Har etter tvert gjort noen forsøk på kveita fra ferjekaia på storstein. Torsdag var Endre(en simpel harstad gutt som har en tendens til og snike seg med) og meg for og prøve. Vi var ute ca en halvtime før full flo og vi hadde begge en god følelse på at ting ville skje. Etter en halvtimes meiting rigger jeg fluestanga for og fiske småsei, altså agn og hundemat,da det beynner og plaske 3 meter fra beina mine, tenker først stor torsk,men ser jo kjappt at ei diger kveite har tatt turen opp for og leske seg med grønnsporing,den tar en sei, holder den på tvers i kjeften en stund før den elegant suger den inn og forsvinner nedat igjen. Topp opplevelse! Etter detta møtet koka det litt over for meg og jeg mista vel 2 oppsett før jeg klarte og få roa og fiske godt igjen. Da varte det ikke lenge før jeg hadde dagens første run,er overbevist om at den var stor,men hjelper ikke det når man ikke klarer og kroke! Hva f skal man med sirkelkrok?? Vi hadde 3 napp til denne lyse natta,men nada kveite på land. Kunn torskepinner og sei nok til masse bikkjekrek. Dro igjen dagen etter med ferskt hall og sypikina med. Det var kanskje det som skulle til ,endelig lyktes jeg og klinka opp ei flyndre på 5,3. på makrell denna gangen. Sykt sprek fisk og stor stor glede! Fikk også en torsk på 4,men det var bare pase`

Rapport fra tre turer i mai:

1. Tur til Svenner 17. mai med Tine, Maren og Aspen. Lyrhylla levert som vanlig; Lyr, torsk, sypike, bergnebb, raunebb, blåstål, bergylte, knurr. Ingen i nærheten av rekorder.
Nordstranda leverte; Gylte, blåstål, torsk og bonusen til Asp – Paddetorsk. Grattis med den. Fint vær og god stemning. (bilder og utfyllende tekst Lars?)

2. Flyndretur til Hellesøya 22. mai med dama. Hele 5 små rødspetter, masse sandflyndre, 1 skrubbe, 1 vanlig ulke, hvitting og småtorsk. Det regnet hele tida.

3. Altmuligtur med Chriisjohs og dama 23. mai. Drift fra Rauer til Melleskjær ga masse småtorsk, sypike, knurr, hvitting. Rauer stinker.
Svinevika ga nok en fløyfisk til undertegnede. (ca. 80 g) Ellers skuffende her. Det er litt morsomt hvordan utviklingen har vært på bløt/sandbunnlevende fisker med pigger. Knurr har alltid vært lett, fjesing ble lett for to år siden, og før det var den sjelden. Nå er til og med den myteomspunnede fløyfisken blitt lett. Hva blir det neste? Solgangsbrisen var på plass.

Denne helga fikk jeg besøk av min nevø på 7 år, og hva passet bedre enn to dager med micromeite langs bryggekanten da. Absolutt ingen ting. Lørdag startet rolig med et antall bergnebb og noen hissige svartkutlinger. Etter tre timer var fasiten x antall bergnebb, mange svartkutlinger, 2 blåstål og noen grønngylter. Vi hadde også muligheter på en ulke på 600++ gram, men desverre fikk vi ikke agnet ned pga all bergnebben. Hadde også et monster av en svartkutling innen skuddhold, men det samme gjentok seg. På søndag morgen trakk vi garn og nok en ny art for Groosfjorden ble notert i form av en fløyfisk på fine 154,6 gram. Søndag formiddag ble brukt inne i selve Grimstad havn. Her ble mange grønngylter, berggylter, kutlinger og bergnebb landet. Vår videre søken langs bryggekanten resulterte i en flott tangstikling som voktet eggene sine. Etter å ha observert fisken en stund skjønte jeg at her har jeg min livs mulighet for å få tangstikling. Fisken var veldig hissig og jaget alt som kom i sin vei. Minikrok med reke ble servert. Først kom et angrep mot blysøkket, så et rolig og kontrolert sup og kroken ble plassert nydelig i ganen. DEILIG!, for en micromeiter mellommerke. Fisken ble klokket inn på fine 7,23 gram. Endelig er denne arten i boks.

