Det var lørdag og jeg hadde en hel dag til disposisjon, og bestemte meg omsider for å gjøre et siste skikkelig forsøk i det vannet hvor jeg så mange ganger før hadde mislykkes. Alle stengene var i vannet kl. 15.00, men karpe ble det ikke. Imidlertid er jeg ganske sikker på at jeg så karpebobling flere ganger rett utenfor swimmen og rett over spotten hvor jeg hadde kastet ut boillies. Utrolig nok (forutsatt at det var karpe) så var ingenting i nærheten av å bite på. Mens jeg ventet moret jeg meg med å fiske etter suter og karuss. Karuss ble det ikke, men fikk to suter på 720 og 930 gram. Det var imidlertid flere store suter som dro rett forbi land som jeg ikke fikk til å ta og jeg mistet også en veldig stor fisk på mais, men kan ikke utelukke at det kan ha vært ål. Når klokken var 0100 dro jeg desillusjonert hjem, uten å ha danset karpedansen. Turen desiderte store høydepunkt var da en bueorm svømte rett forbi meg og lå og koste seg på vannlilljebladene. Fikk også sett ei vannrotte….

Onsdag 25.juni tok jeg med ikke-medlemmet Kristian Dahl på sutertur og som overskriften tydelig viser er det bare å unngå å ta med Jon på tur for å faktisk fange ferskvannsgrevling. 2 fisk ble fasiten, en på oss hver, begge hannfisker som vippa mellom 1,875 og 1,9 på vekta.

Vi ankom plassen litt over kl 22, og det første vi så var et siv som danset. God start! Etpar never mais og litt kyllingfôr ble lempet uti, stengene rigget med klassisk nedblya dobbe og agnet med mark, og fisket kunne begynne. Det var ikke sykt mye liv, men en og annen fisk var innom, og tre ganger gikk dobba til Kristian. To av gangene var fisken borte da mothogget ble satt, den tredje satt fisken i 2 sekunder før den glapp. Jaja. Når klokka nærma seg 01 fikk jeg min første sjanse og kunne rutinert lande min fisk. Nå begynte det å bli seint og vanskelige lysforhold, men rett før kl 02 (deadline for turen) klarte Kristian å lande sin fisk. High fives og glede. God kaffe, kjeks og sjokolade gjorde turen komplett.

Da var årets første tur til Dynovika unnagjort og som alltid ble det også denne gangen plenty av fisk. Den største utfordringen her er å finne seg en plass langs bredden, for denne naturskjønne vika er utrolig populær. I løpet av kvelden var det 10 stykker innom plassen, utenom Einar og meg. Noen var også, skal man kalle det relative kjentfolk (Freds som Einar tidligere møtte i Steinsrud, …liten verden osv. Nok om det), så vi fikk slå oss ned i nærheten. Etter veldig kort tid landet vi begge hver vår hork, største på 14 gram tatt av undertegnede. Jahoooho. Startet så å nappe opp laue for agn etter gjørs. Lett som en plett med bolle, ikke fullt så lett med meitemark. Etter veldig kort tid mista Einar en ganske fin gjørs, mens resten av kvelden var vi i smågjørsens vold. Noen flirer på duppen ble det også tid til på tampen av kvelden, dog ingen av fin størrelse.

Dramaet startet med at jeg var 10 cm unna å lande en gullvederbuk på underkant av 2 kilo, men det endte med to ål. Så lite kan altså skille mellom himmel og helvete, og så viktig er det alltid å ha med håv. Plassen var Kristiansand og målet var gullfisk og stor gullvederbuk. Jeg har nevnt hvordan min historie endte, men det begynte med to vann hvor det ene har stor gullvederbuk og masse gullfisk og i det andre er det omvendt.

