Vi hadde ringt til alle fiskebruk mellom Skjervøy i sørvest til Akkarfjord i nordøst. «Levere fesk her? Her?!?» var dacapoet før en heslig latter avsluttet samtalene. Nei denne helsikkes Coviden hadde kødda til det meste for brukene og de sleit med å få fisken transportert sørover.
Tror vi hadde tenkt på det meste. Fra plan A med Hasvik og lille lofoten til en micro mulighet i Kviby som plan G. Det ble tilslutt plan G. Admiralen fra Liland ytre hadde igjen fått seg nytt skip. En «Smartliner 21». En utrolig praktisk båt. Sjøllensende og med god plass. Men som oftest med plan G, oppsto det problemer fort. Vinteren lå fortsatt over oss og ikke en eneste båtrampe var brøyta. Etter utrolig mye frem og tilbake, mails og telefoner fant vi tilslutt en. Talvik.
Men her er is og vi spinner med pickupen, båten er for tung og det er null grep. I det vi står å klør oss i hodet og har egentlig avgjort at det ikke blir noe fiske i år, ser vi han. På hjørnet av solarpumpa står det en skikkelse. En liten tettvokst kar. Ikke større enn en velvoksen kattemons på to bein. På ca 20 meter høres en merkelig stemme: «Dæm fikk vesst 1000 kg på garn i Finnegga i går». Vi ser på hverandre. Så ser vi mot skikkelsen igjen. Han er borte. Uten å rekke å diskutere hva som egentlig skjedde setter vi oss i bilen igjen å sklir mot sjøen. Båten glir pent ut og i lavgir kommer vi oss opp med tom henger.
Vi krysser skrått over mot Altnes og Finnegga. Jaggu.. Blåsene lyser i mot oss. 6-8 stk. Ingen båter og ikke noe å se på loddet. Men et lite t-lys, i en vinterstorm, av håp blir tent. Vi tjuvlåner en båtplass på Storekorsnes og kjører hjem til kapteinen. Ingen sier så mye, men håpet er i bevegelse.
Neste dag er der. Yr sine 4-6 ms er nok mer 9-11. Vi bakker mot Skillefjorden, som e nærast. Der begynner vi på ca 140 meters dyp. En voldsom avdrift. Lite skjer, men vi driver i god retning opp mot skillefjordkjeften på 100-80 muh.
Plutselig smeller det fra Admiralen. «Bunn»? Neida. Der er liv i enden av snøret. Noe tungt. Opp kommer det 3 smellfeite skrei i vektklassen 5-12 kg. Vi ser på hverandre med tårer i øynene. Det som skjer videre huskes kun i bruddstykker og delvis. I det vi treffer bunnen er makkånglene overfalt av fisk. Det går i ett. Fisk på hvert et nedslepp. Og stor fisk! Admiralen og Kapteinen er i sitt ess. Juksahjulene freser så gnistfåkket står. Det bløgges over en lav sko og sløyes over en høy. Vi sjangler i seng to kvelder på rad. Det er ettermiddagsbettet som er bra så vi bruker morgenen på å prekevere. Kokfisk, filet og boknafisk. Telefonen er rødglødene. Folk skal ha fisk.
Hele 350 kg sløyd torsk uten hodet blir prekevert disse dagene. Vi ligger på Skillefjorden alene. Ikke et bruk og ikke en annen båt. Det er nesten ikke til å tro at man kan oppleve slikt et fiske her inne. Og alt blir solgt, vi ga oss faktisk for tidlig.
Havna i Kviby er brøyta og vi henter bil med henger. I solnedgangen den siste dagen tar vi opp båten. Det går som en lek. Bak nausthjørnet står en skikkelse å ser etter oss når vi forlater. Det er Marmælen som har vært med oss.
7 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Steike rått fiske!! Mega godt hall?? Herlig rapport og skildring av stemningen, mest som en var der selv. Takker!!
Jaaa. Historier om fangst i et værhardt landskap, med hardbarkede karer, er nydelig lesing. Takk
Dette er storveis Kaptein! Snakk om toppa lag både på feltet, i prekkeveringsbua og på skriblerier i etterkant. Også Marmælen da, lille luringen. Er den i slekt med pungmåren undres folk?
https://www.fortellerkunstner.no/marmaelen-varsler-uvaer-79/
Marmælen e en kar man skal høre på og stelle godt med. Pungmårens, på et vis, merkverdige alter ego.
Havets menn
Gjør det igjen
Både med bruk
og penn
Det bilde av ChrisJohs er også verdt å applauderer ekstra. Det blir ikke bedre!!
Kongene av havet!