2009
Nye arter: Ålekvabbe, femtrådet tangbrosme, dvergulke, hågjeld, gressgylte, grønngylte, regnlaue, tangstikling
Nye Meitasarter: Ålekvabbe, femtrådet tangbrosme, hågjeld, gressgylte, grønngylte, regnlaue, tangstikling
Nye Meitasrekorder: 10
Rekorder mistet: 1

Etter Flekkefjord-suksessen og Feda-nedturen begynte Jon å mumle noe om Tvedestrand, Jordtjenn og regnlaue i bilen på vei østover gjennom natta. Om det var trøttheten, pulverkaffen eller andre faktorer som spilte inn vet jeg ikke, men jeg tente på idèen. Etter en dags fiskepause ringte derfor vekkerklokka fredag morgen kl 0710, og jeg satte kursen mot Grimstad for å plukke opp Jon, og deretter bar det mot Tvedestrand.

Det viste seg fort at regnlaue ikke er spesielt vanskelig å be når man inviterer på småbiter av mark trædd på 24-krok. Det skal dog sies at Jon nappa opp endel flere enn meg, han fylte en halv Statoil-kopp mens jeg bare dekte bunnen av mitt slushbeger, men det var likevel stor spenning omkring innveiinga siden de største så ca like store ut. Men også her var Jon best med sitt monster på 2,14gram, mot min stusselige 1,86grammer. Turen blei avrunda med litt fævvelkikking hvor en vandrefalk blei høydepunktet. Når våre veier skiltes var vi begge enige om at det hadde vært en strålende tur!

Det var kristi himmelfartsdag og hva var vel bedre enn å bruke den til målretta meite etter brasme. Fredrik (Fredz) og meg la ut på tur fulle av selvtillit for nå skulle storbrasma tas. Fredrik brukte tida si på disse rovfiskemeite og gikk selv i fella da han meita opp ei fin fin gjedde på ca. 500 gram. Jeg må le. Det hele toppet seg da han dro opp en liten agnmort. Selv målretta som jeg var, hadde vel kanskje to brasmenapp i løpet av drøye 6 timer. Vi fora ganske hardt med løsfor med det hjalp pent lite denne dagen. Trivelig var det lell med vestlandslefse og kaffe.

Da ryktene om nye meitasarter og mulige microrekorder tikket inn fra SV var valget enkelt. Onsdag morgen pakket Sutern og suter jr bilen og satte kursen mot Flekkefjord for en kombinert økt etter gylte og hai. Etter 2 timer og 30 minutter i bil sto vi endelig klare med microkrokene agnet med nydelig reke fra Rema. Gressgyltene stod i store stimer og etter noen minutter var sikkert godt over 10 individer på land. Grønngyltene var vanskligere å få has på, men et flott eksemplar ble heldigvis landet etter ca 30 minutter. Målet for turen var nådd og vi kunne roe oss ned med pizza og svenske tøser i hyblen til Holtan. Fiskeøkt nr to resulterte i mengder med gressgylt, 7 grønngylt, berggylte, bergnebb, sei, torsk og svartkutling. De ny rekordene er det nå sutern som innehar. En flott gressgylte på 67,4 gram og et monster av en grønngylt på 139,7 gram.
Kvelden og natta ble avsluttet i Fedafjorden uten de helt store resultatene. Takk for en fin tur Holtan.

2009
Nye arter: Ålekvabbe, femtrådet tangbrosme, dvergulke, hågjeld, gressgylte, grønngylte
Nye Meitasarter: Ålekvabbe, femtrådet tangbrosme, hågjeld, gressgylte, grønngylte
Nye Meitasrekorder: 8
Rekorder mistet: 1

Vårens vakreste eventyr var på gang da Toffe og jeg satte kursen for Nitteelva, med brød i lomma og bare en krok på stanga. På forhånd var vi litt skeptiske, siden været var ganske grått med antydninger til regn. Vi var vel på plass sånn rundt 18.30 og kastet umiddelbart ut noen brødbiter og ikke lenge etter var de første bukene på plass og supet i seg brødet. Det var litt overraskende siden flytebrødfisket foregår i et tidsrom av 1-2 timer som kan være ganske hektiske.