Etter jeg mistet den store dro vi til vannet med masse gullvederbuk og der fikk Jon en. Deretter dro vi tilbake til det andre vannet for å ta gullfisken. Gullfisk er slett ikke så lett å få som mange tror og den ser ikke ut sånn som man skulle tro. Vi fisket inneblandt vannliljebladene, men vi skulle ikke se tegn til napp eller gullfisk før kvelden var godt i gang og mørket falt på. Etter at jeg mistet den stor gullvederbuken, var vel lufta strengt tatt ute av ballongen og et pølseskinn igjen. Det var Jon som styrte showet og vartet opp med en fin fin gullfisk og flere napp. Dessverre var det ikke plass nok til gullfiskdansen, men vi slo handflatene mot hverandre i en jevn og samstemt takt i ca 10 minutter, noe som visst nok kalles klapping.

Skulle bare opp å hente noen suter for å kjenne godfølelsen igjen. Var på godplassen i Østeråa klokka 09.00 og løsfôret med mais og kyllingmel før stenger og utstyr ble rigget. Sjokolademelk, cola, smågodt og en pose chips ble fisket opp av sekken, her skulle den første fisketuren på en evighet virkelig nytes. Hadde med nevøen min på 6 år som jeg hadde garanter fisk. Etter gjentatte spørsmål om vi snart får fisk sovnet guttungen klokka 12. Neste morgen fikk jeg slengt i trynet: jeg trodde du viste alt jeg store-jon, men det gjør du ikke. Ok, jeg har lært. Aldri garanter en gutt på 6 år fisk.

Gikk vel nesten to timer før vi observerte den første sutern og maksimalt 5 forskjellige fisker var innom plassen før vi dro hjem klokka 01.15. Merkelig! Vi hadde sjansen på noen fisker men dårlig kroking og stor spenning i kroppen får være bortforklaringene denne gangen. Møkkatur! Hork var også med. Snakkas.

Denne tunge tiden er over, og Meitasfolket kan igjen synge og danse. Karpedansen. Det var Aspen og Brasma som var ute den regntunge onsdagskvelden, med bøtta full av Holth-BrattengBoilies (Stinky) og hairriggs. (Flaks at Aspens styrke er det lange håret.) Fisket startet rolig ved 19tida i et lite vann i Buskerud, etter noen regnbyger, noen grove vak og masse karpebobler kom det første runnet ca kl 21.30. Etter dette gikk det slag islag, med rolige run, brå run og dansesnøre. Mye liv mao. ca. kl 2245 satt den endelig hos Brasma, og hvilken fisk det var:

Et tips til den uinnvidde: Håv er alfa og omega i karpefiske. Bare spør Asp.

Etter dette var det flere run og dansesnøre for begge to, uten noen kroking, mens vi sang: Karpefaan, karpefaan hvor harru gjort av deg, karpefaan, karpefaan du må ha forta deg, trallala.

Etter tre forgjeves forsøk etter karpa, var jeg på plass i samme vann for nok en ettermiddagsøkt. På plassen møtte jeg en kar med nick “Fredz” som var riktig så jovial og ga et par nyttig tips. Han hadde visst nok ikke observert karpe der på et par år, noe som ikke var oppløftende. Som overskriften indikerer endte jeg opp uten karpe denne gangen også. Imidlertid skulle det vise seg å bli en litt artig bifangst. Rundt kl. 21.30 begynte det å skje saker med duppen, med veldig forsiktige bevegelser. Etter et et par mislykkede tilslag satt den endelig, og opp kom en karuss på pene 780 gram og ny meitasrekord! Jeg hev duppen ut igjen og det var jevnt med fisk som var på duppen, men det var så forsiktig, så forsiktig. Og det ble med den ene, men spennende var det. Det hører også med til historien at det regnet usedvanlig mye i en liten periode, noe som førte til at turen ble noe kald. Even ble også spurt om å være med, han skulle imidlertid være tett i hue og dro for å fiske med flue. Bilde kommer.

Onsdag kveld bar det ut etter suteren på den faste plassen. Ikke-medlemmene Kristian Dahl og Even Tranmæl blei med, førstnevnte på jakt etter sin første suter, mens Even tidligere har vist seg som en skikkelig suterprins.

