23-27. april var det igjen dags for å ta turen nordover til det mange mener er verdens navle; nemlig Storekorsnes ytterst i Altafjorden. Som i fjor reiste onkel Kjell Anders, Jan og meg, og etter å ha gravd langt ned i skuffen fant vi også plass til førstereisguttene KG og Mittis. Tradisjonen tro dukka også Mats opp på fredag, og når sjølvaste Magne Storstein med datter tok seg en tur utom på lørdagen blei det liv i leieren. I tillegg var jo bygdas befolkning hjertelig til stede under hele oppholdet, så selskapet var der intet i veien med!

Nytt av året var at vi meitere disponerte vår egen båt, en finfin 15-16 foter med 30hk. Etter etpar modifiseringer av det medfølgende utstyret var prammen klar for tur og fisket kunne begynne:

Det begynte med at vi etter ønske fra Mittis dro til plassen som leverte steinbit i fjor, sånn at han også kunne gi den et forsøk. 5 minutter senere var det fast fisk, men steinbiten slapp tre meter under båten. Skuffelsen var naturligvis stor, men det måtte da være flere der nede? Jada. Bare noen få minutter etter hadde førstereisgutten fast fisk igjen, og denne gangen ble den med hele veien opp i båten. 2,2kg (hvis jeg ikke husker helt feil) og en strålende start på turen. Ikke rart man smiler etter slik en debut:

Uforskammet nok dro Mittis nok en steinbit uten at jeg hadde så mye som et napp, så en rask sjefsavgjørelse seinere var vi på vei til en annen plass. Plassen var noe dypere og besto av sandbånn, her måtte det vel være mulig å hente nye art nr. 2 for Mittis, nemlig brosma. Men nei. Også der dukka steinbiten opp. I hopetall. Når regninga blei gjort opp hadde vi fått 13 stykk, med resultatet 9-4 i favør debutanten. Fisken lå fra 2-3kg, med etapar unntak som var under 2.

Dagen etter var også Mats på plass i båten og vi dro til noen andre plasser i håp om andre arter. Men nei. Steinbiten var tydeligvis overalt, uavhengig av dybde og bånnforhold. 70meter, 50meter, 30meter, 10meter, sand, stein, mudder og blanda bånn, steinbiten var overalt. Ikke at jeg trodde jeg noen gang skulle si dette, men: Vi blei litt lei steinbit. Sykt, men sant. Gleden var derfor stor da jeg på tampen av dagen fikk ei brosme på litt over 2kg. Dette blei for øvrig turens eneste. Antall steinbit denne dagen veit jeg ikke, men 10-15 stykk var det jaffal. Mittis fikk som vanlig flest. Vektene var de samme som fredagens.

Søndag våknet vi til litt mer vind, så bukta på nedsida av der vi bodde blei prioritert, både pga nærheten til land, men også fordi vi skulle gutse etter kveite og/eller rødspette. Og vi fikk da fisk, nærmere bestemt steinbit. Og enda flere steinbit. Helt til Mats hadde noen artige napp på det flygende øyet som fort var noe annet. Plassen blei avmerket på GPS’en og vi konsentrerte driftinga i det området. Og bang, der satt den. Kveite! Spontant ble småbåtreglenes anmodning om at bare en skal stå i båten kastet til sjøs og omfavnelser og high-fives blei utdelt. Veiing på land i etterkant avslørte at vi snakket om ny Meitas-rekord pålydende 1,5kg. Og skal man være ærlig så var det veldig fortjent at det var Mats som fikk den! Nye drift over plassen endte med etpar spennende napp til som vippet mot kveite, bl.a hadde Mittis en følgefisk opp fra bånn som slapp og tok igjen 3 ganger. Det var garantert ikke steinbit! Etter hvert kom også unge Holtan på banen med noe som var meget tungt, men dog halvslapt, i andre enden av snøret. Skrekkblandet fryd var vel ordet da gamle gubban steinbit kom over rekka, her måtte man vel snakke om ny Meitas-rekord? Og jada: 7,25kg stoppa vekta på, og plutselig var det gøy med steinbit igjen….

