Salmo trutta, avdeling sjøen på Sørlandet – del 2

Ny helg, nye muligheter.
Det var to uker siden sist (opplyste og oppvakte hoder kan her merke en ikke tilfeldig sammenheng med de helgene barna er hos Lene), men like kaldt. Blå grader på nettene, 2-4 plussgrader på dagen. Lørdag en kjølig vind fra sørøst som dreide seg mot iskaldt nordøst i løpet av ettermiddagen, søndag en knallhard vestlig kuling. Begge dager overskyet, lørdag med enkelte gløtt av sol, søndag med regnbyger og sågar en kraftig runde hagl også. Men en får ikke fisk fra sofaen som dem sier! Igjen var det fluedobba med rosa reke som var oppskriften. Igjen funka det. Ikke rart når man ser hva ørreten spiser…

Lørdag blei en tur til en plass som pleier å levere i sørøstlig vind. Jeg fikk en fin blankfisk på 39cm og mista en i samme dimmen før vinden forsvant mot nordøst og la plassen i et slags le og det lille bettet som hadde vært døde ut. Jeg prøvde meg på en annen plass med pålandsvind men et kvarter intenst fiske ga kun iskalde fingre og rennende nese av kuløren rød. Det var for galt å dra hjem uansett, klokka var knapt ett, så som et siste halmstrå trakk jeg inn i en brakkvannsfjord for å se om der var liv. Isen lå fortsatt i endel bukter, vannet var så kaldt som det kan bli, men sjansen til å utforske upløyd mark er alltid tiltalende. Med andre ord: Jeg satte kursen mot et område jeg har pekt meg ut på kartet, men aldri tidligere fisket på. Og det var ikke dumt, på tredje kastet beit det. 44 cm, slank, men alltid godt å få bekreftelse på ny plass huser fisk. Nordøst var ikke optimal vindretning der dog, og etter en times fiske uten mer liv enn etpar smånapp dro jeg hjem. Men jeg skal tilbake en gang vinden kommer fra sør og sola varmer opp den mørke mudderbunnen. Her lukter børstemarker og småreker lang vei! På et kvarter er kassa full.

Søndag var det tilbake til plassene jeg sto i vestakulingen for to uker siden. Og de leverte igjen. Tilsammen 11 fisk, 5 over og 6 under målet havna i håven – en grønlænder på 37 blei med hjem. Til tross for drøy pålandsvind og høyt vann sto de ikke inni fjæresteinene som de fort kan gjøre, men over dypere vann litt lengre ut. Kanskje 25-isch meter ut, ingen jobb for fluedobba, men selv den beste fluekaster ville nok gått hjem fra plassen tomhendt. Eller dvs, fluehuet ville vel aldri oppsøkt plasser med 10-12msek pålandsvind. som alle veit: Fisker du med flue er du tett i hue. Rundt kl. 16 var jeg egentlig fornøyd jeg, og satte kursen hjemover. Men man kjører kystnært her, og gode plasser ligger på rad og rekke. Jeg måtte bare stoppe på en plass der det er 4 meter fra bil til sjø og som jeg har kjørt altfor ofte rett forbi. Og det var ikke dumt. Etter 10 kast lå det en undermåler i håven, 3 kast etterpå en fin feitfisk på 36 cm og 5 kast etter det igjen hadde jeg lugg og virvel 2 meter foran meg, jeg nappa flua ut av vannet så den landa en halvmeter foran meg, og før jeg rakk gjøre noe mer så stramma fortommen seg opp og jeg så en ganske stor fisk svømme avgårde med reka i munnvika. Etter en udramatisk kamp lå 51cm noe tynn sjøørret i håven. Årets andre over halvmeteren, det var gøy du!

Jeg tror egentlig årets fire første fisketurer gir et godt bilde av standard fangst av sjøørret på Sørlandet: De er mange, men ikke altfor store. Her er enkel statistikk:
Antall ørret fanget totalt: 33
Antall ørret over minstemål (35cm): 19
Bryter vi opp i lengdeintervaller er det som følger:

  • <30: 4
  • 30-34: 10
  • 35-39: 11
  • 40-44: 5
  • 45-49: 1
  • 50-54: 1
  • 55-60: 1

(For dem som er mer opptatt av vekt: Om man tenker k-faktor 1 så er 35cm 430 gram, 40cm 640 gram, 45cm 910 gram, 50 cm 1250 gram og 55 cm 1660 gram)

Salmo trutta, avdeling sjøen på Sørlandet

Rart hvor fort det snur altså. For etpar uker siden var det bitre blå i tosifra antall og isfiske som gjaldt, men som ved et trylleslag var de bytta ut med deilige plussgrader, knatrende grågås og åpent hav med sjøørret i. Etter å ha hørt rykter fra det jeg anser å være helt ok sjøørretfiskere om tregt fiske i det kalde smeltevannet langt inne, lagde jeg meg en teori: På den åpne kysten er sjøen varmere, og selv om det også er saltere vil det helt sikkert være mer liv der enn mellom isflaka i indre områder. Jeg kringkasta teorien på torsdag og testa den i praksis i helga. Været var 5-10 grader, solgløtt på lørdag og steikesol søndag, og mye vind fra vest/nordvest. Jeg rigga fluedobbeoppsettet, lada det med årets utgave av Rema-reka str. 8 og dro ut på sjøørretjakt i pålandsvind.

