Det var dagen før dagen og nervene var i høyspenn, men likevel under kontroll. Siden jeg likevel måtte sove borte hos Jon sine svoger og svigerinne så passet det perfekt med en fisketur for å lade opp til bryllupet. Unge Holtan hang seg også på, og vi la ut til en plass i Seutelva som ser sabla fin ut. Det var en slags gjennombrudd siden vi faktisk fikk såvel brasme som mort, mine første på plassen. Nedsiden var at de var heller små. Mulig det er på tide med et plass bytte. Bilder kommer etter bryllupsreisen.
I disse hektiske bryllupstider så fikk jeg presset inn et par timer i Seutelva som jeg har planlagt skal bli min favorittelv i Fredrikstad området. Det var skikkelig møkkavær med mye vind og noe regn. Dessverre fikk vi pent lite. Birger, min svigerfar, og følgesvenn denne turen dro i land to småmort, selv om det var brasma vi var ute etter. Den så vi lite til. Jeg testet ut flytebrød for å se om det kom noe opp å tok. Det gjorde det ikke. Men dere kan forvente mange spennende rapporter fra denne elva fremover, bare merk dere navnet. Mulig det blir konkurranse her i høst, hjemmebanefordel med andre ord.
Etter å ha lurt opp 2 karper fra Danmarks dype skoger så var jeg naturligvis full av selvtillit når jeg rettet snuten mot et velprøvd karpevann. Alt ble gjort riktig, og hva fikk jeg. Ikke en dritt. Dette var blankenatt nummer 7. Nå kan jeg ikke gi meg heller, det er min hvite hval og som kaptein Ahab så gir meg aldri. Når jeg får en fisk der, så skal jeg aldri fiske der igjen. Det litt artige med karpevann er utfordringen i å lure opp en for å så prøve en ny utfordring i et annet vann. Med dette tempoet kommer det aldri til å gå fremover.
Oslo tømmes stadig for Meitas medlemmer. Even er på vei til Trøndelag i morgen og Frode blir sørlending om ikke så lenge. Selv er undertegnede blitt villaeier i Fredrikstad og flytter ut på sen sommeren. Det er naturligvis trist at medlemmene spres for vinden, men samtidig åpner det for nye fiskemuligheter.
Årets pokalkonkurranse vil gå av stabelen i oktober/november. Vi har to muligheter; Enten meiteparadiset Fredrikstad eller alternativt den litt grå og kjedelig plassen Skatval like ved Stjørdal. Fredrikstad kan skilte med gratis overnattingsmuligheter og losji, Skatval med Trondheimsfjorden.
Sutern og meg var en kveldstur i Bugårdsdammen på fredag. Forventningene var selvsagt høye, og det av flere grunner. Kvelden før var jeg innom og foret opp en plass med løsfor og mais, og selv om jeg var der i kun kort tid, observerte jeg et par karuss i særs god størrelse. Tidspunktet på året burde være optimalt for stor karuss da de trolig ikke hadde gytt enda. Sist men ikke minst, de siste års vektutvikling av karussen i dammen tilsier at snittvekta nå burde ligge tett oppunder halvannen kilo. Vi startet derfor fisket med stor optimisme, samtidig som vi byttet på å gå runder for å lete etter fisken. Vi satt lenge uten tegn til fisk på foret, eller rundt dammen, og vi ble litt redd for blanking. Utpå kvelden tok plutselig dobba seg en god runde og fisken var heldigvis på plass – og vekta skuffet absolutt ikke! De to første ble veid inn til 1140 og 1170 gram og meitasrekorden var allerede tangert. Jon tok så over showet og landet kveldens to største karuss: 1580 gram og 1400 gram. Det ble totalt 6 fisk, hvorav de to siste var relativt små, 940 og 650 gram. Dette vekket et spørsmål om karussen reproduserer i dammen, noe vi er usikre på. Trolig ikke? Holtan fikk også en på 650 i fjor, men jeg har aldri sett noen virkelig småkaruss her.. Snittvekta denne turen ble 1145 gram, som er en klar forbedring fra i fjor til tross for de to småkarene til slutt.
Ønskekvisten ledet meg til et vann, loffen lokket inn karpe og kroken gjorde det som er dens oppgave her i livet; kroket fisk. Dermed var nok et kapittel i flytebrødfiske etter karpe skrevet, denne gangen hevet jeg min egen pers til 2150g, og fisken var en sprek rakkær på det lette utstyret. Et fint plaster på såret etter blankinga i Danmark.
Skaden i ryggfinnen skal gjøre det lett å kjenne igjen denna, og det blir spennende å se vekstutviklinga hvis/når den kommer på land igjen. Men ser man på bildet kan det se ut som om den blør litt i skaden, hvis det stemmer har vel skaden oppstått under fighten. Jeg la faktisk ikke merke til det under landing og håndtering, men som man tydelig ser på bildet er jeg jo åpenbart åndssvak i gjerningsøyeblikket også da….