Siden det var et år siden sist var vi begge litt uvørne, men etter en halvtimes tid hadde vi landet to buks hver på ca. 1.5 kg, samt en stam. Vi flyttet oss litt nedover og tok umiddelbart noen buker til på rundt 1.4 kg. Toffe klinte til og dro opp en buk på 1.820 gram. En forbedring av gjeldende rekord på snaue 200 gram, pent! Flytebrødfisket var overraskende jevnt og vi hadde vel rundt 10 fisk fra 1.2  – 1.82 kg, da vi flyttet oss nedover. Det var så smått begynt å mørkne, men fisken var fortsatt aktiv.

Helt inntil land på ny plass stod en ganske pen vederbuk og beitet på brødbitene. Jeg kastet ut i flere ganger, men misset på tilslaget to ganger. Den tredje gangen satt den og den var stor! Var det ny rekord? Fisken ble veid og den klokket inn på pene 2.100 gram! Endelig var tokilosgrensa brutt! Etterhvert som det ble stadig mørkere og regnet fortsatt ble det vanskeligere og vanskeligere å se bitene og ikke minst registrere napp. Rundt kl. 23.00 gav i oss. Da hadde vi vel tatt 13-15 fisk et sted. Bra tur, bra fiske og bra med fisk. Flytebrød I love it! (bilder kommer)

For første gang på lenge fikk jeg i helgen tid til en fisketur igjen. På denne tiden i fjor var det et godt fjesingfiske på Ulastranda og jeg tok det som en selvfølgelighet at det også ville være det i år. Derfor ble sakene pakket, reker kjøpt inn og familien sendt til byen mens jeg dro for å fråtse i fjesingland. Under strålende vær og med behagelig lite folk rundt meg slang jeg ut to stenger med reke og satte meg til med litt semiaktivt bunnmeite. Det varte og rakk men fjesingen var som sunket i jorden. Etter et par timer kom Ulas mest ensomme rødspette opp i sola; 200 gram og jeg valgte å pakke sakene. Chrisjohs og Bms dukka opp for å bryte litt på fjellet og holde med meg selskap tilbake til bilen. På vei hjem derimot, klarte jeg ikke å legge vekk tankene på fjesing og bestemte meg for å gjøre et forsøk til i Kjerringviktraktene. Allerede på første kast var det noe som pirket i agnet og mothugget satt som det skulle. Opp fra mørket kom noe blåskimrende glidende og jubelen satt løst. Da den kom til overflaten ble jubelen ispedd rockefot da jeg så at dette slett ikke var fjesing, men en stor fløyfisk. Fisken ble veid og sluppet ut og jeg stod igjen og funderte på hvorfor i all verden jeg aldri har fått denne arten før, det var jo så lett. Men det ble ikke flere fløyfisk denne dagen, en understrekelse av denne fiskens uforutsigbare lune. Med en meitasrekord i ermet, 134,5 gram fløyfisk, dro jeg hjem og strøk skjorta med god samvittighet.

Jeg bannet lavt for meg selv da jeg tryna 3 meter fra fiskeplassen. Hadde det vært noen der, hadde de nok ikke hørt det. Pokker, hvem skulle ha behov for hogge ned alt av småtrær langs kommunegrensen mellom Fredrikstad og Sarpsborg uten å fjerne det. Faen. Summingen fra E6 den fine maikvelden var imidlertid ikke til å ta feil av og det lukta stam over hele visterflo. Etter hvert ble lukta tynna litt ut av frosen reke og rekerogn som resolutt ble plassert helt i strømkanten, siden elva fortsatt ikke hadde nådd sommervannstanden. Kvelden var rolig og det skjedde ikke stort, men det skulle ikke bekymre meg. Det var natta som var stamtid og det visste jeg, det vet alle som fisker stam. Etterhvert dukka det opp en kar, Aristokraten kalt han seg, nicket fra fiskersiden. Vi hadde en sjelden god prat vi to. Vi snakket om ting jeg likte, og han likte; meite etter gjedde, meite etter stam og meite etter sørv. Etter en time var på tide å bryte opp vi. Vi utvekslet tilfredse nikk. “Einar” sa jeg, “jon åge”, svarte han. Det var i grunn ikke noe poeng å si mer, vi hadde hatt en bra prat og vi visste det begge to.

