Pinsefest i Telemark

Velkommen til tidenes lengste innlegg, skrivekløe kom å meld deg, her skal du ei motstand finne!

Prolog:

For et beite siden bestemte Toffe og jeg at vi måtte få til ei karpeøkt i mai, og valget falt til slutt på sjølvaste pinsehelga, fra lørdag til mandag. Valg av vann var relativt lett, det ble raskt oppnådd konsensus om et vann vi ikke hadde prøvd før og som vi fortsatt er litt usikre på hvor ligger. Vi tror vi var i Telemark.

Turen minus syv og seks dager var Lene opptatt med egne saker og jeg skaffet bonuspoeng med dobbeldag i Dyreparken med lillegutt, samt vask av terrasse. Turen minus fire dager lot jeg på eget initiativ terrassen først få en skikkelig runde med skrapa og deretter et tjukt og godt lag med maling. Nye bonuspoeng. Turen minus tre dager dro jeg på med strøk nummer to på terrassen, hanket inn enda flere poeng, og poppet samtidig spørsmålet: «Du…, når jeg først skal østover lørdag-mandag, ville det vært helt krise om jeg dro rett etter jobb fredag i stedet for å ta ei suterøkt når jeg først er østpå?»

Jeg har en snill kone.

Og helt tom bonuskonto.

Suterøkta:

Turen oppover gikk fint, den varslede kaospinseutfarten så jeg lite til, og ca 18.30 kom jeg cruisende inn i Lunde sentrum(?). Det første som møtte meg var et relativt stort skilt som kunne fortelle meg at denna helga skulle kanalgjedda til livs. Tåbb, da var det altså lassevis med cowboyer utstyrt med wobblere der ute i båtene sine. Og jada, catch&kakk-folket var helt umulig å overse der de i alle aldre, fasonger og grad av promille duret opp og ned elva på jakt etter beist og monstre. Dette betød samtidig at min på forhånd utvalgte førstevalgplass var opptatt av banjospillende grillglade gutter som snudde pølsene med høygafler mens de hørte på køntri og drakk øl. Etter et raskt guddagen (som er den lokale måten å si hallo på) trakk jeg derfor litt nedstrøms til en plass som ikke er like innbydende for gjeddefiskere. Bakdelen er at det er en relativt bratt skråning, så det å plassere senga var en utfordring. Men det gikk det ævv der jeg søkte ly bak en stor furu som fikk fungere som gjerde om jeg skulle dette ut.

Ikke lenge etter dukket det opp en blodtørstig skapning som kretset rundt meg med sinte øyne i sin jakt på cath&release-blod. Aldri hadde jeg trodd at så drastiske metoder var i bruk under gjeddefestivalen, men heldigvis hadde jeg med meg Midt-Telemark-kamoen som jeg raskt fikk slengt på. Men skapningen lot seg ikke umiddelbart narre og slo seg ned i treet jeg campet bak for en times halvt våken, halvt sovende vakt. Heldigvis var det ikke fisk å få og slippe ut igjen på den tiden, så festivalvakta gikk lei, tok en rask runde med tunga over sin egen kropp og dro sin vei. Puuuuhhhhh, så nære var altså pinseturen å være over før den hadde begynt!

Stiv i blikket til tross for kamoen, men hvem hadde ikke vært det med slik en blodtørstig vakt hengende rundt. Jada, det er den som er den svarte prikken på trestammen rett foran bremmen.

Som i fjor var årets tur noe før den optimale tida, men siste ukas varmebølge ga uansett stor tro på at det ville bli fangst.  Noen gode never med fôr blei kasta ut, en blanding av fôrmais og boksmais, samt litt grunnfôr for småpartikler og svevestøv. Tre stenger blei rigget, to med dobbe langs elvesnellene langs land, og en med boltrig som blei vippet 7 meter ut der blekkene utenfor snellene slutter. Agnet var mais fisket pop-up på bolten og mais og/eller mark på dobbene.

