så er det polakkene, og når dem drar hjem, ja da er det ikke fisk å få.

1 kommentar

    • Horkenjanuar 16, 2021 kl 20:42

    Dette er storveis, mer!!

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.