Som alle meitere vet starter og slutter meiteåret ved midnatt andre juledag, eller rettere sagt første meitedag etter vinterfettverv. Nå skal oppsamlet juleenergi brukes til noe meitenyttig, og nytt utstyr testes for første gang. Før vi kan gå i gang med de store gleder, må siste meiteårets statistikk på plass.

Figur 1

Det hele må startes med litt refs: i løpet av meiteåret 2009 ble det skrevet 104 rapporter, 8 færre enn i fjor. Det startet friskt på nyåret med en solid økning av antall rapporter, men meiteformen har deretter dalt gjennom høsten 2009 (Fig 1). Det er klart at vi ikke kan stå inne for en slik trend. Dette må det taes tak i, slik at vi kan se frem mot et godt rapportår på meitas i 2010. Jeg mistenker forresten at en noen samlerapporter må kunne ta en del av skylda for den dårlige statistikken.
Fjormeiteåret ga 28 sluttnoteringer på rekordlista (6 fersk, 22 salt), hvorav 11 var nye arter: 3 i ferskvann og 8 i saltvann. Mange av de nye artene var mikromeitearter som tangstikling og tangbrosme, og betydelige bidragsyter her har vært Jon med 6 nye noteringer. Even har også bidratt med 4 nye arter på lista, bra gutta! Totalt teller vi derfor i år 77 rekorder, en økning fra i fjor på 17% og en forbedring av 36% av rekordene. Av de nye artene var derimot kun 4 som var fastsatte målarter. Man kan jo spørre seg om målartlista var en realistisk liste ettersom 66% av de nye artene var utenfor lista.

Av alle sluttførte rekorder i 2009 var det Jon som tok kaka med 9 stykker, Even med 7 og Holtan med 4. De siste 8 var fordelt på Mats, Chrisjohs, Midtis, Toffe og Einar. Sammenliknet med hvordan rekordlista så ut ved meiteårets start, kan det være interessant å undersøke nettoendringer i antall rekorder per mann. Einar har mistet 2 rekorder, mens Jon har fått 4 nye slik at de ligger nå likt med 19 hver ved meiteårets slutt. Holtan har skaffet seg en rekord ekstra fra i fjor og ligger nå på 12 stykker. Even har den bratteste økningen på 6 rekorder, og endte på 10 totalt. Toffe har en i minus, og endte på 9 totalt. Resten av medlemmene vaker mellom 5 og 0 rekorder, med få endringer fra i fjor.

Figur 2

Det var kveita som var mest i vinden i 2009. Den skiftet rekordinnehaver 4 ganger (Fig 2). På delt andreplass kom gråsteinbit og karuss som hver skiftet rekordholder 3 ganger. Gullfisk, havmus og fløyfisk skiftet rekordholder 2 ganger og endte på tredje plass over heite fiskearter i 2009. I løpet av 2009 har Meitas landet 10 fisk som overstiger 50% av gjeldende norgesrekord for arten. Det er 3 storfisk mer enn i fjor, veldig godt jobbet! På toppen av lista er det Jon som troner med en tangstikling på 7,23 gram, 100,4% av norgesrekorden. Gratulerer! Andreplass innehas også av Jon med en 5-trådet tangbrosme på 107 gram, 79% av norgesrekorden og specimenfisk. Dobbeltgrattis! På tredjeplass finner vi, o-yes, Jon, med en gullfisk på 690 gram, 76% av norgesrekorden. Andre fisker verdt å nevne (over 70%) er vederbuk på 2100 gram tatt av Einar og fløyfisk på 134,5 gram tatt av Toffe. Gratulerer. Årets minste i forhold til norgesrekord er taggmakrell på 56,4 gram tatt av Holtan (4,8%).

I kategorien for rapporter med mest diskusjon, troner i 2009 “Ingen tangsprell, men grei bifangst…” (postet i februar av Jon) på topp med 29 kommentarer, etterfulgt av “Sommersamling” (postet i juli av Holtan) og ”Sandflyndrerekord og boilieforsøk” (postet i oktober av Einar), hver med 18 kommentarer. I år ble også ”årets innlegg” kåret for første gang og kronet med heder og ære av presidentskapet: ”Jeg forbanner ålens elv”, skrevet i mai av Einar. Det er få som evner å skape en slik eim av bitterhet rundt det skrevne ord som unge Bratteng.