Etter en endeløs rekke med smånapp og like mange endesløse og nyttesløse tilslag var det fast fisk i sena. I det aller lengste håpet jeg at det var en veldig tynn stam, men når en horngjel virket tjukk i forhold, var det strengt tatt bare å gi slipp og møte virkeligheten. Faen. Hadde det vært noen der hadde de hørt det… Faen. Jeg husket en tid da jeg var der med Mittis, den gangen han hadde langt hår. Det var bedre da. Den gangen Mittis sutra som ei jente og tråkka sivkvistene flate når ålen satt. Etter den gangen har ålens forbannelse fulgt meg på denne plassen.

Jeg kasta snøret ut i, men gikk opp en krokstørrelse og brukte større agn. Maikvelden var blitt til en kald oktobernatt og lukten av stam var skiftet ut med lukten av gammal reke og kald dis. Da klokka nærma seg ett og natten var på sitt mørkeste var det på tide å rettferdiggjøre resultatet, en selvrettferdiggjørelse som måtte bli så bra at selv ikke Bjørn Marcus kunne gjøre den bedre. Jeg tryna igjen og det var jo faen ikke til å unngå når folk ikke hadde gjort jobben sin. Faen. Faen ta Midtun, han hadde starta hele greia. Før han kom var det jo ikke ål her en gang. Det går jo ikke an å være hippi uten å ha langt hår. Nå hadde han kort hår og var likevel hippi, det går jo ikke an, og det er jo noe alle vet! Det var bedre før. Ikke noe tvil. Midtun hadde langt hår, det var tider. Jeg banna igjen, men ingen hørte det da jeg krysset jordet på vei til bilen kald og forbanna.

Blei en kjapp liten fisketur i går eftas. Ryktene går om to nye Meitas-arter.

Legger inn en liten teaser, da jeg ikke får lagt ut full rapport før i kveld:

Vel, vel, full rapport følger:
Jeg har jo som mange veit et kontor med en smått suveren utsikt over elva i Flekkefjord. Det er ingen elv i ordets rette forstand, men en innsnevring av havet utformet som et klassisk elveløp. Jeg lurer egentlig på om det er et resultat av sjalusi ovenfor nabokommunene som alle som en har ei ekte lakseførende elv rennende gjennom sentrum, men hva vet jeg? Jeg er jo bare en østlending. Jaja, nok av det.

Gjennom vinteren har det støtt og stadig vært fisk å se fra kontorvinduet, men utover våren har det virkelig tetna til. Stimer med 10+ sjøørret er ganske vanlig, dog for det meste undermålere. Småseien har vært sporadisk innom, og en og annen torsk har vralta langs bånn. Den siste halvannen uka har det derimot dukka opp bøttevis med leppefisk, en pelagisk stim med små individer og noen større karer på bånn. Jeg har hengt ut av kontorvinduet og studert dem til øyet har blitt stort og vått. Konklusjonen har vært klar; detta er fisk med forskjellig farge på kjønna. Spennende.

Utstyrt med to-kroks paternoster og en påsa med reker troppa jeg opp utafor rådhuset i går kveld for å slå i hjel de siste to timene før Alexander Rybak skulle i ilden å smelte europas befolkning generelt, og ei brystfager hviterussisk reporter spesielt. Vi snakker her om rett-ned-fiske fra brygga på 1-2 meters dyp og leppekarene stimla rundt rekeagnet som småjenter gjør rundt nevnte Rybak. Etter mange missete tilslag var det endelig fast fisk, og det var jaggu meg en gressgylt. Ny art! En hannfisk med nydelige farger! Snakker vi norges vakreste? Vekta endte på 59,8gram, og selv om jeg fikk et tosifra antall, av såvel herrer som kvinner, blei dette kveldens største. Etterhvert dukka også de litt større karene opp langs bånn, og selv om de var underlegne i antall klarte jeg tilslutt å smyge ut takkelet uten at gressgyltene stjal agnet på vei ned. Og de “store” viste seg å være grønngylt. Jepp. Nok en ny art. Fikk 3 av disse og den største veide 111,6gram. Tåbb! Det var også innom en torsk på halvkiloen, ei lita skrubbe og en stor rødnebb. Faktisk så stor at den nok ville vært ny Meitas-rekord! Ikke værst. Og nå, bilder (merk forskjellen på gressgylt-kjønna):