Og denne gangen viste teorien seg å holde stikk. Sånn skikkelig. Ikke mye tregt fiske her nei, tvert i mot var det liv jeg sjeldent har opplevd, spesielt på lørdag. 14 fisk i håven, med 9 stk 35-45cm, 4 stk 30-34 og en tass. I tillegg var det mye hugg, noen mista fisk og endel følgefisk. De jeg tok med hjem hadde fullt av hvite 2cm krill/mysis i magen.

På søndagen prøvde jeg andre områder, men da var det mer jobbing. Fikk to undermåls på etpar nye plasser jeg testa ut, men så la jeg turen innom en luringplass med mudderbunn som alltid holder fisk på denne tida. Kasta ut i retningen det ofte skjer noe der. Sakte inntrekk, litt smålugging. Gjentok seg kastet etter. På tredje kastet stoppa det opp, og det kjentes tungt ut. Etter 5 sekunder ble det slakt. Pokker, blåst sjanse…. Fiska over andre deler av bukta uten suksess og tenkte egentlig å reise videre, men fikk det for meg at jeg måtte teste et siste kast inn der det hadde vært liv. Og nok engang smålugging som ikke satt. Tok etpar kast til med raskere inntrekk uten å kjenne noe. Så ut igjen, denne gangen sakte. Smånafsing igjen, på samme plassen. Er det bare en stim med undermåls som ikke klarer bite over flua mon tro? Siste kast. Smånafsing. Setter med en gang opp tempo på innsveivinga noen meter, så laaaangt spinnstopp. Jeg ser faktisk snøret starter å rette seg ut i det klare vannet, sveiver inn slakken og gir tilslag for fedrelandet. Fast fisk! Og den er fin. Samme som tidligere? Umulig å si. Men den er sterk og gir en god kamp. Vel i håven måles den til 55cm, og kondisjonen er det ingenting å si på. Og for en farge!! Så, alt i alt 17 sjøørret med stort og smått på to dager i slutten av februar, det var over all forventning. Spesielt når fisket ikke har vært inne i klassiske overvintringsområder men ute på åpen kyst. Sørlandet altså, et slags eldorado.

Sørlandsis

Det er vel helst Hennig Olsen de fleste tenker på når Sørlandet og is nevnes. Men i ekstremkulda januar og februar 2021 var vi tilbake til isdekt Topdalsfjord, sist var vel 2011 eller der omkring. Ekstremkulde er forøvrig 12-18 minus, det tilsvarer 42-67 i nord.

Innerste del av fjorden, som har trygg is lenge før resten, er fredet for alt fiske for å ta vare på den siste torsken i Skagerrak, men etter tilstrekkelig mange minusgrader i tilstrekkelig mange dager la det seg et tjukt isdekke så langt øyet kunne se fra Hamresanden og utover. Og sørlendinger er glad i is, der var brøytet skøytebaner, der var fotgjengere, skigåere og mopedister. Alle ville ta dette magiske stive vannet nærmere i øyesyn. Så var det fiskere. Fra de proffe artsgutta med fangster av rødflekka kutling, strømsild og småflekka rødhai til den sørlandske torskepilkeren og det frekke flyndrefolket. Også var det finlender-Frode og meg, som valgte hull midt i mellom alle dem andre og fant titalls hvittinger av type små, et knippe knurr av typen enda mindre og det som soleklart blei dagens fangst: Frodes makrell på 965gram.

En flire, flere flirere, flest flirs.

Dagens tur ble lokalt Østfold igjen. Denne gangen til der hvor noegesrekorden i Sørv er tatt.
Vi hadde pakket med oss 5 gjeddestenger samt mort og sild som agn. (Katta tok ørreten)

Plassen var bankers for gjedde. Her plasker det stadig i sivet når vi sitter her om sommeren. Greit, fisken er kanskje ikke den største, men vi tenkte at kvantitet skulle gå foran kvalitet denne dagen.
Einar hadde lånt ut boret til en onkels fetters sønn som hadde brukt det til å hakke seg gjennom isen, men etter 30min hadde vi fått oss 7 hull.