Ny tallknekking for i år er litt brukerstatistikk for meitas som hjemmeside. I løpet av 2009 hadde meitas totalt rett over 70 000 treff på siden (fig 3), men jeg er til nå usikker på hvorfor programvaren legger sammen antall brukere for hver dag og måned.Antallet unike brukere av siden kan vi få frem bedre av fig 4, hvor vi kan se et gjennomsnitt på ca 150 treff om dagen av ca 50-100 unike brukere. Det må jo sies å være akseptabelt. Annen fiffig statistikk rundt bruken av nettsiden er mest sette poster (fig 5) hvor foruten rekordlista, Holtans ”Håhåhå, har du sett svarten!” troner på topp. Gratulerer. En annen kuriositet er søkeord som har ført frem til meitassiden (fig 6) – presidenten er klubbens klart mest populære medlem ute på verdensveven.

I år som i fjor, runder jeg av med noen betraktninger rundt årstid og fangst av rekordfisk. I 2009 ble det skrevet 104 fangstrapporter på Meitas og antall nye rekorder som står sluttført ved meiteårsskiftet er 28. I løpet av året har derimot 49 rekorder byttet eier, noe om utrolig nok er nøyaktig samme antall som i fjor! I motsetning til i 2008, hvor rekorder per tur toppet seg i september, toppet det seg i 2009 i mai, hvor det ble rapportert inn 0,8 rekordfisk per rapport (Fig 7). Andre halvdel av 2009 var et historisk lavmål i meitas’ historie og i august ble det rapportert inn kun 0,1 rekordfisk per rapport. Denne gangen, som sist, viser det seg at januar gir rekordfisk på 50% av fisketurene, så oppfordringen blir sterkere for hvert år som går: ut og fisk, og godt meitenyttår.

Figur 7

Hadde gledet meg ganske så mye til å teste ut en plass som vi har vært på før og som har lovende potensial. Sammen med Even satte vi kursen ut i frisk vinterkulde. Fikk umiddelbart en fisk som virket ganske fin, men plutselig satt den bom fast. Relativt bitter kunne jeg konstatere at den hadde satt seg i et garn, og vi kunne se blåsa lett innenfor kastehold. Rigget røyk til slutt, selvfølgelig. Vi prøvde å kaste på siden av blåsa, men vi kom ikke rundt. Sjeldent bitter flyttet vi oss noen hundre meter, men det hjalp selvfølgelig ikke det heller. Bitterheten var til slutt så stor at fiskegleden rett og slett forsvant. Likevel hadde vi noen veldig bra run og jeg hadde en ganske grei fisk på som kjentes veldig haiaktig ut, men det blir jo bare spekulasjoner selvfølgelig. Vi fikk også konstatert at -10 grader og nordavind sannsynligvis er en slags grense for under hvilke forhold man kan bedrive nogenlunde målrettet kystmeite. Bitter var imidlertid stikkordet for turen.

Vi har jo allerede to kåringer i Meitas, meitepokalmester og årets meiter. Hva med å kåre årets enkelt meiteprestasjon og årets meitasinnlegg? Dette vil bli premiert 2. juledag. Årets enkeltprestasjon vil ta utgangspunkt i en enkelt tur eller turer sett i sammenheng som kan regnes som en enkelt prestasjon. Prestasjonen kan være prositiv eller negativ. Årets innlegg skal være det mest velskrevede innlegget enten i form eller innhold, som skiller seg ut fra mengden.

For årets enkelt prestasjon ser jeg for meg at Toffe bør være i komiteen siden han ikke er aktuell kandidat for vinner av denne kategorien, sammen med Hislingen (Frode).

For årets innlegg bør Høst med sin faglig tyngde lede kåringen, sammen med Holtan.

Husk at Toffe skal ha et innlegg om fiffig Meitas statistikk og at Presidentskapet skal legge frem en utredning om meitefiskets yttergrenser, med sikte på å fatte en konklusjon. Esca og flyvende øye er nøkkelord. 

Høst skal fikse premie til årets meiter.

Her må alle være på lodd som vi pleier å si.

Enda en natt i Bergen og jeg var ute etter den ufortjente havmusrekorden til Mittis. Kom sent i gang, ikke før kl. 22.00, men det gjorde strengt tatt ingenting. Satsa til og med med to stenger. Rundt kl. 0100 som er havmus tid rykket det til i stangpuppen, men den var for sterk til at det kunne være havmus. Skuffet kunne jeg konstatere en pigghå på rundt 1.5 kg. Rundt kl. 02.30 gav jeg meg i regnet, uten å ha vært i kontakt med havmus så langt jeg kan registrere. Men jeg kommer tilbake.

