Det var endelig onsdag 27. februar og det var tid for lakefiske. Vi hadde bygget oss opp en hel uke, ved å være kjempenegative den ene dagen for å så være blåøyd optimist den neste. En må som kjent rive ned for å kunne bygge opp. Det mysser ikke akkurat av gode lakeplasser i Oslo – området og vi bestemte oss for å dra til Bingsfossen, men denne gangen med en helt klar oppfatning av hvor laka kunne være. Det skulle vise seg å gi resultater. Vi startet fisket rundt kl. 19.00 og nappinga startet etter 20 min. Vi opplevde jevnt med trykk og kunne hove inn flere laker i løpet av en timestid. Toffe satte en fin personlig rekord med 780 gram. Denne skulle han senere være veldig nære å slå med en lake på mellom 1,5 – 2 kg. Dessverre forspilte han denne muligheten ved å løfte fisken etter snøret. En virkelig klassisk feil, som mange mente en meitefisker av Toffes kaliber var for god for, men den gang ei. Unge Bms “karuss” hadde også flere napp, men klarte ikke å sette tilslaga før helt på tampen. Så fortjent, så fortjent..

Selve rosinen i pølsa var vel at undertegnede fikk en mulighet til å knabbe Meitasrekorden fra unge Midttun, som har utnevnt seg til “Lake-Lars”, men hans hovmod skulle stå for fall. I nidraget satt den på stanga og det var tungt, så tungt. Opp kom den nye Meitasrekorden på småpene 1730 gram! “Lake – Lars” du liksom, til sammen fikk vi 10-12 laker. Det var en flott tur og det beste lakefisket vi har hatt.

Lørdag 16. feb var det meldt fint vær og dermed vi måtte bare ut i skauen. Derfor kikka jeg godt på kartet på fredag og fant tilslutt et vann som oppfylte alle krav:
1. Vi hadde ikke vært der før.
2. Ikke så langt å kjøre.
3. Kort vei fra parkering til vann.

Etter en skitur i et terreng som var noe brattere, men faktisk litt kortere enn hva kartet ga inntrykk av, kom vi fram til det som viste seg å være et småtryteparadis. Kort fortalt ble det 23 abbor, den største på ca 100-150g, der alle ble tatt på maggot, noen i kombinasjon med blink og noen i kombinasjon med mormyshka. Med fisk, pølse, bål og sol var alle enige om at det hadde vært en fin tur! Deltakere: Eg og ikke-medlemmene Even Tranmæl, Kristian Ingdal og Pål Hoel. Elgen viste seg også.

Lørdag 23. feb var det på tide med en ny tur. Jeg hadde fått besøk av Jens Kristian Hvalgård, en gammel studiekamerat, og utpå ettermiddagen på lørdag bestemte vi oss for en overnatting i skauen. Erling Heggenes blei også med, og for å rekke å slå leir før mørket falt på måtte vi til et vann som var enkelt å komme til. Dermed gikk turen nok en gang til Napatjørn, som det så fint heter. Når vi kom fram gikk vi, i beste Mittis stil, berserk med øksa og lagde superbål. Diskusjoner om løst og fast blei det au, sammen med en slurk munnvann i ny og ne. På søndag kom Kristian Dahl på besøk og vi fiska. 10+ med småtryte ble resultatet, samtlige tatt på maggot. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

På søndag var Chris, Even, Magne S og undertegnede en relativt lang tur på Sandefjordsfjorden. Med hjemmesnekra ekkolodd og full tank møtte Chris, Even og jeg opp på brygga kl 08. Det blåste noe mer enn forventet, så vi satte kursen mot tranga da ryktene om stor gytetorsk går i år som i fjor. Da Magne ringte, plukket vi han opp på Granholmen og kjørte mot Marthaholmen. Etter et lengre og vindfullt drift fra Kisteholmene til Hellesøya uten napp dro vi til Magnes godplass (Ok – Magne tok en sandflyndre og en hvitting). Den lå veeeldig langt inne i fjorden, med god utsikt mot Pronova, Vera og Jotun. Her tok Chris et bildekk. Da pakket vi sakene og dro hjem.

Etter å ha tatt en nærmere kikk på bildet av rekordulka fra Svenner i fjor, fikk jeg det for meg at dette ikke var en vanlig ulke (Myoxocephalus scorpius), men helller en dvergulke (Taurulus bubalis). Vår eminente artsprofessor Flira Holth ble kontaktet per mail og han sa seg enig, bl.a med tanke på følgende kjennetegn fra Pethon: “Karakteristisk for arten er det store, kraftige hodet med tre korte og en meget lang pigg på forgjellelokket (som skal strekke seg lenger bak enn gjellelokket). I sidelinjen er det små, men tydelige torner.”

For å dobbelsjekke lagde jeg denne tråden på fiskersiden.no, og svarene her er jo også entydige.

Jeg mener derfor at rekordfisken bør endres fra vanlig ulke til dvergulke.

På søndag var Mittis og undertegnede på en tur til Son for litt kystmeite. Været var greitt og vi hadde selvfølgelig trua etter kveitesuksessen den foregående helg. Den suksessen skulle vi ikke gjenta. Vi presset fra kl. 10.00 til 16.00, men de helt store resultatene ble det ikke. Normalt pleier det å være en god del forskjellige arter inne, men denne gangen fikk vi bare torsk. Den største på ca. 1.5 og en del mindre. Ikke det helt store med andre ord, men sånn er meite. Som Jørgen sier; Skal du ha stor fisk, må du fiske til du får stor fisk. Denne gangen ble det ikke det helt store, men neste gang går det så mye bedre.

Årets første isfisketur sto for døra, og Sutern og undertegnede slo på stortromma og inviterte opptil flere ikke-medlemmer med på tur. Tilsammen ble vi 12 stk, og alle som en syntes det hørtes forlokkende ut med “kjøring nesten helt frem til vannet”. Hadde det enda vært såvel…..

Bondetampen som skulle ha 20kr for at vi skulle kjøre på veien hans hadde ikke akkurat sliti ut snøskuffa på traktoren, og dermed måtte vi gå ca. 3km på ski for å komme inn til det forjettede Svarttjønn. Slike fysiske utskeielser bryter jo med alle meitekodekser og vi regner med at det også er grunnen til Meitas-medlemmenes magre fangst. Slitne og svette ble dermed turens mål omformulert etter denne rangeringen: Bål, pølse, kaffe, fiske. Og når ikke-medlemmene Bård og Anne Lise dro fastelavensboller med ekte krem opp av sekken var egentlig løpet etter storfisken kjørt. Mmmmm…..bolle med krem…..
Okkesom; Tilsammen ble det til slutt dratt opp 3 ørret og 15-20 røyer. De to største ørretene veide rundt 350g, den siste rundt 150g, mens røyene sleit med å runde 50g, dog med etpar hederlige unntak på nærmere 100g. Fangsten til Sutern og Hork var 2 røyer hver.

Alt i alt en kjempetur, med masse trivelige folk, gode pølser, et bål å være stolt av og deilig temp. Suverent! Alle bilder er tatt av Paul Arne Feenstra.