Det var lenge rolig, men med Frydenlund i neven og sol på kroppen hadde jeg det helt fint lell. Men 21.25 peip det plutselig fra nappvarsleren og bolt-rigen hadde gjort jobben sin. Det samme må kunne sies om fiskeren for etter en relativt frisk kamp kunne årets første suter landes, en deilig dame på 2,20kg. Oioioi så vakre de er disse fiskene!!

Med denne dama blei sesongen åpna. Duverden så flotte de er disse gulljentene våre!

Men så blei det stilt, det eneste jeg rakk før mørket falt på var å blåse en dobbefisk pga en altfor godt utviklet ryggmargsrefleks og rigge om til to boltrigger for nattfiske. Rett over midnatt krøyp jeg i påsan, og på slaget kl 2 bar det opp igjen. Litt klønete ut av senga og halvveis ukontrollert ned til stanga siden hodelykta lå igjen på sengekanten, men full kontroll når stanga endelig var i neven. Fisken hadde fått vandra litt rundt i blekkene før jeg våkna så litt list og tålmodighet måtte til, men til slutt kom den seg i håven og rett etter lå 2,24kg diggbar dame og slappa av på matta mi. Etpar mattebilder var det jeg tok meg tid til før jeg igjen krøyp ned i påsan, men jeg rakk knapt å sovne før jeg igjen måtte til pers for å lande en søt liten sak på 1,78kg en liten halvtime etterpå. Dame detta au, tydelig at hatten hadde gjort inntrykk på de lokale fruene!

Påsan igjen, og denne gangen fikk jeg faktisk drøye to timer i drømmeland før jeg våknet av et riktig så illsint run. Men jeg våknet først skikkelig når jeg løfta stanga, for der ute var det en rakker som tydeligvis hadde spist spinat til frokost. Att og fram og tilbake igjen bar det, og vel på matta kunne det konstateres hannfisk på 2,12kg. Dette er i mine øyne definisjonen på en fin start på dagen!

Vekkerklokke av det avanserte, men akk så flotte slaget.

Jeg prøvde å døse litt til, men rakk det aldri helt før et run dro meg opp igjen. Fisken var dog borte før jeg nådde stanga, men nå var det så deilig morgenstemning at jeg heller satt over kaffen og dro fram dobba igjen. Ikke at det hjalp, for nok et missa run på bolten i sekstida og litt småbevegelser i dobba rett etterpå som viste seg å være ingenting var beholdningen. Men så, mens frokosten blei fortært just presis når de første gjeddejegerne viste seg på elva, runna bolt-stanga igjen. Etter en kjapp fight blei turens minste suter landa, en søt liten gutt på 1,72kg. Gjeddefiskerne var ikke videre imponert over avkrokingsmatte og gjenutsetting, men heldigvis glimret festivalvakta med sitt fravær.  Kl 07.25 kunne jeg håve turens siste fisk, og som turens første var det en frue. Men med sine 1,88kg var ho ingen drømmedame, mer en potensiell barnebrud. Jeg takka høflig nei og lot ho svømme tilbake for å utvikle litt mer former til vårt neste møte.

Barnebruden som fikk æren av å avslutte ballet.

Mens jeg pakka ned campen blei det en liten oppsummering i boka: Bra med liv, noe snau størrelse på fisken, men like forbanna trivelig som alltid å hilse på ferskvannsgrevlingen!

Så bar det videre til karpeland.

Karpeøkta:

Vel fremme ved karpevannet møtte jeg Thomas som ofte er å se med store karper i nevene på bloggen http://brollybrothers.blogspot.com. Jeg hadde på forhånd maila litt med han, og rett før jeg var framme fikk jeg plutselig SMS om at han skulle ta etpar netter ved vannet han også. Før han dro videre til andre enden stakk han nedom og hilste på mens han villig delte ut tips og triks, så når Toffe dukka opp ikke så lenge etterpå plasserte vi ut stenger etter beste evne og et visst erfaringsgrunnlag. Variasjonen av krokagn var stor, alt fra boilies av typen guanaredbull, scopex og monstercrab til tigernøtter og mais. Like forbanna blei det ni timer uavbrutt søvn etter en bedre grillmiddag og noen kagger øl. Alltid deilig å sove litt, men sjelden et supergodt tegn når man er på karpetur. En liten runde i båten viste også at fôr og krokagn lå helt urørt på alle plassene, og sånn bare for å gni det inn dukka det jaggu opp en melding fra Thomas om at han i løpet av natta landet fisk på 8360g. Jaja, hjemmebanefordelen skal man ikke kimse av. Etter hvert kom han også en tur over, og kunne fortelle om både en missa fisk i tillegg samt flere observerte karper i sivkanten over hos seg. Det interessante var dog at både den landede og missede fisken hadde tatt veldig grunt, mens agnene hans på 2-3meters dyp var like urørte som våre som for det meste lå på samme dybde.

