Generalsekretæren hadde satt av hele lørdag 22. september til karpefiske. Flira hadde allerede dratt to og karpefeberen hadde tatt fullstendig overhånd for mitt vedkommende. En hel vinter i møte uten å ha kjent karpa, det var mer enn jeg kunne bære. Kl. 10.00 var Meitebjørn, Karpetor og Generalsekretæren på plass ved vannet. 3 kg stinky Boilies hadde gjort underverker med selvtilliten. Vi hadde 7 stenger i vannet og vi hadde klokketro. Det var velkjent for oss alle at sesongen var på hell, men vi skulle stå løpet ut.

Vi hadde ikke mer en kastet ut stengene før det smalt på stanga til karpetor. Midt ut på i ingenmannsland, en kjempestart og full koking på bredden. Karpetor, rutinert som han er, hadde imidlertid full kontroll og kunne lande ei karpe på 2,88 kg. Ny meitasrekord. Etter dette hadde vi flere “runs”, men kunne ikke få dem til å sitte. Rundt kl. 14.00 var det Generalsekretærens tur og kunne etter en knallfin fight lande en karpe på 2.26. Så sinnsykt fortjent og en byrde ble tatt av skuldrene. Nå kunne vintern komme. Men vi ga oss ikke. Vi presset på og det ga resultater. Karpetor kunne rundt kl. 16.00 lande nok ei karpe på 2.25 kg.

Kl. 18.00 ga Karpetor seg, men Meitebjørn og Generalsekretæren ble sittende. Det ga resultater, like før 19.00 kunne undertegnede lande ei karpe på 2.10. Topp stoff. Vi ble helt til 20.15, men kjente ingenting.

Det hører vel med til historien å nevne at det ble tatt utrolig mengder solabbor og mikrosuter. Vi møtte også hr. iversen fra NCS som tok ei karpe på 5.3 kg i det forbudte vann. Et hyggelig bekjentskap som også resulterte i en rekke tips og popupboilies. Iversen kunne informere om at karpesesongen varte en stund ut i oktober. Er det noen andre som føler karpepresset så haster det litt før vinteren…. Ellers så fikk vi en melding fra Lars “aspen” som hadde vært på jentetur og skutt småfugl. Jeg skal si vi fikk en god latter! Snakk om prioritering..  

For å gjøre en kort historie lang, så var jeg og Chris ute og meitet på lørdag. Henholdsvis på langø og bogen. Vi fikk svært lite å skrive hjem om. Turens desiderte høydepunnkt, var når vi møtte en liten gutt på brygga. Han uttalte “at han var verdens heldigste gutt, fordi han bodde så nærme Bugårdsdammen”. Ikke dårlig, men nok om det.

Etter et begredelig fiske på lørdag, dro Flira og Generalsekretæren innover til Oslo for å prøve karpa. Vi visste hvor dette sagnomsuste karpevannet lå og det var bare å prøve seg. Toffe hadde laga knallfine Tutti – frutti bolillies og stemninga var bra. Vi rigget oss til og forsøkte oss først på den artige krabaten solabbor. Det visste seg å være helt utrolig lett og vi fisket kanskje 10 stk før vi gav oss. Toffe fikk størst….

Deretter rigget vi til Karpestengene og forventningene var stor i drittværet. Kl. 1850 hadde Generalsekretæren et forsiktig run på stanga. Stemningen var høy og spenningen intens. Kl. 19.30 var det Flira sin tur. Det banket på stanga og det var like før hele stasen gikk på vannet. Hurra, hurra på bredden og opp kom ei fin, fin karpe på 2,51 kg. Karpetor var et faktum, og han skulle ikke gi seg med det. Om lag kl 20.30 ulet det i stanga og fisken dro ut 10 – 15 m sene. Karpetor banka til og etter en sinnsyk fight kunne han dra opp ei ny karpe på 2,16. En sykt vellykka tur og på hjemmelaga boilies. Vi meitas! 

Selv om ikke-medlemmet Anders Mossing ikke har vært helt på nett når det kommer til suterfiske, har ryktene om hans egenskaper som ørekytefisker nådd helt til Bø. Derfor var jeg ikke vanskelig å be når han inviterte til en helg på Rjukan bestående av fiske etter ørekyte på 10g+, samt jakt etter kråkefugl på den lokale søppelplassen. Jakta var fin, men kytefisket var det desiderte høydepunktet på turen!

