Asp og Brasme var foregående søndag i Tungeland på dagtid. Det var lettskyet vær og mye vind.

Vi fikk noen småtorsk, hvittinger og ett par ok skrubber.

Tar med et lite minne fra i sommer da det ble tydelig hvor stas det var å få karpeparasoll:

Chrisjohs og jeg var utpå vestsiden av fjorden store deler av søndagen. Med synkende vanntemperaturer håpet vi noe spennende kunne ha begynt å trekke grunnere, da spesielt steinbit. Tacklet opp slep agnet med noen gode blåskjellklyser, og forsøkte plasser vi mente var potensielt gode. Etter en liten stund ble vi litt lei, så vi varierte med både fløyfiskfiske på fløyfiskplassen og gapeflyndrefiske på gapeflyndreplassen. Alt i alt ble det en mengde mikrohvitting, tidenes minste sei og en liten sandflyndre.

Alle gode ting er tre var det en vis mann som engang sa, derfor prøver jeg for tredje (og forhåpentligvis siste) gang å legge ut rapporten fra slettvar og fløyfisk-fiske i høstferien:

Lørdag 4.oktober ble en dag havets tegn, i motsetning til den fiskeløse fredagen i Hagenes. Presidenten stilte med båt og kaffe, jeg stilte med bondekringle og godt humør.

Vi valgte litt forskjellig takkels, Presidenten et slep med 4 fjærkledde småkroker agnet med reke og to litt større som ble trædd inn i en horngjelfilet (konservativ er den nye radikale), mens jeg kjørte på med en rekeagnet småkrok som opphenger over et slepmed en rød plastblekksprut som attraktor og en rekeagnet krok str 2 el 4 (radikal er den nye konservative).
Vi startet med noen drift i bukta sør for Kvernberget, med en rødspette på 200g som høydepunkt, fanget av meg. Ellers var det lite å skrive hjem om, etpar små sandflyndrer, knurr og mikrotorsk. Litt skuffende må man si, men den bukta skal jeg teste mer ut før jeg dømmer den!

Med økende vestavind bestemte vi oss for å krysse fjorden, og Svinevika ble et naturlig mål. På det første drivet utover bukta, ikke langt utenfor den ytterste røde bøya, fikk jeg på noe som kjentes ok ut. Tankene gikk fort til en fin rødspette, men når vi så hva som dukket opp ble vi enda gladere: Slettvar! Etter en kjapp fotosession og veiing ble den sluppet ut igjen, og ny art og meitasrekord kunne noteres. Vekt: 315g.


Vi fortsatte drivet utover og litt utafor bukta begynte det å smånappe litt. Hvitting eller sypike var naturlig tankegang, men opp kom jaggu en fløyfisk! Joho, enda en ny art! Men vent……den var feilkroka! D’oh! Skuffelsen var stor, men å ha vært i kontakt med denne artige krabaten var likevel en glede. Mens jeg hadde fisken i båten, smånappa det stadig hos Presidenten, men han klarte ikke å kroke det. Var det flere fløyfisker der nede? Jeg slapp takkelet ned igjen, klarte på ny å sette kroken og denne gangen korrekt. Ny art! Vekta (en nyinnkjøpt Lawson 5kg med 5g inndeling) vippa mellom 40-50g og stabiliserte seg først på 45g, deretter på 40g. Den laveste blir jo selvfølgelig tellende, siden man veide i båt. Men det er ikke så nøye med vekta, ny art er og blir en ny art!


Jeg fikk også en rødspette til (rødspette er den nye skrubba), mens Presidenten tok seg av sypiker, småtorsk og sandflyndrer, i tillegg til en feilkroka mikrorødspette. Når vi returnerte til Tangen dro vi båten på land for vinteren, og var skjønt enige om at dette var en fin avslutning på sesongen for Silver Viking!