Summa summarum er dette det vi sitter igjen med: Steinbit er gøy, men blir litt kjedelig etter hvert, jaffal karene på 1-3kg. For en voldsom fighter kan den neppe kalles… Men bikker den 7kg er den i det minste veldig tung! Totalt fikk vi jaffal 40+ av arten, med Mittis på topp, jeg på andre (dog med den største) og Mats i bånn. Men Mats fikk jo kveite, og det var turens prestasjon. Og spesielt artig var det at den tok under målretta satsing. Takkla vi brukte var bom med slep pimpet med slanger, squids, perler og blinkelys, samt at Mats fikk en forkjærlighet for det flygende øyet med diverse dims tredd oppover sena, noe han også fikk betalt for! Agnet var for det meste makrell, noen ganger ispedd blåskjell, men også småtorsk blei benyttet.

Til slutt er det bare å takke reisefølget og de lokale karene for et toppers samvær, samt alle nisene, springerne og havørnene som velvillig viste seg rundt båten til stadighet og gjorde oppholdet smått eksotisk for oss søringane.

Og ja, helt til sist: jeg nevnte at Magne var innom, her er hans bidrag til fiskekassa (og ja, den er huka på unevnelig utstyr):

Legger til tre bilder til fra turen (Aspen):

Mens flere av guttane i nord ser ut til å ha knekt de fleste kodene, sitter flere av oss igjen i Oslogryta uten å være i umiddelbar nærhet av rekordsteinbitter og kveiter. Om ikke annet er det hvertfall varmt her nede, noe som var medvirkende til at min likeverdige halvdel og jeg tok turen mot Drøbak, med ett par fiskestenger. Med reker til agn og til mat, lå det ann til å bli en søndagstur i klassisk forstand. Det var ikke det store bettet, men et par sandflyndrer ble landet.
Så, mens Patrick Walker var i ferd med å lage et lite under på Ullevålmatta, kom det jammen meg opp et lite vidunder av sjøen i Drøbak også. På en hel reke og krokstr. 2/0 ble en aldeles nydelig skapning landet. En fløyfisk. Den hadde svelga kroken såpass godt at den vil bli donert til naturfagsavdelingen på en nærliggende ungdomsskole. Vekta var sterke 130 gram, og vi var strålende fornøyde med turen.

Siden jeg likevel sitter på pc’en store deler av helgen laget jeg en fortløpende bildetråd for ekspedisjonen til Storkorsnes..håper flere bilder kommer..

Proppfull av selvtillit og godfølelse satt jeg på torsdag kveld og bandt opp noen fantastiske tungetackel. Fire bommer (to sorte på 15 cm og to gule på 10 cm), noen med perler, en med blekksprut og en helt blank. Fortommene varierte fra 2-8 cm (det er vist slik tunga vil ha det sier ekspertene). Ett lodd i bunnen og ett lodd i toppen ble montert slik at riggen skulle ligge urørlig på bunnen og vente på at tunga skulle gafle innpå med delikat reke fra meny. Var veldig fornøyd med tackla, noe som førte til at jeg ikke fikk sove på torsdagskveld. Ble bare liggende og fantasere om hvor mye fisk jeg skulle få, hvem jeg skulle ringe til når den første tunga gled over ripa osv osv osv. Da jeg stod opp kl 05.30 (unge med småbarnsasma er noe dritt) på fredag var vinden det første som ble sjekket. Var litt mye vind til å være så tidlig på morgenen, noe som sikkert vitnet om mye vind når sola skulle begynne å varme. Ja ja, jeg har jo dregg og varme klær så det går helt sikkert bra tenkte jeg. Dagen på jobb forsvant like fort som en kabel i et klosett og kvelden nærmet seg.
La ut fra brygga rundt klokka 21 for å ankomme plassen før mørket senket seg. Hadde på dette tidspunktet en enorm tro på tungeflyndre, da jeg vet nøyaktig hvor den befinner seg. De første timene resulterte i noen skarve sandflyndrer og noe småtorsk. Når mørket hadde senket seg agnet jeg om krokene med noe mindre agn. Både reke og blåskjell ble benyttet.
Det skjedde ingen ting, absolutt ingen ting de påfølgende timene og når klokka rundet 02.00 var de tre T`ene brukt opp. Jeg var faktisk provosert når jeg startet opp motoren og putret innover til brygga. Var det egen udugelighet, var det ikke fisk inne på plassen, hadde jeg bommet med noen meter på godplassen eller var fisken rett og slett ikke i bettet? Disse spørsmålene kvernet i hodet på vei inn mot brygga. Faen eller tenkte jeg, dette må sjekkes opp. Gikk derfor opp til hytta og hentet et garn på 25 meter som jeg plasserte rett over plassen jeg hadde fisket de siste timene. Nå skal dere faen meg få smake fars medisin tenke jeg der jeg stod og knotet med trollgarnet mitt.
Da jeg endelig krøp til køys var det en blanding av smålighet og herlighet som spant rundt i hodet. Da Ask våknet klokka seks skjønte jeg hvor patetisk jeg hadde vært. Jeg hadde faktisk satt garn for å straffe fisken som ikke hadde bitt på kroken. Siden jeg først hadde satt garnet måtte jeg jo også trekke det, så klokka halv åtte putret jeg ut fra brygga. Det var allikevel en spenning da jeg tok tak i blåsa. Forventet egentlig ikke noe som helst siden garnet kun hadde stått i vannet i ca 5 timer, men så feil kan man ta. Her var det 25 meter stappet med fisk av alle slag. 1 tungeflyndre, 1 lomre, 3 gapeflyndre, 1 lyr, 1 hyse, 2 knurr, 1 berggylte, 1 blåstål og flere torsk. Er det mulig!!!!!!! Her var det tre arter jeg aldri har fått på stang og samtlige arter bortsett fra lyr, torsk, berggylte, hyse og knurr hadde vært nye meitasrekorder. SYKT SYKT SYKT spør du meg. Jeg har nå besluttet og aldri sette garn på plassen igjen.
Men, spørsmålene kverner fortsatt rundt i hodet mitt. Hva var det som gikk galt? Hvorfor straffes jeg på denne måten? Det eneste jeg kan tenke meg er at den som fisker med flue er tett i hue og ikke fortjener å få fisk på meite. Straffen er fortjent og blir tatt til etterretning. Nytt forsøk blir utført natt til mandag.

