Einar og jeg valgte satse etter karpe, mens resten av gutta var slaver av damenes vilje og tilbrakte dagen på stranda. Kjempekoselig. Turen gikk til et uutforsket vann i søndre vestfold. Det hele startet veldig bra med fire gode napp i løpet av 2 timer. Etter dette ble det helt dødt, noe som kan skyldes intens varme eller mye badefolk. Vi er vel begge enige om at det var karpe som var bortom kroken, selv om mengder av sørv og enkelte abbor ble observert. Hit skal vi tilbake i løpet av høsten.

Etter dundrende suksess i Åseral tre dager i forveien, valgte jeg å ta en liten kveldstur til Skeieelva som renner ut i Otravassdraget på jakt etter noe ørret. Overraskelsen var stor da første fisken viste seg å være en fin bekkrøye. Fisken er ikke veid, men er fryst hele og vil bli veid når passende vekt blir fremskaffet. Fisken er tatt på mark og dupp og veier mellom 150-200 gram. Fett.

Toffe, Jon og jeg dro en tur til den faste lokaliteten i Tønsbergfjorden for å kaste bort nok en natt etter rødhaien. Men selv om rødhaien nok en gang svikta, dukka det opp etpar arter som redda økta, og vel så det.

Etter at det værste hvitting/sypike-kjøret la seg, varta Jon opp med kveldens første skikkelige fisk. Ett bra drag i stanga, og det ble mumlet noe om en ok torsk, helt til en ganske så fin ål viste seg i overflata. Litt koking i håvesekvensen måtte til, men fisken kom seg på land og blei veid inn til 950g. Ny pers på Jon, og Meitas første saltvannsfanga ål var et faktum! Jon fikk også en mindre ål som vi ikke veide, tydelig at det ligger en åleeim over Meitas om dagen!

Midt i mørket dro det plutselig til med et skikkelig run på stanga til Toffe. Lysing blei fort nevnt på bakgrunn av det brutale “taket” og jaggu dukka det ikke opp en langstrakt skapning i overflata etter en kort kamp. Ny art på Toffe og den 3. lysingen fra lokaliteten. Sprekt! 450g veide fisken, og duverden så tøffe de er!

Etter dette skjedde det ikke stort før Jon dro opp noen makrell på dobba rett før vi overlot plassen til etpar litauere. Av andre fangster er det ikke stort å nevne, mye liten hvitting og sypike, etpar sandflyndrer og litt bergnebb rett ned. Jon mista også en rar skapning i overflata, samt at en ok(?) fisk kjørte seg fast. Nok en ål?

Fin tur, men snart bør rødhaien dukke opp!

2xLars dro ut i båt for å prøve lykken rundt Rauer. Litt vind fra sydvest ga noe drift, men sola stekte og trua var høy. Vi agnet opp med en fersk makrell vi dorga opp på vei ut og satte oss klare til hugg. Men lite skjedde. Vi bytta plass. Småhvitting og småtorsk. Ny plass. Småhvitting og småtorsk. Til slutt Granakrakken. Torsk på 1.3. Rødtorsk vel og merke, spreke de! Alt i alt var det skuffende fangster, men en desto triveligere tur.

Nå skal jo alle hjem til helga… Hva med å prøve å få til en meitepokalkonkurranse? Vi kunne f.eks hatt en konkurranse etter småflekka rødhai i holmestrand eller stokke? Alternativt micromeitekonkurranse? Hva tror dere?

Var nok en gang en lang tur i Stensrud, men fikk ikke karpe denne gangen heller. Fikk bare mort og det har jeg fra før. Hadde noen suter run, men var rett og slett for dårlig i går. Ta det på egen kappe. Turens høydepunkt var ei dame (antakeligvis fra østeuropa) som grein tre timer strekk og ropte fiffi sammen med typen sin (antakeligvis). Aner ikke hva fiffi er, men de hadde det ihvertfall ikke.

Jon bor på Bygland for tiden. Jeg tilbragte helga i Marnardal. Bekkerøya bor i Åseral. Åseral ligger ca midt mellom Bygland og Marnardal. Smell dette sammen i ei smørje, så skjønner man hvorfor regnet ikke hindret oss i en date i indre Agder.

