Den tynne linja

Det har blitt noen vinter-sjøørret i år også ja, januar og februar er nydelige måneder for fangst av sjøørret her sør så lenge det er litt frynsete vær. Jo flere plussgrader jo bedre, men så lenge det er røde tall og vind fra vestkanten er det greit.  Men utover februar kom høytrykket med iskalde netter og vindstille eller trekk fra nordøst og da fant jeg på annet å gjøre. Helt til i dag. En håndballkamp med G12 i Lillesand kl 17 ga åpning for å reise bortover litt før og slenge med fluedobba. Det var tross alt meldt bortimot tosifra plussgrader og etpar sekundmeter fra sør. Over frokosten fant jeg en spennende plass på flyfoto og litt over 12 var jeg framme. Aldri vært der før, aldri hørt om andre som har vært der, men flyfoto juger aldri: Her måtte det være bra. Overraskelsen var derfor stor når jeg kasta konsentrert og systematisk over en flott liten bukt og deretter et nydelig marbakkestrekk uten så mye som et lugg. Riktignok var vannet fryktelig kaldt inni fjorden der (en lokal jeg møtte seinere kunne melde at isen lå for bare noen dager siden) og vinden glimret med sitt fravær, men på så klassiske strekk pleier da hvertfall minst en undermåls å hilse på for skams skyld. Kan hende jeg er bortskjemt, men et drøyt kvarter uten å kjenne noenting tærer på psyken. Og da kommer den tynne linja mellom fiasko og suksess i spill her. Jeg vurderte hardt å sveive opp, komme meg til bilen og skifte plass. Bilen er tross alt sjøørretfiskerens beste venn, ikke nødvendig å stå å trykke på steder der fisken ikke er bitevillig. Men så valgte jeg nærmest på trass å gå strekket helt til endes, til dit marbakken møtte et grunt muddersund mellom en øy og land. Akkurat i overgangen fra det dypere vannet utenfor marbakken til det grunne sundet nappa det. Skikkelig masse smålugging under hele innsveivinga, ganske likt småsei egentlig, men de pleier da å feste seg på den lille rosa reka på spinnstoppa? Og neste kastet avslørte at det var sjøørret ja. Ikke den største, noen cm over målet er budet, men det falt av i et akrobatisk luftsprang rett før håving. Men her var det jaffal fisk og den neste drøye halve timen fikk jeg fem i håven (36-41 cm = 5-7hg) og hadde massevis av napp og hugg som ikke satt. Jeg varierte hastighet og dybde i innsveivinga, og alt virka. Men så var det over like plutselig som det hadde starta. Svømte stimen avsted? Eller var de der fortsatt, men skrudde av bettet? Ikke veit jeg, men der har vi den tynne linja altså. Hadde jeg gitt meg et kast før og gått til bilen hadde jeg vært fiskelaus og driti ut, men det ene ekstra kastet på enden av strekket blei til fem fisk i håven, en mista og masse napping i et staka kjør. Og det på en plass jeg random plukka fra flyfoto. Gøy når det lykkes, men det er kort vei fra helt til narr. Og det er egentlig sjøørretfiske oppsummert, takk for meg.

 

 

3 kommentarer

    • Brasmamars 21, 2023 kl 19:45

    Fin innsats.
    Imponeranes å bare komme seg til linja synes jeg.

    • Horkenmars 22, 2023 kl 15:05

    Takk, takk. Godt å jobbe litt for det innimellom.

    • Bukapril 16, 2023 kl 16:58

    Konge Lan!

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.