2009
Nye arter: 4
Nye Meitasrekorder: 6
Rekorder mistet: 1

Vi hadde sikre kilder på at det var tatt flere tunger i garn på en plass vi hadde lokalisert, noe om ikke var mindre fristende enn at det absolutt måtte prøves. Derfor dro presidenten og generalsekretæren på en ekspedisjon for å prøve lykka. Plassen var rimelige grunn med et skjær på utsiden. Trolig ikke noe særlige dypere enn 2-3 meter, men innslag av mye småstein på bunnen. Plassen leverte raskt ei sandflyndre og ei skrubbe, bra start. Men etterhvert ble det klart at dette først og fremst var en småtorskplass. Vi fikk vel helt sikkert rundt 15 småtorsk og bare to flyndrer til. Ikke akkurat noen spennende plass, men fisk ble det i bøtter og spann.

En Einar-inspirert rapport:

Her ligger Berrefjord og man skulle tro at det var mulig å hente mye gøy der i løpet av en kveldsøkt. Neida. Satt fra 21-24 med kun en liten torsk på land. Agnet med makrell og reke. Hadde masse smånapping, avskriver det som hvitting. Innafor moloen innerst i fjorden spottet jeg flere tangstiklinger og svære stimer med småsei gikk på utsida. Turens absolutte høydepunkt var obsen av en oter på 10 meters avstand. Turen var forøvrig prega av god stemning og godt humør.

I går dro Høst og jeg ut for å forsøke og fange den lille haien i Oslofjorden. Forholdene var veldig bra, vindstille og fint. Vi agnet opp med makrell, men det skulle vise seg å være rimelig dødt. Christian hadde flere smånapp og et bar bra run, men fikk det ikke til å sitte. Selv landet jeg en helt grei lyr, og det var vel det. Ellers var turen preget av god stemning og godt humør.