Det begynte dog ikke så bra. Alt vi visste var at bekkerøya bodde i den nedre delen av Monnelva. Hva er nedre del? Vi starta jaffal for langt ned, der brunørreten bodde. Og brunørret er ikke det man vil ha på bekkerøyetur, greit forklart av Jons ansiktsuttrykk:

En SMS fra en lokalkjent fikk oss dog på riktig kurs, og bekkerøya tok oss imot med åpne armer. Jon først, deretter meg. Jevnt var det, fram til Jon satt inn et rykk jeg ikke klarte å hente inn. Resultatet endte 10-5 i Jons favør, men jeg fikk nok dagens største. Dog var den største til Jon ikke langt unna, ifølge Byglandsvekta sågar like stor, men Jon valgte å fryse ned fiskene fram til en mer nøyaktig vekt kan frambringes. Altså blir dette enn så lenge stående som rekord uten vekt. Og kanskje delt mellom oss? Artig med ny art var det lell, naturen var vakker og bekkerøya kommer nok høyt opp på lista over pene fisker. Alle tok mark hengende under ei dobbe, pent presentert i strømmen.

Fiskene tok i strømmen bak Jon. Fjellet gikk rett opp fra elva. Sykt. Også er det gøy med sjølutløser da!

Helga 11-12. juli var satt av til suterfiske fredag og Kartfestival lørdag. Festivalen var suveren og Presidents of the USA spilte enn fabelaktig konsert. Bra. Nok av det.

På suterturen fredag kveld fikk jeg følge av ikke-medlemmene Anders Mossing og Kristian Dahl. Anders har vært med på to turer tidligere uten suter (men med smått utrolige 3 abbor), men som kjent; Alle gode ting er tre!

Oppfôring med mais, agning med makk eller makk/mais og nedblya dobbe var atter engang taktikken, og tror dere ikke det funka igjen da? To fisk på land ble resultatet, begge hannfisker: 1,75kg på Anders og 1,9kg på meg. (Tror jeg husker rett her, kan være +/- littegrann). Desverre ingen på Kristian.

Ting man ser av bildene: A. Anders er smått nervøs når han fighter sitt livs første suter. B. Selv en suter på 1,75 ser liten ut når man er 1.98høy og har ditto lange fingre. C. Det har vokst opp særs mye vegetasjon i elva. D. Jeg må snart å klipt meg.
Pkt C. førte til at Anders mista 3 suter og jeg noe som nok var ei tryte. Ellers hadde Kristian dansedobbe ved en anledning, Anders ved etpar. Tydelig at plassen lengst ned er den beste, ulikt tidligere da det har vært hipp som happ.

Med ferien synes fiskelykken også å ta fri. I løpet av noen dager i Stavanger fikk jeg noen timer på Solastranda, etter flatfisk. Jeg fisket med reke, men hadde ikke et napp. Imidlertid mysset det med sjøørret, men klarte ikke å lure noen av dem heller.

I dag prøvde jeg en times tid etter karuss i Bugårdsdammen, men fikk ikke ett napp. Noe som forsåvidt ikke er overraskende i og med at jeg prøvde fra kl. 20.00. Fisket er helt klart best på høylys dag av en eller en annen grunn. Til helgen blir det sørv i skinnerflo.

På grunn av mye vind ble det ikke fiske i Skinnerflo likevel (13.07.08), men jeg gikk likevel for stor vederbuk i et lite vann som lå bra i le. Det ble snart klart at det var mye vederbuk i vannet, men alt var smått og ikke over 300 gram. Etterhvert kom Jørgen for å bli med på moroa. Vi ventet på mørket og den store vederbuken og det endte med at Jørgen fikk en på 1480, men det var det. Motløse begynte vi å pakke rundt 01.30 og da merket jeg et snøret lå på en annen plass enn der jeg hadde kastet det ut. Snøret satt nærmest fast og det var tungt. Det kjentes ut som en stor torsk på enden av snøret og jeg ble raskt klar over at dette dreide seg om en ål av ukjent størrelse. Da vi så den ble det klart at dette dreide seg om en FANTASTISK stor ål. Jørgen kokte fullstendig og vi (Jørgen) hadde store problemer med å få den i håven. Omsider fikk vi den opp og det ble klart at det dreide seg om en ål på 120 cm og 2520 gram, en sykt stor ål med andre ord……. I følge Jørgen var det den største ålen som hadde blitt tatt i Norge på 10 år. Jeg var litt småkvalm, men veldig glad også. En stor takk til Jørgen for all assistanse! Som en kuroistet kan jeg nevne at rekordålen fra i fjor ble tatt på nøyaktig samme dato…

Dette blir en langhelg med fiske i fokus. Suverent. Kom akkurat tilbake fra karpe/sutertur med Einar, med påfølgende soloraid natten gjennom i et forsøk på å få tunge. Kort sagt, der blev inget i natt. Flere, og mer utfyllende rapporter kommer de nærmeste dagene.

