Den 27. mai gikk turen til Fisebumoloen med håp om var i alle fasonger. Akkar, reke, sild og makrell var med. Selv om plassen unektelig er frekk, var fisket bare dritt. Et napp på surfstengene. Vi forsøkte også litt lett meite inntil land som resulterte i 3 berggylter godt under gjeldende meitasrekord. Meitas-jenta Merete tok to smålyr (100 gram) og en sei på samme størrelse på sluk. Og det var det. Med andre ord ikke mye å skrive hjem om. Fisebu….

Magne Storstein, et potensielt meitas-medlem, har en bekjent som kan leie ut et hus med båt et stykke ut i Altafjorden. Eiendommen ligger visst i nærheten av en god kveitemeiteplass, i tillegg er det jo absolutt muligheter for diverse andre nydelige meiterekorder. Er det noen som er interessert i en tungmeitetur? I så fall når og hvor lenge?

Ute på plassen kl.05.00, fint bett. To tette stam på max 300 gram på morgenkvisten. Resten er en kort historie. Stam på 100, småmort og ei sjebbe. Æsj og mye smånapp, meit you laiter.

17-19 mai oppholdt President Thorin, “Asp” Midttun og “Hork” Holtan seg på drømmeøya Svenner. Kort oppsummert: Været hindret oss fra de enorme fangstene, men likevel ble det 44 fisk fordelt på 6 arter, deriblant 4 nye Meitas-rekorder.

Lengre oppsummering følger:

Været var med oss ved ankomst den 17. og Lyrhylla, Nordbukta og Strømsundet ble besøkt. Lyrhylla var på det jevne, Nordbukta overrasket positivt og Strømsundet skuffet skikkelig. Lyrhylla ga Even ny Meitas-rekord på lyr med et sild og dobbe-fiska eksemplar på 1240g. Ellers ble det bergnebb- og berggylterekorder som ble slettet seinere på turen, samt noen småtorsk og etpar knurr rundt 300g. En finfin start og ennå hadde vi såvidt begynt!

Lyrhylla, som seg hør og bør!

Etter lunsj bar det ut på odden i Nordbukta, med noe vi følte var et berettiget håp om udda flatfisk etter Einars fangst flere år tilbake. Flatfisken uteblei desverre, men Holtan dro opp to flotte blåstål på rappen, den største på 460g. Ny rekord! Dessuten var knurren tilstede også her, mens Midttun mistet en kjempefisk som rett og slett røyk tvert av. Hva kan det ha vært? Et slags plaster på såret fikk Midttun da han ikke lenge etter dro opp turens største torsk, en fin middagspine på ca 1,6kg. Ellers blei berggylte-rekorden hevet nok etpar knepp, til 890g, men større skulle den bli!

I bakgrunnen på første bildet kjører Midttun kjempefisken som forsvant, på blåstålrekordbildet i midten har den ryki, til sist 17.mai middagen han fanget etterpå.

Kveldsøkta ble lagt til Strømsundet, men utenom noen smågylter og småtorsk, samt minisei som ikke ville bite, er det bare Evens rekordgylte på 1260g som er det eneste verdt å melde hjem om. Skuffende!
  Marinegast Thorin med en finfin gylte. Merk strømmen i sundet.

18. mai kom møkkaværet i form av regn og sønnakuling, og strengt tatt burde vi lukta lunta når de eneste andre båtene på øya, to store seilbåter, dro på morrakvisten. Men vi var der for å fiske, uansett vær. Etter en strabasiøs, men tilnærmet fiskeløs tur til Knerten nord for Lyrhylla på morran begynte været virkelig å gjøre seg gjeldende. En kjapp mikromeitetur i Nordbukta var alt været tillot, dog med ny bergnebbrekord på Even; 56g.

Etter dette var det konstant gul alarm, med sønnakuling opp mot 15 m/s og bølger på 2-3 meter. Teltet holdt, men det var nok på nippet. Vi pakket sakene på kvelden i tilfelle det løyet litt i løpet av natta, og da sjansen bøy seg på morran den 19. dro vi sporenstreks hjemover. Nydelig sjømannsskap av Kaptein Midttun førte oss vel i havn, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Teltet i bra vær og desto dårligere vær.

I år var dagene etter 17. mai satt av til meitefiske i Fredrikstad, som en skikkelig feiring av frigjøringsdagen. Med nasjonalfølelse langt opp i halsen og med meitemot satt vi avgårde til stamplassen. Den skulle tas og den skulle være stor. 06.00 var vi på plass. Det var høy elv mye vann og strøm, med andre ord vanskelige forhold. Jon fikk en stam, men ikke store karen. Mye smånapping, men det var vanskelig. Plutselig satt en fin pinne. Den var stor og det var gjedde. Fine 4020 gram bånnmeitet på reke, en interessant fangst. Resten av dagen er en kort historie. Jevnt dårlig, største stammen på 800. Vederbuk på 935, noe småfisk. Vi ga oss 23.00. Den 19. var det nye forsøk…. Denne gangen ble det en fin meitas rekord på mort med 170 gram… Jon fikk en stam og undertegnede en grei buk. I morgen er det 20. og nok en sjanse. Dessverre er forholden dårlig, men vi gir oss ikke. Klinten skal skilles fra hveten. Eller sagt med andre ord, slukfiskeren skal skilles fra meitefiskeren…

