Det var meldt møkkavær og dermed tid for å teste gode gamle steinsrudtjern i håp om en suter eller karuss, gjerne to. Høst og jeg satte kursen og det var grått, men oppholdsvær noe som ikke varte lenge. Etterhvert regna det katter og bikkjer og hadde det ikke vært for parasollen hadde vi mildt sagt slitt ikke så rent lite. Under parasollen var det imidlertid fint med kaffe, fyrstekake og kjeks. Noe suter eller karuss fikk vi ikke, men vi kunne notere oss med 5-6 mort og ditto abbor. Høsts første i meitas historie, så helt bortkastet var det jo absolutt ikke.

På tirsdan dro Toffe, FeJ og meg til Dammen for å fiske karuss. Vi fôra opp med litt grunnfôr og loff og lot dobbene følge etter. Særs lite skjedde den første halvannen timen, det eneste å notere er at ChrisJohs var innom for en prat og tok med seg FeJ hjem. Men Toffe og jeg holdt ut, lite liv til tross. Først da vi løfta agnet litt opp fra bånn var det fisk å få, ikke mange, men passe store. Toffe runda kiloen med begge sine fisker som veide 1050g og 1140, sistnevnte sågar ny Meitasrekord. Jeg da? Jeg fikk en på 640g. Skuffende. Med unntak av Ståle Hansen som var innom og slo av en prat var det lite liv utenom fiskene på land.

Siden et av årets mål er karuss over kiloen måtte jeg ta meg en tur opp igjen onsdag kveld. Jeg satte meg på samme plassen i håp om “dagen-etter-effekt” fra fôringa på tirsdag, og jaggu sa jeg smør. I løpet av etpar timer gikk sikkert dobbene (fiska med to stenger) 20-30 ganger.Uheldigvis hadde jeg glemt åssen man kroker fisk, men jeg fikk da opp to. Nummer en for kvelden veide 750g, mens nummer to dro vekta til 1165g. Målet om kiloskaruss var nådd, og at det var ny Meitasrekord var bare bonus. En fin kveld.

Etter en lang natt med karpefiske og kun noen timers søvn hos en gjestfri familie utenfor Mandal bar turen videre til Kristiansand og fiske etter gullfisk. Etter en litt trå start i bukvannet flyttet jeg meg over til gullfiskvannet og nappet opp 12 raske gullfisk og 2 gullbuk. Den største klokket inn på 400 gram. Til min store overraskelse ble også en ørret fristet av maisen. Det å runde halvkiloen i dette vannet tror jeg er en god prestasjon.

Etter dette flyttet jeg meg over i bukvannet og ventet på natta og de store gullfiskene. Klokka 00.30 kom belønningen i form av to flotte fisker på 655 og 690 gram. Solide nye meitasrekorder og stor glede.

Tok meg en familietur ned i går. Ble hele 23 gullfisk og 2 buk. Veide ingen av fiskene.

Det var en spott etter brasme jeg hadde tenkt på lenge i Ågårdselva og som jeg fikk anledning til å prøve en snartur på lørdag. Alt var med i sekken både grunnfor og div tilsetningsstoffer for å lokke brasma inn på foret. Jeg kjørte to stenger. Det ene et paternoster med forkurv i bunn og et glidende. Det siste hadde jeg med liten krok (str. 8). Til og begynne med fikk jeg nesten bare mort, utenom en stam og en sørv. Men så nappet det forsiktig i et langt drag på stanga og et kontant tilslag senere kunne jeg lande en fin brasme på rundt 500 gram. På dette tidspunktet hadde det begynt å skumre. Fra da og frem til jeg dro kl. 00.00 var det konstant med brasme inne på foret. De var utrolig vanskelig å kroke selv med liten krok. Jeg forsøkte både mais, mark, loff og reke. Det så ut som om det var små rekebiter de likte best. Alt i alt fikk jeg 5 brasmer, hvor den største var på 1.7 kg. Av de 5 var 3 på over kiloen. Et aldri så lite gjennombrudd for meg i målretta brasmefiske.

Jeg dro for å kikke på et vann hvor karpa etter sigende bor, og langs bredden sto faktisk karen som hadde tipsa meg om det. Av alle tilfeldigheter man opplever var dette absolutt av det bedre. Vi blei sittende å prate ei stund, Asmund og jeg, mens karper snirkla seg langs land og gafla mais og flytebrød. Ganske fascinerende å oppleve for en karpenovise som meg, og når Asmund foreslo en tur tilbake dagen etter, da med fiskestang i hånd, var jeg ikke vanskelig å be. I ekte Robinson-ånd kunne jeg ta med meg en personlig ting, jeg valgte Jon. Dermed var vi en trio, hvorav begge Meitas-medlemmene manglet karpe på artslista.

Da Jon og jeg dukka opp rett over kl 19 dagen etter hadde Asmund allerede hatt kontakt med fisk. Han hadde ikke vært der lenge, så den allerede skyhøye trua steig ytterligere. Jon, karpeblankerutinert som han er, rigga sine egne stenger, mens jeg som aldri hadde fiska dette før blei tatt faderlig hånd om av Asmund som forklarte, viste, knøyt og trædde. Her var det bare å suge til seg lærdom!

