Det er langt fra sikkert at det finnes noe særlig håbrann i Skagerrak, men det som er helt sikkert er at man ikke får den hvis man ikke prøver. Vi prøvde. Og blanka.
ChrisJohs, Even, Mittis og ikke-medlemmet Pål brukte fredagskvelden på planlegging og innkjøp, jeg grein meg inn på laget i siste time, litt sykt når man får følgende beskjed: “Jeg henter deg kl 03.45″. Man skal altså tidlig opp for å blanke på håbrann! Forholdsvis kjekke og raske møttes medlemsfirkløveret på Fjeldvig båtforening kl 04.00, båten til Mittis blei ribba for alt unødvendig (puter og bord) og vi satte kursen utover. Været var spådd bra, lite vind og skiftende skydekke. Trua var høy, med unntak av meg, men Presidenten trua med deng hvis jeg spredde dårlige vibber. Så da hadde jeg trua jeg au da.

Rundt kl 06 var vi ved Svenner, og siden Pål var litt etter skjema tenkte vi å bruke tida på litt makrellfiske. Og sjelden har det vært lettere. 3 sek etter at hekla blei sleppi var de første 2 ombord. 5 minutter etter hadde vi 40-50-60 (jeg aner ikke, men mange var det), stimen forsvant, men vi hadde jaffal nok til flupose og agn. Pål kom etterhvert sammen med islender-mannen, en garva fisker utifra utseendet, og trua steig. Med slike hemmelige våpen ombord var dette nødt til å bli suksess! Etter et olmt blikk fra Presidenten tok jeg ikke til motmæle. Siste etappe ut mot Hakkaberget ble tilbakelagt på et blunk, dreggen kasta på rundt 140meters dybde, stenger rigget, flupose ordnet, og ventetiden startet. Haimat var hele makrell, både flappet og ikke, godt trædd på 12/0-kroker, festet i 3 meter vaier og deretter 3-4 meter 1.40 monosnøre, lagt på hhv 7, 15, 20, 30 og 40meter med ballonger som dobber. Det hadde nok holdt, men desverre fikk vi ikke testet det ut. I det lengste håpet vi at jaffal en stim med pigghå ville sveipe innom, men nei, det var kun ivrige måker som dro i sena.
Som sagt ble det ingen håbrann, men at fluposene ga et fint luktspor vitnet en havhest som dukka opp fra SV etter etpar timer om. På bunnen var det også tamt, faktisk helt dødt, med unntak av en lusuer på meg (200g) og en sei på Presidenten.

Været var dog nydelig, alltid deilig å sitte i bar overkropp langt ute på havet og kikke på skyene over land.Rundt kl 14 bestemte Pål og islender-mannen seg for å gi seg, vi i Meitas-båten takka pent nei til å overta dreggen, og satte kursen innover mot Svenner og bedre bunnfiske. Håpa vi. Etter å ha besøkt 4-5 forskjellige plasser, inkludert Hetta og Storekrakk var det slutt. Ei lange på 7-8hg på Mittis, samt noen småsei blei resultatet, nei alt var bedre før! Da fikk man torsk vettu. Store!

Jaja, alt i alt en strålende tur, der vi sikkert kunne fått mer på bunnen om det var målet, men vi var ute etter hai. Den fikk vi ikke, og det var vel ingen bombe, men som sagt i starten: Den som ikke prøver, får den jaffal ikke.