På papiret var denne påska en drømmepåske for meg. Siri tok med seg Ask på hyttetur og jeg hadde frie tøyler til å fiske lørdag, søndag, mandag og tirsdag. Alt lå til rette for drømmefiske siden været også var på min side. Jeg skulle meite meite meite og meite dagen lang. Desverre gikk det ikke sånn. Svak som jeg har blitt ble jeg overtalt av av de useriøse meitasmedlemmene til å ødelegge dagene med meningsløs denginga av flue. Ufattelig kjedlig, men hva gjør man ikke for å blidgjøre andre “fiskevenner”
Lørdag kom Frode og Holtan på besøk. Jeg følte meg rimelig naken og patetisk der jeg satt i båten med en fluestang i hånda og praten fløt om hvor kult detta var. Tror jeg klarte å skjule de største skuffelsene slik at det ikke skulle bli dårlig stemning i båten. Hadde jo håpet på litt meitefiske på kvelden men flueidiotene nektet å ta signalene mine. Vi har lite bensin gutter. Nå kommer regnet. Det har begynt å blåse opp. Nå blir det lavvann og ingen fisk å få. Desverre var det ingen ting som fungerte. Når vi endelig hadde kommet i hus og gleden over at dette tullefiske var slutt sprede seg i kroppen kom det en skjernede stemme inn fra høyre. Lyden sneik seg inn i øregangen, satte trommehinnen i vibrasjon. Både ambolt, stigbøyle og snilehus fikk kjørt seg før lyden forplantet seg videre innover i systemet. Jeg kommer på mandag kl 10 og så fisker vi flue helt frem til kvelden. Det blir kult Jon. Ja ja, så var nok en dag av ferien ødelagt. Takk skal du ha Frode.

Gode råd var dyre, nå måtte det sprengmeites hele søndag. Tackel ble bundet opp i stor skala. Kaffetrakteren ble gjordt klar, nistepakke ble smurt å puttet i kjøleskapet og 3 halvlitere med øl ble satt klare.
Da jeg våknet søndag morgen var været perfekt. Sekken ble pakket og to fulle kanner med bensin ble plassert trygd i båten. Hadde med meg en full bag med agn bestående av reke, blåskjell, makrell og spekesild. Bestemte meg for å prøve ut en haug med nye plasser både langt inne i fjorden og langt ute. Dette måtte det bli både nye arter og rekorder av.
Da jeg putret inn mot land kl 21.30 hadde jeg 12 timer effektivt fiske bak meg og fangsten ble naturligvis deretter. 19 sandflyndere, 3 skrubber, 11 torsk, 1 lyr, 1 sei, x antall hvitting og 3 knurr. Desverre ble det ingen rekorder, men fisket hadde uansett vært meget bra. Sandflyndrefangsten kunne sikkert vært tredobblet hvis jeg hadde gått inn for det, men eksprementering med nye plasser ble foretrukket.

Mandag, tirsdag og deler av onsdag forbigår vi i stillhet. Jeg har desverre blitt preget av omgivelsene og fått sansen for deg kjedlige. Den eneste trøsten får være at det ligger mang en feit sølvgris i fryseren og venter på å bli fortært.

Jeg beklager igjen, lover å skjerpe meg i fremtiden. Jeg vet at dette er uakseptabelt og forstår all den pepper som måtte komme.

PS! Satt garn på ei fin lita grunne på tirsdag. Resultat: 3 gyteklare tungeflyndrer. Til fredag blir det satsing etter disse helt til krampa tar meg. Jeg lover!

2009
Nye arter: 4
Nye Meitasrekorder: 6
Rekorder mistet: 1

Også undertegnede har vært på ferietur i påska. Til Trøndelag.
Onsdagkveld (8.4.) var satt av til kystmeite, i nærheten av Orkanger. Gisle, “svogeren”, hadde en surfstang og snelle (dog uten baitrunner)på loftet, som det var på tide kom i bruk. Etter i overkant mye leiting etter plassen, fikk vi omsider snørene ut. Stedet skulle, ifølge kart, være nokså nærme 500meters dypet. Superspennende spot mao. Vi nådde ikke lenger ut enn omtrent 40 m. Etter ca. 20 minutter lugga det i stanga. Tilslaget satt og tankene på en torsk på drøye kiloen var i tankene da noe mye større og litt slappere brøyt vannspeilet. Kolje. På 2,92 kilo. Gleden var stor, hvertfall hos meg. Forventningene skjøt i taket, men disse ble ikke innfridd. Resten av kvelden leverte en hvitting og en liten torsk, samt ofring av en masse utstyr til Trondheimsfjorden.

Påstand: Det er ikke noe kolje før 2 kilosgrensa er brutt. Hyse fram til det.

Rakk også en times isfisking på et lite vann ved Stormoinn oppe i Selbu, her fikk vi ingenting, mens “svigerfattern” fikk en fin ørret. Det hører med til historien at mormyshkaen min knakk på en fisk. Må ha vært borti 2 kilo.