Det gikk i boltrig og mais, samt noe hemmelig stæsj i PVA-posen som blei festet i overkant av riggen. Det viste seg å funke da Asmund raskt etter landet to karper som begge veide rett under kiloen. Var det sånn at den rutinerte skulle stjele showet? Neida, for plutselig peip det hissig i varsleren min. Etter en fin fight havnet en nydelig karpe på 1,97kg i håven, gliset gikk helt rundt, og en ny karpefisker blei født. Satan så deilig!

Deretter var det stadig litt bobling og rulling på swimmen, men ikke noe ville ta. Derfor fant Jon ut at han skulle prøve med flytebrød i mørkninga, og makan til spenning skal man leite lenge etter. Biten ved siden av blei tatt. Den rett på utsida. Den på andre sida. Og plutselig var det fisk borte å dytta på biten til Jon. Først en gang, deretter en gang til. Hjertet i halsen og ristende hender. Men det blei med dyttinga, det saftige slurpet manglet. D’oh! Litt etter mista Asmund en i liljene ved land, men deretter blei det stille.

Halvveis i natta takka Asmund for seg, men Jon og jeg var fast bestemte på å sitte til også Jon hadde fått fisk. Dermed blei vi natta igjennom, og da det begynte å rulle litt fisk på morrasida igjen var Jon raskt igang med flytebrødfiske. Og denne gangen funka det! I et noe overraskende, men desto mer saftig slurp forsvant brødbiten ned i et åpent gap og Jon hadde fast fisk! Med fisken på land, hvor krokfestet faktisk løsnet et mikrosekund etter landing, kunne den veies til 2,05kg. Strålende! High-five! Glede!

Noe mer er det ikke å melde, så ikke lenge etter pakket vi sammen og satte kursen inn i soloppgangen med nesa vendt hjemover. Men vi kommer tilbake. Banna bein!

Til sist er det bare å takke guide, mentor og farsfigur Asmund for tips, triks og forbanna trivelig selskap! Regner med vi sees igjen.

Fordi jeg ikke har prioritert internettet sålangt i ferien har det vært lite å høre fra Holtan-kanten. Men det betyr vel ikke at jeg ikke har fiska? Nei, det gjør ikke det. Her kommer en liten samling av gode fiskeopplevelser sålangt i sommer:

Flekkefjord:
Rykter om ei mulle som vasa rundt på Wahlsodden i Flekkefjord fanget min oppmerksomhet, men jeg så ikke snurten av den. I stedet ga rekemeite meg tangstikling som ny art (5,75g), en nydelig blåstål som så sykt stor ut når den vasa rundt ved kanten av marbakken, men som viste seg å være høyst ordinær når jeg fôra den inn (430g) og ny pers på svartkutling (28,8g). Sistnevnte er kun 0,2g bak Meitasrekorden (29g), men siden rekordfisken er veid på vekt med 1g inndeling, mener jeg at all fisk over 28,5g aspirerer til rekord, og legger dermed inn krav om nettopp det. Men jeg er åpen for innspill, kjør debatt!

Lunde:
Suteren skulle til pers, og sammen med en liten, men trivelig, gjeng av ikke-medlemmer ble Østeråa besøkt. Det endte noe skuffende med kun 2 fisk, Krisses hannfisk på 1,6kg eller noe, og min hunnfisk på 1,93kg, begge på mark/mais. Dessuten fikk Krisse en monstergjedde som slukte’n så bare en finger stakk ut, men vi fikk til slutt spretta buken på beistet og redda ut den forfjamsa hortenseren. Puh!

Kristiansand:
Siden jeg ennå ikke hadde knekt koden i det som kalles gullfiskvannet, der snittet på fisken skal være størst, tok jeg meg etpar kveldstimer på jakt etter ny Meitasrekord utstyrt med stang, dobbe og masse mais. Og det var jo lett. Fem fisk på hhv 295g, 490g, 575g (rød), 580g og 645g blei landa, i tillegg til masse missede tilslag. Fire av fiskene var altså over den gamle rekorden, det kan kalles suksess. I tillegg fikk jeg en mini-ål, som faktisk er ny art. Den tok jeg ikke bilder av da det fine kameraet jeg lånte av Lene ikke fortjente å få åleslim på seg. Bildene viser den fineste, den største og den magiske stemningen vannet klemt mellom E-18 og Sørlandssenteret gir.

Det sommer og det var mandag og ikke minst tid for å sette kursen mot Sandefjordsperle. Jeg ankom en halvannen time før toffe og brukte tid på å fore opp noen plasser. Imidlertid så jeg ikke noe på foret, noe som var mildt sagt skuffende. Etterhvert kom toffe og vi bestemte oss for å forsøke og speide etter noen karuss og ikke lenge etter spottet vi noen stykker. Mens vi så på dem kom det glidende inn ei gjedde som var helt vanvittig stor, antakelig rundt 10 kg +. På tide med gjeddemeite med andre ord, dessverre hadde vi ikke med oss riktig agn eller utstyr.