Mens vi får havmusrapporter fra Bontelabo, både med og uten Mittis, poster jeg en parantes i Meitas historie: Badboy Bønna og jeg tok turen nedover østsiden av Oslofjorden for å prøve ut en ganske nyfunnet spot. For å verifisere eller falsifere hypotesen; ”Der er det nok meget bra”. Av generalsekretæren.
Vi fisket fra ca. kl 17 til 22, og hadde noen få smånapp, og 3 kraftige run.
Det første runnet, kl 18, var middels kjapt, med javnt drag. Tipset går på velvoksen torsk eller lange.
Det andre runnet, kl 19.15 var middels kjapt, men noe mer rykkvis, mothogget satt, og opp kom en klassisk Oslofjordtorsk. 2,5 kilo, nesten ensfarget grå, med megahue. Vi lot selvsagt gytetorsken gå, uten en skramme. Deilig med ok torsk igjen.
Det tredje runnet, kl 21.00, var like brutalt som det var raskt, jeg greide å dulte borti tripoden, og fisken kan ha merket noe får den var søkk borte når det var på tide med tilslag. Tipsa her går på hai eller stor, sinna lyr.
Alt i alt heller det slakt mot verifisering, men her trengs det oppfølgingsturer. Minst to til.

Onsdag kveld fikk jeg endelig mulighet til å teste det sagnomsuste fisket på Bonelabo. Etter at arbeidet var unnagjort gikk turen til Campellen, hvor diverse utstyr ble handlet inn og en stangring ble byttet ut. Møtte deretter Einar på hotellet hvor vi skiftet og hastet av gårde i retning bruskfiskens rike.

Stengene ble rigget opp i seks-tida, og vi agnet med makrell. Vi hadde en surfstang hver og i tillegg hadde Einar en bryggestang som ble agnet med reke.

Det tok vel en halvtime før jeg hadde et fint run hvorpå mothogget satt perfekt. Det var god tyngde i motsatt ende, men etter kort tid røyk snøret (ikke knuta denne gangen). Der og da følte jeg meg snytt for en pen pigghå. Jeg gikk deretter over til 0,70 fortom og sirkelkrok. Ikke lenge etter hadde Einar et fint run på snelle, og fisken virket solid. Denne glapp imidlertid. Ifølge Einar var det uvanlig dødt så tidlig på kvelden, noe som visstnok var et godt tegn for mulighetene for havmus.

I åtte-tida fikk jeg opp en lyr på rundt kiloen, og ikke lenge etter dro jeg opp en fin hågjel. Fisken måtte veies og Einar som innehar rekorden på 640 gram, var litt smånervøs. Vekta stoppa på 620 gram og stemninga på brygga var fortsatt høy blant enkelte.

Da klokka passerte ni tikket det nok en gang i snella. Jeg tok et slags mothogg og kjente noen slappe bevegelser i stanga. Vel inne ved brygga dukka det opp en underlig skapning med store øyne, også kalt havmus. Fisken ble løftet opp på brygga og jeg ble fylt med en skrekkblandet fryd når jeg visste at denne måtte avfotograferes. Vekta stoppa på 1140 gram og stemninga var stor, men kanskje iblandet litt bitterhet hos en av oss.

Etter dette fikk vi besøk av Helge som kunne fortelle mye om fiske på Bontelabo. Einar dro opp en mindre hågjel før det ble dødt i en lengre periode. Kveldens andre store øyeblikk var da Helge dro opp en flatfisk på 900 gram i elleve-tida. Etter kontakt med Flira viste det seg å være et flott eksemplar av en glassvar! Det var null aktivitet resten av kvelden og vi pakka sakene når klokka passerte ett.

Kort oppsummert var det en fantastisk tur, der undertegnende fikk to nye arter hvorav den ene var en ny meitasrekord!

Bilder kommer

Det var klart for nok en natt for Bontelabo og bruskfiske. Mittis var i byen, men han måtte lese og forberede seg til neste dag, så han ville ikke være med. Dessuten var det så langt å gå fra hotellet, og så var det litt kaldt ute og tegn til yr. Jeg måtte derfor fiske alene. Startet opp rundt 19.00 og landet ganske kjapt en pigghå på 4.1 kg, pent. Deretter dro jeg en på ca. 3.5 kg. Bra start. Imidlertid hadde jeg en del småtrøbbel med den pattenterte karperiggen min til kystmeite og det halverte lodd mengden med 50 %, fra opprinnelig 4. Irriterende.

Det som kanskje var enda mer irriterende var at den lille møkka fetteren til pigghåen dukka opp på agnene, den slappe hågjelen. Fikk vel kanskje en 5.6 stykker. Noe som ødela mye av spenningen, siden det er lett å skille hågjelnapp fra pigghå og havmus. Så langt jeg kunne se hadde jeg ikke et eneste tegn til havmus.

Denne turen hadde jeg også med en liten stang som ble fisket rett nedenfor bryggekanten, med veldig små kroker. Dette ga ikke resultat overhodet. Rundt kl. 01.00 ga jeg meg. Ikke akkurat så stor suksess som jeg håpet på, men ganske greitt tross alt. Så får vi se om det hjelper med Mittis på laget i kveld.