Bukta som leverte til slutt. Krokagnet lå helt nesten helt innunder bjørka på andre siden.

Litt kjapp orging og taktikkskifte var derfor på sin plass, og stenger ble flytta, nye plasser fôret opp, og alt skulle ligge til rette for en skikkelig pipekveld, -natt, – og morgen, for nå fisket vi grunt! Etpar skikkelige plask ikke så langt unna krokene våre i løpet av kvelden gjorde ikke trua mindre. Likevel var det ingen piping gjennom nok en bedre grillmiddag, og enda flere kagger øl enn kvelden før. Rundt kl 2 bikket vi i seng, noe sløret i blikket, men nå blei det ingen langsoving. Rundt 3.30 rant det nemilig snøre av en av stengene på venstreflanken, og lettpåtå som jeg er spant jeg ned til stativet og tok tak i stanga. Innerst inne skjønte jeg vel at det var min egen stang jeg holdt i handa, men en eller annen kobling var defekt og kombinasjonen trøtt/halvsløret blikk/endret plassering av stenger kvelden før gjorde meg plutselig veldig sikker på at det var Toffes stang jeg sto og fightet fisk på. Og den gleden kunne jeg jo ikke stjele fra han. Problemet var bare at Toffe sov som en stein, i sin frykt for mygg hadde han nemlig krypi så langt ned i påsan at han hadde dekt ørene med et 10cm dunlag på begge sider. Fire-fem ganger ropte jeg så høyt jeg kunne på mannen tre meter fra meg uten respons, og til slutt måtte jeg med stang i hånd bakse meg opp til han og riste liv. Toffe spratt opp med et usedvanlig trøtt og sjokkert fjes, jeg ga han stanga, sa «Din stang, din fisk» og stilte meg ved siden av og jubla. Toffe kjørte på, men etter 5-6 sekunder kikka han ned og konstaterte det jeg egentlig visste «Men det er jo din stang for pokker» og ga et stykk superforfjamsa Holtan stanga tilbake. Javel ja, så fikk vi bekrefta det. Godt! Denne stanga var lagt med et tynt blekkebelte mellom krokagn og land, så fighten blei mer preget av ryking av småblekker enn superutras – men etpar ganger underveis kunne man kjenne kreftene til fisken. Uansett var det tidlig klart at det ikke var noen kjempe, og 3-4 kg var anslaget fra håveren når den nærmet seg. Vel på matta kunne vi dog konstatere at den var relativt velfødd, så budet blei økt til 4-5kg. Veiinga viste at vi ikke var helt på viddene; 4,50kg blank, og selv om ikke det er den største fisken i mitt liv er det kanskje den mest kaotiske og jaffal enn så lenge den jeg ler mest av når jeg tenker tilbake på. Det den ikke kunne svømme forbi var for øvrig guanaredbull med popupmais, med 30-40 boilies og en halv boks mais rundt krokagnet.

Fisken som reddet turen og ga oss en kokeopplevelse for livet. Ikke værst!

Etter dette blei det stilt, og vi fikk våre tilmålte timers skjønnhetssøvn. Ikke dukka det opp noen fangstrapport fra andre siden av vannet heller. Bacon, egg og kaffe danna en fin avslutning på turen, og det ble enstemmig vedtatt ny tur i starten av juli – dog til et annet vann. Okkesom skal vi tilbake hit, for kombinasjonen flott plass og digre fisk, selv om vi holdt oss unna sistnevnte, er det vanskelig å takke nei til!

Takk for turen Toffe, og takk for tips og triks Thomas!