Etter at fødselen var vel overstått og vi var kommet sånn nogenlunde i orden hjemme, så var det tid for å prøve nok en gang etter tunga. Presidenten, Toffe og jeg pakket sammen utstyret og dro av gårde på vår nærmest faste tungeplass for nok et forsøk. Even hadde undervurdert været og ble umiddelbart litt kald. Vi lå med 3 stenger inn mot bukta og 3 tyngre stenger (surf) ut mot sundet. Etter en liten stund smalt det til på undertegnedes surfstang og den kjentes fin ut. Etter en fin fight kunne det konstateres at det hadde slått på en tynn, men fin torsk på rundt 3 kg. High fives og klapp på skuldra ble utdelt. Dette var vel egentlig turens høydepunkt. Det ble en god del sypike og en del småtorsk, men ikke flatfisk av noe slag. Noe som er litt rart med tanke på at vi har tatt både rødspette, skrubbe og sandflyndre der før. Det var en god del smånapping, men vi fikk det ikke til å sitte. Typisk tungenapp.

Jeg har lagt til en plugin som lar dere lage bilde gallerier på en enkel måte. Dere har jo 10000000000 bilder av fisk her tross alt…

Her importerte jeg bare bildene fra oktober. Dere kan se de som enkeltbilder eller kjøre de som slideshow.

Man lager galleriet først under Gallery tabben deretter så klikker man add NEXTGEN Gallery knappen i editoren når dere skriver posten deres. Man kan slenge på masse effekter, watermarks og kommentarer.

//Petter

Hei folkens, vi skal kjøre en oppdatering på blog programvaren for å se om det kan løse noen problemer. Dersom siden ikke er tilgjengelig noen dager så er dette grunnen

//Petter

Søndag og mandag ble brukt til å jakte etter tungeflyndre. Vet jo veldig lite om arten, men med litt tips fra Toffe om plasser og tackel var jo trua absolutt til stede. Fisket 4 timer hver kveld, uten å kjenne et eneste napp. Blir faktisk litt syka av sånt. Åtte timer uten napp i saltvann er lenge og det med hele tre stenger i vannet på begge turer. Ellers kan det jo nevnes at flyndreplassen min er tapesert av hummerteiner, slik at det ikke blir mer fiske der før hummersesongen er over.

Vi sliter litt med at det endres enda. Det er nok plass på disken. Jeg har satt Petter M på saken. Forhåpentligvis kan han bidra til å løse det. Imidlertid er det fint om man bare fortsetter å legge ut rapporter som vanlig.

Fredag 3. oktober dro Presidenten og jeg oppover mot Kodals skoger i håp om å fange en laks eller to. Dvs, Presidenten skulle fiske og siden jeg ikke har betalt lisensen skulle jeg være med som fotograf. Med på turen ble også Visepresidenten, hans rolle var guide, kjentmann og “alt var bedre i Hagenes før”-syter.

Vannstanden var ok, man hadde tro på at det fantes litt fisk på elva, og markklysene fisket nærmest på paternostervis med 20-30g lodd i bånn ble kastet uti. Dog var det en psykisk knekk for de to fiskerne at det røde garnnøstet var glemt igjen hjemme, men elva var jo ikke så farget….

Vi fisket i Svingen, rett nedenfor Københavnærn og et stykke nedover og endte opp ved Fjære bru uten å hverken se eller kjenne noenting. Dog var det en fluefisker som fikk en på rundt kiloen ved Fjære, men det var sikkert flaks! Fiskeløse gikk vi hjem, men alle var likevel enige om at det hadde vært en fin tur!

Her ser man guiden i aksjon:

Einar og jeg dro på en kveldstur etter tunge i går. Været var særdeles grått, men det blåste lite og da går jo som alle vet det meste helt greit. Første stopp på vei til plassen var for å skaffe noe børstemark, noe som skulle vise seg vanskeligere enn planlagt. De lå godt nedgravd i sediment og måtte lokkes frem med mat, list og lempe. De små utspekulerte kom aldri helt frem på overflaten og gjemte seg ved et blikk, så vi måtte ty til reke som agn denne kvelden også.

Etter å ha fisket to tre timer uten særlig med fisk, gikk det på en liten flat en hos Einar: en rødspette på et par hundre gram. Grattis med ny art. Inntil forrige uke var 1 rødspette landet i Meitas snart 2 år lange historie – nå er det vel 8. Fangsten senket ikke trua på plassen akkurat, og etter enda en god stund dro det til i min stang. Mothugget satt og det var tungt i andre enden. Jaggu nappet det forsiktig imot også. Stemningen var upåklagelig, pulsen økte, og begge hadde trua på en større flatfisk helt til noe ganske overraskende kom opp fra mørket – en hummer! Ikke hverdagskost, og til tross for uteblivende tunge, gjorde det hvertfall turen minnerik.