Jeg har brukt endel tid på å fiske sjøørret i mitt liv, jeg har det. Men det har sjeldent vært særlig planmessig, sånn utover at jeg veit hvor den bor og hva den spiser. Men det har da blitt noen fangster her og der lell, det har det. Jada. For den er jo ikke alltid så vanskelig å be opp til dans, selv om den av mange regnes som den deiligste dama i klassen. Men den kan jo være litt sær også da, bare følge etter eller noen ganger gi totalt faan.
Det å fiske skal jo også være avslapning, nyte livet, roe ned pulsen, senke skuldrene. Men trenger det å være en motsetning til å få fisk? Jeg mener nei. De seinere åra har jo tida jeg kan bruke på dette fisket falt betraktelig, jeg skylder på barn, jobb, treneraktiviteter, ølbrygging og mere til, derfor har jeg stadig spissa meg inn på noen teorier for å få mer fisk når jeg først fisker. Og de har funka ja, noe så voldsomt også. Så her kommer i all ydmyket fasit på sjøørretfiske.
- Fisk med rosa reke. Den skal være simpel og liten. Jeg varierte lenge mellom str. 6 og str. 8, nå fisker jeg kun med den minste. Den rosa reka jeg nå fisker med er sluttproduktet av en 15 år lang evolusjon av det jeg kaller Rema-Reka (det enkle er ofte det beste) og består av en cdc-fjær, en lengde langhåra chenille, litt bly og et lag uv-lim over ryggen. Den virker.
- Fisk i pålandsvind, uansett. Her faller ofte endel fluefiskere i fra, for 10-12 msek er i min verden helt nydelig. Derfor går jeg med fluedobba, alt annet blir særs lite effektivt.
- Ikke bry deg om vindretning, månefase, flo/fjære eller napp og nytt sin huggtabell (obs, dette gjelder for min bakgård, spesielt flo/fjære er jo viktig andre steder)
- Fisk på typiske sjøørretplasser. Mudderbunn, leopardbunn, marbakker.
Min sjøørretsesong starter gjerne med noen korte turer i desember eller januar om været er godt. Med godt vær mener jeg mer enn 4 plussgrader og endel vind. På solrike vindstille dager setter jeg meg heller i solveggen med et hjemmebrygg. Har det vært en kald vinter med islagte fjorder holder jeg meg laaangt unna smeltevannet, selv om der er brakkvann. Vannet er varmere lengre ut, alle som har putta en isbit i drinken for å kjøle den ned skjønner såpass. Blåser det fra nordvest, som det oftest gjør her på sydspissen på vinteren, så oppsøker jeg en nordvestvendt plass. Fisken er der og den er i bettet når bølgene gir den trygghet til å gå helt inne i strandkanten og plukke de få byttedyra som finnes midtvinters. Sesongen min avsluttes gjerne i april, og jeg fisker mange av de samme plassene hele veien. En periode i februar/mars kan jeg snike meg inn i brakkvannsfjordene når sola har varmet dem opp, da blir det gjerne børstemarkfest å di. Men jeg fisker fortsatt med rosa reke ja. Den virker.
Ok, er det bare skryt? Ja, kanskje. Men i min verden har de siste to sesongene gitt veldig gode fangster ift antall turer. 2021 ga 38 over og 30 under målet på 11 turer (5 heldags og 6 korte, første tur 27.feb, siste 21.apr. ), største var jo bamsen på 77cm (les mer om den her) men jeg hadde 3 til over halvmeteren og 19 fra 40-49cm. I år blei det 10 turer (5 heldags, 5 korte, første på nyttårsaften, siste 9.apr) med 33 over og 21 under målet. 4 over halvmeteren, 24 mellom 40 og 49cm. Fangstene gjenspeiler på mange måter den sørlandske ørreten: Den er mangetallig, men ikke altfor storvokst.
Så har jo også fluedobba og rosa reke vist seg effektivt på både sjøørret og fremmedarten kuppellaks i Troms og Finnmark midtsommers (kommer en egen rapport om dette i løpet av vinteren), samt på noen slengere av noen turer utenfor sesong, dvs mai-november, ja det har sågar også plukka med seg etpar havabbor her sør. Så joda, det virker.
Bilder:
2 kommentarer
Grattis med første innlegg på lenge, og bra tips på veien. Skal binde rosa reke, kjenner jeg. MMGA.
Rosa reke FTW!
Eller dvs, jeg tror jo fortsatt det aller viktigste er å oppsøke vind og dermed fisk i bettet, så vil en ørret i bettet ta alt som kommer foran snuta dens. Men når den rosa reka leverer så voldsomt ser jeg ingen grunn til å bytte den ut.