Dag 2 ble mer amputert enn forventet. Etter å ha sovet ut, spist frokost, pakket om, lest avisa og treget meg kom jeg meg ikke i bilen ut av Oslo før 14.30. Kjørte på for å unngå rush’en, men ned Lierbakken hadde noen funnet ut at det var en god idé å sende ut saktegående kjøretøy kl 15 på utfartsdagen til sommerferien. Fantastisk. Etter 1 time i kø ned Lierbakken og over Drammensbrua gikk det radig til Lars Holtans’. Ble tid til litt mikromeite på Tangenbrygga, som resulterte i mengder av svartkutling, bergnebb og 2 dvergulker for meg. Ny art. Vi så også tangsnelle og tangstikling, men hadde ikke små nok kroker til dem.

Vi kjørte så til Sandebukta for å prøve etter rødhaien. Været, atmosfæren og stemningen var nøyaktig som det var på suksessturen for et år siden, og trua var enorm. Plassen leverte noen knurr og en hvitting denne natten, samt noen runs som kan ha vært haien, men den satt desverre ikke. Nå bærer turen til Nevlunghavn for fiske etter flatfisk.

For en dag i artsrikdommens navn. Det kjedelige først: Nevlunghavn leverte ikke. Vi fikk noen timer med målretta piggvarfiske før regn, blåst og sult forviste oss tilbake til bilen. Resultatet ble kun et par torsk, og noe bergnebb på småmeitestengene nær land. Plassen vi fant er derimot ikke gitt opp, tror den kan levere både var og andre flyndrer hvis forholda er rette. I bilen tok vi en vurdering av andre mulige plasser for kvelden og endte opp med å dra til godplassen i Tønsbergfjorden. Det var tydeligvis flere enn oss i feriemodus og med fiskeplaner, for på plassen stod det 4 stykker og fisket makrell. Siden det regnet og blåste ganske kraftig valgte vi å vente ut makrellfiskerne med litt mikromeite fra bryggene. Det gav meg en ny meitasrekord på svartkutling, 25 gram, og en mindre skrubbe. Så, som forventet, klokka 21 pakket makrellfiskerne og gikk hjem. Det var nå alt uforventet begynte. Været klarnet plutselig opp, det ble perfekt vindstille. Vi rigget opp bunnmeitestenger, fortsatt med rødhai i tankene. Makrellstimen rett på utsiden forsynte oss med ferkst agn. Lars satset også videre med en stang til småmeiting ved land mens jeg satset stang to på mer flyndre lenger ut. Det var Lars som kjørte showet denne kvelden. Det startet med en vanlig ulke, ny meitasart og rekord på 42 gram.

Etter high-fives, noen svartkutling og bergnebb dro Lars opp en liten sort fisk, paddetorsk! Ny art og rekord for Lars på 105 gram. Etter noen hvitting for oss begge, samt en sandflyndre for meg, fikk Lars et fint napp på bunnmeite. Det kokte totalt og sena surret seg fast i bakken og rundt snella, men fisken var utrolig grei, den ventet til Lars var ferdig å fikse utstyret før den fortsatte å kjempe. Vel inntil land trodde vi begge i mørket at det var en lange da den kom til land, og jeg ble nok litt uvøren med hoven – bommet på første forsøk. Vel på land så vi begge at dette var ingen lange, det var en lysing! Ny art på Lars, ny rekord og meitasrekord, 620 gram. Nye high-fives og noen dansetrinn senere bestemte vi oss for å sitte en time til, men uten resultat. Uansett, det var en veldig bra meitedag, med 9 noterte arter hvorav 3 meitasrekorder og 2 personlig nye arter for Lars. Grattis!