Undertegnede var tradisjonen tro på påskeisfiske i Lierne. Jeg var naturlig nok skeptisk før jeg dro opp, da påsken var uvanlig tidelig i år. Været var usedvanlig bra i år, med blå himmel og sol. Nedsiden var at det var svært kaldt. Som vanlig startet jeg relativt tidlig hver morgen, men i år ga dette ikke de etterlengtede resultater. På tross av iherdig innsats ble det bare 8 fisk. Antallet var i og for seg greitt nok, men av de 8 var 7 på 50 gram eller mindre. Den ene røya var på ca 650 gram, noe som reddet turen. Nokså typisk med mye småfisk så tidlig i sesongen. Rekrutteringen er det tydeligvis ingenting å si på.

Lørdag 15. mars benyttet ikke-medlemmet Kristian Dahl og undertegnede til det som nok var årets siste isfisketur. Turen gikk til Svarttjønn i Bø-traktene, et vann som kan levere ørret og en og annen røye av ok størrelse. Selv om mesteparten av snøen rundt vannet var smelta, var isen god og tjukk (70-80cm) og akkurat såpass småråtten at det gikk lett som en plett å borre høll. Fisketaktikken delte seg i to; ståsnører med mark og aktivt fiske med maggot. Det tok ikke allverdens med tid før Kristian dro opp en ørret på 27cm på mormyskha og maggot, men like etter kvitterte jeg da en ørret av samme størrelse beit på ståsnøret mitt med blink og mark. Deretter var det en liten periode med null napp og mye borring av nye høll, før Kristian dro opp nok en ørret på mormyskha og maggot, 25cm var størrelsen denne gang. Etter dette var det på tide med lunsj og forflytting til nye steder på vannet. Lunsjen var god, forlyttinga mislykka. Kort fortalt; 0 fisk og 0 napp. Okkesom var turen en flott avslutning på isfiskesesongen, sola skinte og fuglene kvitret. Det ble sågar 5 min i bar overkropp. Jaja. Man hilser likevel sommeren hjertelig velkommen, åpent vann er flott det au!

    F.V: Kristian i aksjon, ørret, hvor er Kristian?, lunsj.

Til slutt må jeg legge til at jeg etter å ha sett ManU-Bolton i går har finni meg en ny favorittspiller i Premier League. Se om dere skjønner hvem jeg mener: http://www.dagbladet.no/sport/2008/03/20/530207.html 

Søndag var kommet og vi skulle endelig ut på en etterlengtet havfisketur. Kloke av skade møtte Midtis og jeg opp på brygga klokka 08 med en stor dose skepsis. Møtet med skipper og resten av gjengen blåste heldigvis bort all tvil, dette var skikkelige havfiskere. Skøyta var velbrukt men likevel utstyrt med alle nymotens hjelpemidler som radar og ekkolodd. Akkompagnert av gamle sjømannssanger sunget med så dyp stemme som mulig la vi fra kaia og satte kursen mot Skagerak. På vei ut stoppet vi og fisket agn, fin kilossei i mengder. Etter et par tre timers kjøring sørover, stoppet vi og dregget opp på godplassen. Det var 200 meter dypt og kyststrømmen var i storform. Hele 2,5 kg bly måtte til pers for å komme til bunnen. Selv om stengene vi hadde var klassifisert 30-50 lbs, knaket det godt ved oppsveiving av kun lodda – kan anbefale rene 50 lbs stenger til fiske som dette. Vi startet veldig nervøse for stangbrekk, men utover dagen lærte man seg jo at stengene faktisk tålte å stå i 180 graders vinkel ved oppsveiving.

  - på vei ut. Kyststrømmen viser seg på siste bildet.

 - Legg merke til snørevinkel med 2,5 kg lodd fra oppankret båt.