Årets påskeferie ble lagt til Sørøya. Ikke bare er det et gjestfritt og vakkert sted, men også et yndet sted for dem som synes det å duppe snørene ut i havet er en grei aktivitet. Reisegruppa bestod av Sypika og hans Pikinne, den eminente fangstmann Endre Balteskard fra Harstad samt undertegnede og Bukinnen (og en haug av bikkjer). Her var det lagt opp til hyttekos, ski og hundekjøring. Da Sypika via sine kontakter hadde skaffa ei relativt dyr hytte, stilte han krav om at utleier måtte ordne en billig båt vi kunne låne. Noe som visstnok var vrient da det for tida var såkalt “off season”, som visstnok betyr at det ikke er sesong for turister. Turistmaskinene åpner først 25. april.

På ferga ut til øya møtte gruppa Ørnulf, en av Pikas bekjente fra øya. Gleden ble stor da det viste seg at han hadde en båt å låne oss. Han hadde godt over 100 sengeplasser og et arsenal av båter som var skreddersydd til fiske i disse farvann. Dog var de fleste til klargjøring for forestående sesong. Men, han hadde en 17 fots gammel reservebåt som vi kunne få låne for en billig penge. Sypika bestemte seg for å gi ham en hund, da Ørnulf også driver med hundekjøring. Slik gjøres det her oppe!

Påfølgende dag troppet vi opp hjemme hos Ørnulf. Stappfulle av feriefrokost. Og fulle av selvtillit etter noen vellykkede løsninger på enkelte av oppgavene på påskelabyrinten. Gleden gikk rett til himmels da det visste seg at han hadde endra mening. Vi skulle få låne en av hans turistbåter. En 21 fots alubåt med 4-taktsmotor, gps, ekkolodd- perfekt te å fiske fra.

Det var noe bølger og vind ute i Sørøysundet, men det skulle visst være ok fiskeplasser rett utenfor Hasfjorden. Med ok mentes visst kveiter på snaue hundre, gråsteinbitt på 13 og torsk på 36. Dog litt mellomsesong i påska da skreien er i slutten av gyting og kveita ikke hadde begynt å nærme seg land enda.

Redskapen vi brukte var klassiske havfiskeoppsett. Undertegnede og Pika hadde rigget seg til med agnoppsett- bom med makrell. Vi skulle ikke langt utpå før det skulle vise seg at dette skulle bli rein massaker. Torsk, det meste på mellom 4 og 7, ble halt over ripa i ett staka kjør. På bommene var det med jevne mellomrom gråsteinbitt. Og undertegnede fikk turens største. Klokka inn til 4,53. En av mange småpene bittær på denne turen. Og ny meitasrekord.

Etter noen timers drifting var det plutselig noe som stiger opp fra dypet. Et deilig brunt kamuflasjefarget ruter ess fattet interesse for steinbitten i enden av ett av snørene. Halvannen meter under vannspeilet svever den ertende rundt og viser interesse for våre redskaper i noen evige sekunder. Så for hun. Småkveita var visst her likevel..

På ca samme sted, neste drift, skjer det samme igjen. En annen, litt større siger opp. Viser seg ertende frem med sine nærmest erotiske bevegelser. Og lar seg avbilde av sitt publikum som en annen kjølig, utilgjengelig superstjerne. For så å forsvinne ut i dypet. Tøyte, tenker jeg. Mens jeg kjenner følelsen av å være forelska bre seg ut i kroppen. En dag skal jeg få deg på kroken…

Neste dag gjorde vi en rekke drift og dørjerunnder etter tøytene under overflaten. Pika hadde et svært interessant napp som nok var av kveite. Dog på et redskap som ikke skal nevnes i dette forum.

Det ble ikke noe mer spennede fiske på fredagen. Selv om vi også denne dagen fikk fangstet nok torsk, også til at Ørnulf fikk til boknafisk.

Fornøyde vendte vi hjem på lørdag ettermiddag. Med mengder av fileter av steinbitt og torsk, fisk til å henge til tørk, og fisk som Pika hadde lovet bort til gode venner. For en matauk! Mengder som nesten virker uvirkelig. Og med glimt av den vakreste skapning av alle havets skapninger. Om en måneds tid skal dem på kroken…