”Det ærlige skiltet” og dammen som huser store ørekyter! Rekordfisken ligger øverst til høyre, Mossings største øverst til venstre.

I to små dammer, som egentlig er avsnøringer av Måna, hadde Anders tidligere i sommer dratt opp flere kyter som runda 10g, med den største på 11,99g. Derfor var forventningene store da vi rigga opp stengene med 20-krok, et enkelt splitthagl 5 cm over kroken, og små biter av mark som agn. Det tok 12sek før første kyta satt; 3g. Deretter blei de større og større, og det kulminerte med at unge Holtan dro opp det som nok var dammenes største; en feit faan som lot vekta vippe mellom 14g og 15g. Aiaiai for en fisk! Det ble bestemt at denne skulle kontrollveies på ladevekta til Anders når vi kom hjem, og selv om den sikkert mista sykt mye vekt fra fangsttidspunktet til kontrollveiinga, dro den vekta ned til 13,54g etter en snau time på land. Lengde: 10,6 cm. Jubelen stod i taket og fangsten ble behørig feiret med en tur ut i Rjukans pulserende uteliv! Til sammen fikk vi vel en 50+ med ørekyte, flere på rundt 10g, noen opp mot 12g og selvfølgelig julegrisen!

Mossings største, samt to bilder av Holtans rekordfisk.

Takk til Anders for eksellent guiding, og Geir for avkroking, veiing og andre assistentoppgaver!

Det var lørdag 1. september og det var klart for fiske etter storgjørsen i Vestvannet rundt i østfoldtraktene. På laget var Jørgen Ø. Andersen videns kjent som stormeiter. Dette kunne jo ikke bli annet enn suksess. Kl. 0800 møtte jeg opp på trappa til Jørgen, som ikke hadde stått opp. 4 røyk senere var vi på vei. Det var rett og slett en nydelig dag og blikk stille på vannet. Vi lå med en duppmeitestang hver, med mort på ca 4 meter. I tillegg fisket vi med balansepilk på mellom 8-10 meter. Jørgen åpnet klart best med en gjørs på 2,2 kg tatt på duppmeite, men jeg hang meg på en grei gjørs på 1,5 tatt på balansepilk. Mr. meite fikk i tillegg et par ok gjedder på mellom 2 – 4 kg. Rundt kl. 13.00 kom drittværet og det ble egentlig bare verre og verre utover dagen, selv om vi hadde klokketro på at det skulle stille. Kl. 18.00 hadde generalsekretæren 4 gjørs og Jørgen 3. Ca. kl. 20.00 var stillingen 4-4. Det var også på dette tidspunktet vi hadde mest trua. Så begynet vinden å dra seg opp mot stivkuling og pissregn. Rundt kl. 22.00 uttrykte jeg min takk til Jørgen som hadde insistert på å ta med en ekstra varmedress. En time senere pakket vi sakene. Vi hadde fått gjørs, men ikke så store som vi ønsket. Forsøket var det imidlertid ingenting å si på. Jeg vil likevel legge til at det var en veldig fiffig form for fiske. Det mest imponerende tror jeg likevel var å se hvordan jørgen satset innenfor dette området. I kjelleren hadde han en egen stor fryser som bare inneholdt agn, et akvarium og en stor balje med eget pumpesystem til oppbevaring av agnfisk (som vi naturligvis fisket dødt) og et rom med fullt av alt annen stasj. Noe å strekke seg etter med andre ord. En dyktig fyr.

Så var den deilige Multetida her igjen. Kjenner jeg noen av karene rett blir det tur allerede nærmeste helg. Alltid trivelig å fylle multebøtta med disse underlige og noe gråsprengte megafiskene. Hvor finner man så disse fiskene? Jo, ved Steinstranda på et av de stedene som egentlig et mest kjent for sitt badeliv og Sikfisk, Ula og Kjerringvik. Om jeg kjenner lokaliteten riktig, og det gjør jeg, er mulighetene særs gode for å få denne fisken akkurat nå, om en er villig til å ofre noen timer: Ha med mye mat (brød med smak av søtsaker), legg det javnt ut gjennom natta, i hildringstimen er han på plass, fin å feit. Været er også optimalt for dette om dagen. Stå på, bli en legende.

ChrisJohs spotta fiskene på en av trollingturene sine. Bra jobba Johs.