Krokene vi brukte var sirkel i størrelse 11.0, noe vi også syntes var ganske stort før turen, men som viste seg å ikke være en millimeter for stort – heller for lite. Disse krokene fanget like gjerne små svarthå som stor lange. Første fisken var det Lars i kombinasjon med en annen turkamerat som dro opp. Det var ikke Lars som hadde den på, men på grunn av loddvekter, mye strøm og god rundefart i fisken var det vanskelig å vite hvem som egentlig hadde fisk! Etter ca 20 minutter var Lars halvveis oppe, snøret ble lettere, og turkameraten fikk så en lett jobb med oppsveiving av siste stykket. En lange på 14,5 kg og en god latter. Selv mistet jeg en stor fisk halvveis oppsveivet – sjelden jeg har vært så sliten på fisketur. Foruten denne langa ble det tatt en brosme på 5 kg og 3 svarthå.

Resten av dagen gikk med til agnbytter og å slikke sol. Det hele skulle avsluttes med fast fisk på mitt snøre. Hadde til tider ikke sjangs til å dra en runde på sveiva og det tok sin tid å få den opp. Ved overflaten viste det seg så en pigghå på 3,3 kg. Glede over ny art og meitasrekord, men skuffelse og et lite sjokk over den beskjedne størrelsen på fisken. Dette trodde jeg var minst en 10 kg fisk..vel, vel. Kanskje like greit. Da vi skulle dra røk nemlig hydraulikkslangen på maskinen som skulle dra opp dreggen for oss, så den måtte vi dra for hånd. 60 kg, 250 meter tau og 7 mann. Vi holdt på i halvannen time. Uansett, dette var en tur verdt å gjenta!

jeg hadde lengselsfullt sett frem til en kveldsøkt på mulodden etter skate og andre godsaker. Det var President, Vise President, Leder for utvalg for artsbestemmelse og Generalsekretær som hadde en heller strabasiøs tur til odden. Kl. 19.00 var stengene i vannet og det skulle bli 4 napp fra den tid til vi pakket rundt kl. 24.00. Ikke en dritt, med andre ord og årets skuffelse for min del. Heldigvis fyrte vil bål og grillet pølser, så hyggelig var det absolutt. Vi var ved bilen kl. 01.25, noe som viser at det tok sin tid å gå hjem igjen også.

På søndag var det Holtan (leder for utvalget for teknikker under utvikling), Generalsekretær og President på tur. Denne gangen tok vi turen til Tallakshavn og det var flyndrefiske vi hadde for øyet. Etter en litt treg start løsnet det og det var jevnt med napp og fisk. Alt i alt fikk vi vel 10 – 15 sandflyndrer. Utrolig nok var vi ikke nærheten av en eneste rødspette eller andre flyndrearter, men at det er en hotspot for sandflyndre er det neppe tvil om…. En kveldsøkt på denne plassen kan kanskje være interessant?

  – “Beffen”. Tidenes minste ferge som jeg tok til jobb hver dag.

De siste dagene har undertegnede opphold seg i Bergen, byen mellom de ti fjell – eller var det syv? Ikke så nøye når det er meite som er i fokus. Det kan så være at fjellene fanger regn, noe jeg merket godt, men av de to koffertene som var drasset med over fjellet var den største spekket til randen med fiskeklær og utstyr – inkludert varmedress. Ved første anledning dro jeg derfor til den eneste fiskeplassen jeg visste om i Bergen, Bontelabo.

Å finne plassen var lett som en plett (ref bilde), å finne seg plass var verre. Hele bryggens lengde var full av fiskere, biler og hauger med småsei. Jeg ymtet litt frempå hos de i umiddelbar nærhet, men som forventet var det tydelig at de ikke forstod hva jeg sa. Løsningen ble da å sette seg og vente på vinden, regnet og mørket, som jeg visste ville komme. En rask tur tilbake til hotellet ble det også tid til, og det var fint for der lå de gjenglemte snellene. Tilbake på bryggen igjen, temmelig stresset og varm, begynte endelig folk å dra hjem. Skulle sikkert steke småsei med industrismak i løk og smør. Mmmm, smør. Jeg ble litt sulten og tok en sjokolade før jeg til slutt fikk kapret det jeg anså som godplassen, ytterst på brygga. “Fjellørret” fra Peru og reker ble dagens agn. Det tok overraskende nok bare to minutter før første fisken lå på land.