Planen for helga var en tur til Akersvannet. Rekorder på både gjedde, gjørs, ål og abbor var innen rekkevidde da sutern og chrisa lystig la i vei lørdag morgen. Første stopp på veien var arbeidsplassen til johasa. Ny stang på 12,6 og en nydelig sølvsnelle med baitrunner ble handlet inn. Christian valgte å kjøpe en utrolig frekk froskewobler (meitefiske opp i rumpa mi). Ferden gikk videre mot Akersvannet. Nedturen var enorm da det viste seg at begge båtutleiene var nedlagt grunnet hærværk. Pratet med grunneieren som la all skylda på de jævla utlendingene. Blir trolig bom de neste årene hvor kun de som fisker der mest har nøkkel. Ja ja, nok om det. Neste stopp var Gjennestadvannet. Alt for mye vind, neste stopp Napperudtjønna. Fikk ikke en dritt, dro til Storelv. 

Her viste Sutern hvor utrolig dyktig han er og dunket opp 2 abbor på 200-300 gram og to gjedder på 0,9, 1,4. Den minste gjedda tok på mark, mens den største tok på hel abbor. Mistet også en som var litt større. Christian valgte å fiske med froskewobleren sin som tydelig falt i smak hos gjedda. Først misten han en liten en før et drog på nærmere 3 kilo fulgte frosken uten å ta.

Vi prøvde også en liten tur på søndag. Det resulterete i en gjedde på 1,6 kg og to abbor på 100-250 gram for sutern og en gjedde på snaue halvkiloen for Chrisa. Gjedda til sutern ble angrepet av en mye større gjedde under innsveivingen. Snakker nok rundt 3-4 kilo. Den største gjedda ble desverre tatt på wobler. Beklager så meget, hadde et svakt øyeblikk og fortjener litt pepper for den. En fin tur. Hei og hå. 

Sutern med rekordfisk. Agn og klepp og glede ved storelv

Jon “Sutern” Thorsen og Lars “Hork” Holtan har vært i de Midt-Telemarkske skoger og prøvd fiskeløkka. Første turen gikk til et overbefolka ørret / tryte vann, og vi tenkte at det bare var å hale opp fisk. Dengang ei. Fisken var så liten at det å kroke den ikke var lett. Likevel fikk Jon lirka opp 2 stk, mens Lars lot være å få noe. Fiskemetode: Dobbe og mark.
En vårtjukk “Sutern” med en vårtynn ørret.

To dager etter dro vi opp til et nydelig vann som heter Fagerlitjønn, i følge med et ikke-medlem ved navn Kristian Dahl. I Fagerlitjønn lever småtryta tett, mens de få ørretene som er i vannet ligger mellom 0,5 og 1+kg. Vi har kun stiftet bekjentskap til ørreten under isfiske, men utstyrt med dobbe og mark så vi for oss at detta ville bli suksess. Dengang ei. Resultatet ble med tre småtryter, 2 på Kristian og 1 på Jon. Alle ble tilberedt på bålet etter den gamle “henge-i-flammene-på-en-kvist-metoden”. De smakte fortreffelig! Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
En stolt trytefisker viser fram hvordan fisk skal holdes, og ikke minst; tilberedes!

Vi hadde satt sammen et drømmelag for meitefiske. Presidenten, generalsekretæren og leder for fagutvalget for artsbestemmelse dro på ekspidisjon til Niteelva. Det var ikke mulig og mislykkes. Storstammen skulle tas og småfisken skulle artsbestemmes en gang for alle. Etter noen raske pointere var vi igang. Generalsekretæren åpnet knallsterkt. En fin buk på 1065 gram og en kjapp stam på 500 gram. God stemning. Deretter ble fisket dårligere. Mye smånapping på bunnmeitet reke, men ingenting satt. Frustrasjonen bredte seg i leiren. Vi visste vi hadde mer inne, såklart. Toffe visste råd. Flytebrødet ble satt på. Umiddelbart satt det en fin pinne. Buk på kiloen. Isen var brutt og vi satt i gang med målrettet flytebrød fiske, det aller ypperste av meitefiske. Even fulgt opp med en knallfisk og vi var i gang. Totalt landet vi 15 fisk, hvor 5 var under kiloen…… Det er meitefisket sitt. Ingen rekord på stam, men ny rekord på mort og buk. Mort på 155 gram. Men hvor stor er rekorden på buk og hvem tok den???

Artsbestemmelse er en egen vitenskap. Her kommer noen tips til medlemmene. Stam er lett å kjenne igjen. Den er grov med stor munn, røde finner og gattfinnen vender utover som eneste karpe fisk. Hos sørven er ryggfinnen plassert bak bukfinnen som eneste karpefisk. Hos mort er buk og rygg finne plassert rett over hverandre og har røde øyne. Vederbuken har ikke røde øyne. Det vanskelige er å skille liten gullbust fra liten vederbuk.

Chris og jeg var ute i går ettermiddag for å prøve etter steinbit. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort, igjen. Fisket i 5 timer på drift til det ble mørkt uten en eneste en. Avsluttet sågar med et halsbrekkende stunt som innebar driftfiske i pålandsvind ca 0,5m fra land uten føling med fisk. Bifangstene på turen var derimot ganske bra, fikk tilsammen 6-7 fine torsk og en knurr like under meitasrekorden. Det bør også nevnes at Chris tok de fleste og største fiskene denne turen, med en helt utmerket fangstprosent. Selv fokuserte jeg knallhardt på steinbit og fikk dermed lite bifangst.