Karussfisket gikk derimot strykende og vi fikk 17 stykker i løpet av noen timer med en snittvekt på omlag 9 hekto, hvor den minste var 780 gram og den største 1080 gram. De var utgytt noe som gjorde at vekten ikke dro seg helt godt opp. Vi samlet alle vi fikk i et keepnett slik at vi ikke skulle få samme fisken flere ganger. Etterhvert så vi oss nødt til å skifte plass, fordi det virket som karussen ikke likte seg i nettet lenger. På den nye plassen kom vi en stund før det skumret. Vi foret opp med grunnfor og kunne bagge 3 stykker, hvor av den største var meitasrekord med småpene 1.130 gram. Like før det mørknet var det en ganske stor fisk som stakk av med duppen, men den satt dessverre ikke. Da mørket kom ble det helt dødt. Nok en bra tur til dammen med andre ord.

Fra tid til annen får jeg mulighet til å fiske en hel dag og lørdag var en av dem. Planen var å forbedre rekorden på mort for deretter å forbedre rekorden på buk og eller stam. Jeg starte rundt 13.30 i et lite tjern på østsiden av fredrikstad hvor det visst nok skulle være stor mort. Den så jeg lite av, men fikk 3 stykk på rundt 100 gram. Det regnet og blåste kraftig, så det hjalp ikke akkurat på stemninga at fisket var såpass dårlig. Det var likevel artig, men frustrerende å se at karussen var godt i gang med leken og opptil flere karuss på omlag 6 hekto hoppet over snøret flere ganger. Til sammen så jeg vel sikkert en 20 fisk.

Litt senere på dagen var tid for å sette kursen til Glomma på en plass hvor både Norges rekord på stam og buk er tatt. Jeg teamet opp med Jørgen og satte i gang med fisket rundt 18.30. Været var fortsatt av karakter møkkavær og det blåste stiv strak sigøyner som det så fint heter. I tillegg var det bokstavelig talt en skikkelig møkkaplass. Jeg hadde flere mindre napp, men først rundt 00.30 var det et skikkelig kraftig ett som jeg såklart ikke fikk til å sitte. Jørgen var den beste meiteren denne kvelden og dro en buk på drøye 2.2 kg. Meiteåret har så langt ikke vært noen suksess for min del, men vi får tro det snur seg snart.

..har vært preget av mange fisketurer, noe fisk, og mye vær. Ferien startet med en kveldstur myntet på sjøørret. Dro sammen med Chrisjohs i båt for litt dobbefiske utafor Ulaområdet. Været var upåklagelig da vi dro ut, men ble oppbrutt av opptil flere tordenvær i løpet av kvelden. Ettersom regnjakka lå i bilen, sammen med maten, måtte en sort søplesekk gjøre jobben. Den ble forøvrig en ypperlig poncho. Sild og dobbe ga Christian en flott ørret på 1,3 kg, mens jeg kun fikk horngjel. Jeg velger å skylde på min lave stangføring i overdreven frykt for lynnedslag som utslagsgivende.

Uka etter gikk turen til Larvik hvor hele familien var på hyttetur. Hver dag våknet Aksel så tidlig han bare kunne, så vi benytta morgentimene til å tilvenne bæremeis kombinert med multespeiding. Det gikk igrunnen veldig bra. Til tross for regn og relativt kaldt vær hver dag, observerte vi en stim multer allerede på dag to. Dette var desverre også den eneste dagen vi fant den. Dagene ble også ispedd litt ørretmeite og makrellmeite, desverre litt halvhjertet og uten resultat. I ren desperasjon røska jeg opp en berggylte på 800 gram siste dagen.

De to siste dagene har gått med til nattfiske på Mølen. Første natta observerte Bjørn Marcus og jeg noe havabbor, men de var ikke interessert i sild. Fikk derimot en fin ørret på 1,17 kg. Andre natta ga bare horngjel, men jeg fikk til gjengjeld oppleve et vannvittig værsystem treffe land med lyn, torden, sterke kastevinder og sykt temperaturfall. Føltes nesten som en tornado var på trappene. Spennende, men det ga lite fisk. Nå går turen for å dra opp gullfisk hos Holtans. Snakkas.

Ja, ryktene er sanne. Jeg har forlovet meg med Camilla, noe som kanskje ikke kom overraskende og ja jeg fridde i naustet i Lierne. Så nå blir det bryllup og jeg har dratt i land den største fisken så langt. Jon “Sutern” er forlover og jeg regner med at han sørger for at utdrikningslaget blir maksimalt med fisking og minimalt med drikking, slik et ordentlig utdrikningslag bør være.

Jeg legger også ved et bilde av Jakob i kledd grunnleggende meitaseffekter, noe som jeg tror skulle være tilstrekkelig til han inntil videre må regnes som president av MicroMeitas. I tillegg til body, legg også merke til meitecaps.

Tilslutt legger jeg ved et bilde som viser at man ikke trenger å dra til Nord-Norge for å få storfisk. Det holder med Nord-Trøndelag.