Det skal ikke være lett å være karpefisker i Danmark. Men fy faan så trivelig!
Jeg skal ikke påstå at det ovennevnte var det Einar tenkte mest på da han gikk ned på kne foran troféfisken i Norli i fjor, men jeg skal tute meg ikke avskrive muligheten helt for at tanken på et spektakulært utdrikningslag lå i bakhodet. Forlover-Jon satte jaffal hele utdrikningslaget, eller utfiskningslaget om du vil, på ferja til kontinentet og videre i bil til Dronninglund. Valget av plass var etter tips fra Asmund, en mann som introduserte Jon og meg for karpe i fjor.
Kvelden før avreise kunne nevnte Asmund også melde at han sendte sin beste mann for å guide oss det første døgnet der nede i ølriket, og Henrik viste seg å være verdt sin vekt i boilies. Det gikk på den fiffige kombinasjonen av dansk og karmøysk og vi sugde lærdom som en karpe suger fõr. At vi ikke fikk fullt utbytte i form av fangster får så være, for skylda er helt og holden vår da vi nok tidvis var noe mer opptatt av det sosiale enn 100% fiskefokus. Og det skulle jeg mene alle var enige om var helt rett!
Likevel fikk vi fisk, og det skulle kanskje bare mangle i en sjø på størrelse med Bugårdsdammen der det bor 300-400 karper med snitt oppmot 5kg, en bitteliten neve gresskarper og annet grafs? Til vårt forsvar må det dog nevnes at disse fiskene har vært ute en vinterdag før, og ikke nødvendigvis faller for de enkleste triksa i boka. Nok av det.
Ved ankomst spredde vi oss utover den fiskbare delen av vannet, med en fellescamp ca i midten. Det ble camp Toffe og Einar, camp Mittis, Bønnen og Holtan og camp Jon. Også camp Henrik da, men han forlot oss lørdag morgen.
Einar åpna ballet med en fin speilkarpe etter kun etpar ølboksers tid fredag kveld, og selv om stemninga var god fra før, steig den ennå etpar hakk nå. Fisken blei veid inn til 3,5kg, og fighten er sågar filmet. Følger dere nøye med vil dere kanskje legge merke til hva Einar mener er det viktigste å ha på stell. Men da må dere følge veldig nøye med altså.
Seinere på kvelden peip det i varsleren til Bønnen og de 50 meterne fram til stanga gikk så håret flagra. Fast fisk, og halvveis kaos da en følgefisk gjorde det noe usikkert hvor fisken var under fighten. Bønnen holdt dog hodet kaldt, og etter en overraskende snill kamp størrelsen tatt i betraktningglei etterhvert fisken over håvkanten. Og for en fisk! Ikke bare var den stor, det var attpåtil en av sjøens fåtallige gresskarper. Og vekta? 7,1kg, den største fangede i søen på 10 år i følge Henrik! Der og da forsto ikke Bønnen helt hva han hadde gjort, men da det sank inn over en øl gikk beinet hans plutselig som på ei bikkje som blir klødd under buken. Neste gang Bønnen får gresskarpe kommer han dog til å gi den etpar rappe tilslag før landing for å få litt ekstra ut av fighten. Eller ikke. Vi får se.
I ly av natten sneik Einar opp nok en fisk, en skjellkarpe på 3,9kg. Med unntak av Toffe, som delte swim med han, lå alle vi andre og sov, og gikk således glipp av denne. Ergo er det også bare Einar som har bilde. Host opp! Henrik hadde også landet en fisk i løpet av natta, en uveid 3-4kgs.
Lørdagen startet med farvel til guiden, deretter egg og bacon, snørene opp av vannet, minigolfturnering hvor bestemann vant, øl, en tur på den lokale pizzeriaen, øl og så snørene uti igjen på ettermiddagen. For å gjøre en lang historie kort endte lørdag og natt til søndag kun med ny utenlandsrekord på mort på Mittis, med en fisk på 171g. Jon fikk også en mort, den var mindre. Alle hadde pip i varsler, flyttede takkels, missa runs og annen aktivitet, men her er vi tilbake til fokuset; vi var nok tidvis vel så mye opptatt av det sosiale. Og vi angrer ikke!
Alt i alt konkluderer vi altså med at Einar blei kongen i antall, Bønnen i art og størrelse og Mittis sneik seg inn på ”verdt-og-nevne-lista” med morten sin. Da våre veier skiltes var alle enige om at det var en kanontur, og at dette på et eller annet tidspunkt bør gjentas.
Takk for turen!
P.S: Bilde av Einars fisk nr. 2, samt andre gode bilder må bare stappes inn altså. Tenkte å slenge ut en kavalkade på youtube au, men det blir seinere.
June 28th, 2010 by 
Mort 
5 Comments »
