Meitepokalen må utdeles i år som vanlig. Det er egentlig Mittis som er hovedansvarlig for dette, men det går som vanlig noe tregt. Et forslag er vel å prøve meite i saltvann, gjerne på litt dypere vann. Enten kan vi tromme sammen de båtene vi har å si oss fornøyd med det. Eller så kan vi leie skipper og skute (han fyren som kjørte oss til svenner). Det koster fort kr. 350. Kom gjerne med andre forslag.

På lørdag kveld tok jeg og ikke-medlemmet Anders Mossing oss en pause fra duejakta for at sistnevnte endelig skulle få seg en suter. Vi kom litt seint på plass, men med halvannen time fiske foran oss regna vi med at dette skulle gå fint! Etter 5min gikk dobba til undertegnede og etter den sprekeste fighten med suter noensinne kunne jeg etter et lite beite lande en fin hannsuter på etsted mellom 1.7-1.8kg. I det jeg fikk på suteren dro Anders opp en abbor på etpar hekto når han skulle flytte dobba si og det ble hans eneste fisk for kvelden. Dermed mangler Anders fortsatt suter, selv om han har prøvd etpar ganger. Som jeg sa til ham: “Selv om jeg sitter med enorme mengder kunnskap om dette fisket, er det tydelig at det ikke når fram til deg!”. Hvorpå Anders repliserte: “Ja, Lars. Du er kongen!”

Etter noen dager på Sørlandet med god mat, Dyreparkbesøk og etpar undermåls sjøørreter i Mandal, var det på tide å sette kursen mot Bø igjen. Siden været var glimrende bestemte jeg meg for å ta et stopp i ett av de to gullfisk/gullvederbuk-vanna ved Kristiansand. Kjent var jeg jo ikke, men etter litt observering av vannene endte jeg i det som går under navnet Gullvederbukvannet, rett og slett fordi det var lettest tilgjengelig. Til tross for navnet er det gullfisk der også, så her kunne alt skje!

Overraskelsen var stor da jeg kom ned til vannet og så store stimer med gullvederbuk i overflata. Disse var riktinok ganske små, men jeg hadde ikke anelse om at det var så mange! Optimistisk og fin pælmet jeg ut noen never mais på et egnet sted, rigga opp en fortynga dobbe med tre maiskorn på kroken og satt meg til å vente. Men ingenting skjedde….. Stimene med mindre fisk holdt seg langt unna, og ingen fisk var å se på swimmen. Desperat kasta jeg dobba ut mot stimene, men de ble bare skremt. Og mens dobba mi var langt til havs, dukka det plutselig opp en større fisk på swimmen. Kokestemning hos Holtan, og uten å skremme fisken for mye klarte jeg å smyge ut dobba på swimmen igjen. Fisken gjorde det eneste rette; sugde i seg mais og krok, spytta det ut og svømte avgårde. D’oh!

Men ikke lenge etter dukka det opp 2 fine fisk på swimmen. Etter å ha trøkt i seg nesten all maisen utenom den som hang på kroken min, begynte jeg å tvile på mine evner som gullgutt. Men da satt den! Dobba begynte å røre forsiktig på seg, før den dro avgårde. Et lett tilslag seinere og jeg stod med en gullvederbuk på kroken! Ingen stor fight, men nervene er alltid på plass når man snakker om nye arter. Resultatet blei en finfin gullvederbuk på 31cm og 400g. 2 timer tok det, men det var verdt hvert sekund!

Det var sommer, det var sol og det var fredag. Generalsekretæren hadde tatt seg fri fra arbeid og det skulle meitas. Meitebjørn var med og det var strålende sol og en flott dag. Hva var vel bedre enn å starte dagen med meite i Dynovika? Vi var på plassen kl. 11.00 og klare for action, med meitemark. Det funket sånn midt på tre. Mort dro noe som kan være en rekordmort, men det må utvalget for artsbestemmelse vurdere. Det var meitebjørn som skulle stjele showet og disket opp med en duppmeitet gjørs på 750 gram, grattis! Generalsekretæren tok en helt grei abbor på bunnmeitet abbor ikke like bra, såklart. Deretter dro turen til Niteelva. Og for å gjøre en lang historie kort, så stjal meitebjørn showet med en fin buk på 1390 på bunnmeitet reke. Men det stoppet ikke der.. Meitebjørn klinte til med en buk på 1450 gram på flytebrød! Mort satt igjen med to buk på rundt 1,2. Mittis dukket opp og endte med håret i postkassa. Meitebjørn vi snakkas! 

Etter et godt fiske i Nord-Norge satt vi kursen for Lierne, hvor vi skulle huke opp med Sutern & Company. Fluestengene var lagt hjemme og det var tid for meite etter stor ørret og røye. Vi rodde flere runder oter for å skaffe litt agnfisk, men bettet var dårlig. Etter noen dager satte vi kursen for nabovannet. Sutern åpnet med en fin fisk på 750 gram og ny meitasrekord! Imidlertid var det suterfruen som skulle ta pokalen med seg hjem. Helt mot slutten av dagen ble det tatt en ørret på hele 1.1 kg, en stor overraskelse for mange og det i det lille vannet. Jammen sa jeg smør! 1.1 kg, vi meitas! 