Kristian og jeg var på plass ca 20.30, kasta ut litt mais og kyllingfôr (fra Tollehaugen selvfølgelig!), og satte oss og venta. Etter 10 minutter var første suteren innom, men den beveget seg rolig forbi markklysene våre.

Litt over kl 21 kom Even og 10 minutter etter fikk han fisk, en flott hannsuter på 1900g. Kristian og jeg kunne ikke annet enn å beundre hans suterevner, ingen tvil om at han bærer prinsekronen med verdighet.

Ikke lenge etter gikk dobba mi og årets første suter ble landa, ei dame på 2250g. Deilig.

Deretter gikk dobba til Kristian, mothogget satt, men etter noen sekunder røyk den. Kristian begynte å lure på om suterforbannelsen aldri ville slutte.

 Kristian i sutermodus. Sekunder etter ryker fisken og rett etter går kameraet mitt i vannet. Derfor er dette kveldens siste bilde. Kameraet fungerer fint nå forøvrig, trang bare en tørking på varmtvannstanken over natta. 

Men ikke lenger etter gikk dobba på nytt, mothogget satt igjen, men nok engang røyk den. Hva? Sena var tydeligvis ikke tiptop og han byttet snelle. Dobba gikk igjen, mothogget satt og en liten abbor kom flygende opp på land. Nei, dette var forbannelse satt i system! Men enden var nær: Dobba gikk igjen og bang der satt den. 2300g suter kom seg på land etter en elegant håving av undertegnede. Kristian var godt fornøyd. Gratulerer!

I tillegg til dette mistet Even en fisk, mens jeg fikk tre til: 2150g, 1950g (hannfisk) og 2250g. Ingen tvil om hvem som er kongen altså!

Jaja. Toffe og Merete kom på helgebesøk til Bø og grilling og suterfiske i Østeråa sto på plakaten lørdag kveld. Engangsgrillen fra Rimi var rævva, derfor fikk vi ikke starta fisket før 21.30+, men fisk blei det lell. Det skal nevnes at jeg på torsdag hadde vært å fôra opp med etpar bokser mais. Gret.
Det starta med at vi skremte en fisk i det vi gikk ned til plassen, men det tok vi med knusende ro, for det måtte jo komme flere fisk innom. Og det gjorde det. Men de var endel mer forsiktige enn jeg har opplevd tidligere, så 12-15 napp til tross endte vi kun opp med to fisk på land. Metoden var som vanlig nedblya dupp, agnet med mais eller mais/mark. Begge agnene ga fisk.

Toffe starta ballet med en nydelig hunnfisk på 2,39kg. Soleklar ny pers og fattige 10g unna Meitasreskorden. Bildene viser en konsentrert Toffe i det dobba begynner å bevege seg og det nydelige resultatet:
   

Etter dette var det et rådyr som begynte å hyle i skauen bak oss og Toffe dro med seg Merete på jakt etter noen fine bukkebilder med det nye kameraet. Tabbe! Mens de vasa rundt gikk dobba til Merete og jeg hadde ikke annet valg enn å gjøre tilslag og kjøre fisken. Lene gjorde en fabelaktig innsats med håven og resultatet blei en nydelig hannfisk på 1,95kg. Husker jeg ikke feil er det den største hannen vi har fått. Grattis Merete!

Til onsdan bærer det ut igjen, forhåpentligvis er fisken litt mindre forsiktig da!

På lørdag bestemte jeg meg for å gjøre et siste forsøk på Tallakshavn etter piggvar, alternativt slettvar. Selve plassen er ikke så halvgal, med sandslette på ca 30m, selv om det kanskje er 10m for dypt. Selv om jeg gjorde et seriøst forsøk fra ca. 15.00 til 22.00, så ble det bare en haug med sandflyndre, tre småtorsk og en knurr. Ikke det helt store. Spørs om ikke Ula – landet kan være en noe bedre plass.