En flott lange på 1630 gram. Min første og største lange fra land – en god start, men skepsisen begynte å stige med tanke på bruskfisk. Var det sei og torskemekka på Bontelabo i kveld? Det var jo havmus jeg kom for, målrettet havmus-meite. Etter 3,5 timer i stritt Bergensregn uten fast fisk begynte tvilen å melde seg, og tanken på å pakke fristet veldig. På den annen side sitter man sjelden på en plass med store sjanser for havmus, så jeg bestemte meg for å presse en halv time til. Etter ett kvarter nappet det forsiktig i stangtuppen. Minnet faktisk mye om lakas til tider nølende napping. Jeg tok et forsiktig løft i stanga, kjente litt tyngde og dro til. Fast fisk. Relativt tung, men lite rist og napp. Mistanken begynte å melde seg. Kunne det være havmus? Etter en lang innsveiving, kom fisken i lyset fra brygga og det første jeg la merke til var to store brysfinner. Havmus! Vekta stoppet på 931 gram. En utrolig spesiell og fasinerende fisk, som det ble tatt mange dårlige bilder av på grunn av lykkerus, regnvær og en god porsjon skepsis mot giftige stikk.

Havmusas munn var også mindre enn forventet, og jeg fikk problemer med å få en marginalt overdimensjonert krok ut igjen. Etter dette pakket jeg sammen, veldig godt fornøyd med vellykket satsing etter havmus i Bergen.

En gammel studiekamerat av meg ved navn Geir Andres Sætre slo på stortromma og inviterte til hyttemoro på hytta på Møsvannstangen helga 7-9 mars. Jeg var selvfølgelig skeptisk med tanke på at det var 4km fra parkeringa til hytta, men når Geir opplyste om at han selvfølgelig skulle hente oss med scooter pakka jeg sekken ekstra tung og satte kursen mot fjellet. Til sammen var vi 8 mann som tilbrakte helga i nydelige omgivelser og selv om fisket var rævva, kosa vi oss for det, noe som skyldes de tre B’ene: Brennevin, badstu og badestamp. Nok av det. Fredag og lørdag fiska vi i Kula (et vann utpå Tangen), men fikk ikke annet enn 3-4 mikromidasutgaver av røya der. Skuffende.

Søndag fiska vi i sjølve Møsvann og tre røyepinner på 150-250g redda litt av turen sånn reint fiskemessig. Fangstmenn var ikke-medlemmene Even Tranmæl og Kristian Dahl.

Meitas-medlemmet forble fiskelaus. Flaut? Ja. Takk for turen.

I går, 6. mars, tok President og Generalsekretær seg en kveldstur til Son. Dessverre kom vi av gårde litt senere enn planlagt, men stengene var i vannet ca. 19.15. Det skulle ta litt tid før det første nappet kom, men når det kom var det et tungt og fint drag på stanga til Generalsekretæren, etter en fin fight ble det landet en torsk på 3.6 kg, dessverre var den tynn som en strek og langt fra topp kondisjon. Etter noen smånapp og en døperiode var det presidentens tur. Det var et langt og godt run på snella før tilslaget satt, og også denne gangen var det fisk av fin størrelse. En torsk på pene 4.13 kg ble landet, bare 20 gram unna gjeldende meitasrekord. Flaks for “Prate – Lars”. Presidenten skulle også lande en torsk til på rundt 1.5 kg, men det var også det vi fikk. Også denne gangen var det underlige smådrag i stanga, men hva det var er vanskelig å si. Bilder kommer.