Min bedre halvdel og undertegnede satte oss inn i audi 80`en med kurs nordover. Vi svingte innom Bodø før vi skulle til Henningsvær. Det var en fantastisk plass, men fiskemessig var jeg ikke så heldig. En fin makrell og en torsk på 1.5 kg er det som bør nevnes.

Imidlertid skulle hellet snu seg når vi kom frem til Lovika i nærheten av Andøya for å avlegge svigerslekta et besøk. Vi dro ut i båt i rimelig tid på morgenen for å ta stor fisken. Min bedre halvdel åpnet ballet med en sei på ca 5 kg etter en sinnsyk fight. Fisken ble tatt på lettspinnstang og 30 grams sluk. Og det ble flere sei, en hel haug mellom 4.5 – 7 kg. Etter at den verste fiskefeberen var stillnet var det tid for å forsøke meite etter storsei. Det var dessverre lite vellykket, siden de tydeligvis ikke lot seg friste av seifilet.

Neste steg var da å forsøke seg på stortorsken ved bunn. Heller ikke dette var videre vellykket, men opp kom en underlig gråsprengt en og en fin fin Uer på 1,1 kg. Høflig applaus rundt i båten og alle var enige om at det var fin meitas rekord. Det var i alle fall uklart for undertegnede om den gråsprengte var lange eller brosme. Sure miner ble til slett spill og den gikk til sløying, og kort tid etter kunne jeg i samarbeid med komiteen for artsbestemmelse konstatere at det faktisk var en brosme. Bitter, bitter Bratteng. Men neste dag skulle vi ut igjen.

Det ble satset knallhardt med seifilet ved bunn og brosme ble det i hopetall. Den største på 2,04 kg. Underlig nok ble det heller ikke noe særlig annet….. Ikke en torsk fikk vi, men bøtter av brosme….. Seien var også mer fraværende. Moro var det likevel og to nye meitasrekorder som er så fortjent. Takk til Nord-Norge for kanskje verdens beste brosmefiske.

Etter en ukes planlegging, innsamling av tips og oppgiring kom endelig lørdag. Dagen da vår nyerværvede kunnskap om fiske etter småflekket rødhai skulle omsettes til praksis. Planen var en hel dag og natts satsing etter den underlige småflekkede. Even, Holtan og jeg møttes kl 14 ved Svelvik for å teste noen plasser, men der var det for mye folk, dog ikke fiskere (de feiret visst Lalla Carlsen dagen, eller noe slikt.) Vi reiste derfor videre. Vel vitende om at haien for det meste er nattaktiv ble tiden brukt til å bli kjent med den nye plassen (som så ut som en svinesti, makan til forsøpling har jeg aldri sett!) Vi diskutere friluftsloven og fisket knurr, hvitting, sandflyndre og småtorsk. Vind og agntjuveri var stadig et problem, noe som kunne tære på tålmodigheten til de fleste. Presidenten reiste hjem rundt sju da fest var prioritet nr en, meite nr to. Etter ytterligere venting, kaffedrikking og diskusjon om tørre boller og listepop, ble det stille. Helt stille. Biltrafikken forsvant, det ble stjerneklart og vinden stilnet. Alt ble perfekt og trua begynte å stige igjen. Etter en ny times venting, klokka var nå nærmere ett, var det endelig fast fisk på mitt snøre. Ikke noe smånapping eller agnstjeling, men et klokkerent kraftig hugg. Kjente med en gang at dette var en tyngre fisk enn de tidligere småhvittingene. Nærmere land ble det også klart at torsk var utelukket siden fisken dro sidelengs i høyt tempo. Fiskefoten begynte å riste og praten gikk i fistel, som seg hør og bør da en praktfull hai seilte sidelengs frem i lyset. Full kokestemning og kaving med håv og tackle om hverandre. Holtan gjorde en perfekt håving og haien var sikret!

Herlige 71 cm og 1170 gram! Etter hva jeg forstår, et meget anstendig eksemplar. Etter obligatoriske jubelscener, high fives og fotosessions ble fisken sluppet ut igjen, i fin form. Den gav oss en æresrunde før den forsvant i dypet. Lars fikk raskt løsnet virrvarret av sener rundt oss og kastet ut nytt agn. Selv rakk jeg ikke å snu meg før Lars hadde fast fisk. Litt mer usikker på arten denne gangen siden den var mindre, men inntil land skjenet fisken til sidene og vi visste en ny hai var på kroken. 610 gram flott fisk! Ny jubel, high five og fotosession før også denne ble sluppet.

Nå fikk jeg agnet først uti, og det tok denne gang 3-5 minutter før et nytt hugg. Nok en fisk med god motstand! Denne veide 1050 gram.

Etter denne fisken stilnet haibettet og hvittingen kom tilbake. Vi forsøkte en halv time til, men haien var borte. Godt fornøyde pakket vi og vendte nesa hjemover etter en fantastisk fisketur hvor alt klaffet, fra planlegging til praksis.

Petter har nå tatt seg tid til å lage en strålende ny header for oss. Evt innspill kan rettes til Generalsekretæren, som vil forøvrig benytte muligheten til å si at Petter er kjempetøff og dersom han hadde begynt med meiting ville han nok vært mye bedre enn alle oss andre!

Dersom noen trenger logoen til andre sider (to forskjellige størrelser), den kan også fåes i vektor (.eps) dersom vi vil trykke den på caps eller noe.