Etter en time og masse action fikk Laua opp en flire. Grym kondisjon og den klokket inn på 250 gram – årets første (innrapporterte) fisk i Meitas!


Etter 3 timer kom det en bonde kjørende på en gressklipper (i 5km/h) som han bygget om slik at den hadde bildekk, kjetting var og montert på.
Hyggelig karl, etter 10min prek dro han videre. Han kjedet seg og skulle kjøre runden rundt hele Skinnerflo.

Dagen da polakkene dro.

Årets første isfisketur gikk til Floa.

Vi børstet av støv fra isfiskeutstyret og pakket bilen midt på dagen når solen stod som høyest.
Turen gikk rett ned til Floa, her satt det allerede 7-8 personer og etter samtaler med noen fikk vi registrert at det var våre kjære kollegaer from the far east. Det var laber stemning i leieren og det viste seg at dem ikke fått fisk på flere dager.

Kvikke som vi er tenkte vi frem til en ny, mye bedre, plan. Vi skulle kjøre lenger opp i elva å fiske i Seutelva der hvor fisken står.
Sagt og gjort, vi fikk kommet oss ut på isen, for sikkerhets skyld hadde vi tau og boret oss frem hver 5 meter.
Etter komplett risikovurdering kom vi frem til at det skulle være god fiskeplass.

Men når vi senket ned mormyskaen merket vi at det bare var 40cm vann under isen.
Vi testet oss litt rundt men fant ingen dypere plasser.

Etter 30min kom det en eldre herre gående på elva. Vi spurte om hvordan han tørr å gå på elva uten ispigger.
– Alle vet jo at elva bare er en halvmeter dyp. Jeg har gått her siden jeg var guttunge, når en går igjennom er det bare å hoppe opp på isen igjen.

Javel, retrett. Da var det pakke bilen og vi flyttet oss tilbake til Floa.
Vel framme ser vi at våre østeuropeiske venner hadde dratt hjem.

Er det noen som kan fiske så er det polakkene, og når dem drar hjem, ja da er det ikke fisk å få.

Romjulsdrøm

For oss som ikke liker isfiske er sørvestlig kuling og 5 plussgrader godt nytt vinterstid, for da er det gjerne gang i sjøørreten. Surt nok for fiskeren selvfølgelig, men drømmen om den store blanke overspringeren trumfer kalde fingertupper.

Jeg har de senere åra blitt mer og mer fluedobbe-fisker etter sjøørret. Det er enkelt, det er effektivt og jeg kan oppsøke, og fiske i, mer vind enn jeg kan med fluestanga. Det siste er et godt poeng når man bor på sydspissen. I dag kjørte jeg det samme oppsettet som jeg gjør 95% av tida: 15g dobbe og sjølbindi rosa reke i enden av halvannen stanglengdes fortom. Og det funka, selv om den store blanke glimra med sitt fravær.

Jeg besøkte 4 plasser, hvorav 2 var nye for meg. Det var fisk alle stedene, tilsammen 5 sjøørret og 2 sei havna i håven, i tillegg hadde jeg 3-4 lugginger og napp. Dobba går.

Hai, hai….og hai… og brosme…

Stakk ut føre sola i dag, og planen var å fiske dypt etter de litt større karene.  Mandal by morning..

Dro langt ut i grov sjø…. Agnet opp nede på 300 m…. Og klarte å miste 3 oppsett før jeg skjønte hva som var feil..  En ødelagt stangring……

Ble mengder av hai i dag, utrolig kjedelig etterhvert, når det dreier seg om å sveive opp fra 300 m ++

Både sånne….

Og en haug m pigghå….

Stakk enda lenger ut og vestover…. Fikk da endelig arten jeg jakter på, men ikke helt størrelsen dessverre…. Dro vekta til 6880…

Tok på makrell og nede på ca 160 meter.  Heftige bølger og drift…. Så var vanskelig å holde bunn….

Valgte å stikke inn tidlig…..  Herlig dag på havet

 

Den gamle mannen og havet..

En liten tur på havet…. Her søraførr… .

Etter å ha vært et par dager norraførr, er det greit med litt akklimatisering tilbake til normalen…. Utrolige forhold der nordpå, men det er jo litt kjekt her sørpå å… En skulle jo tro at man etter noen dager på Sørøya, og dele båt med lubbkongen, skulle klare å orge ei brosme her sørpå…..  Men nei da….. Brosma uteblir….. Rart å skulle savne den etter mengdene på Sørøya… 😂😂

Dro ut tidlig i dag og skulle gutse brosme….

Fikk nyde en vakker morgen…

Brosma uteble i dag….  Men fikk da en tur på havet og fikk lufta agnet nede på 345 m…   Starta dog dagen med litt meite etter passende agn…

De var stort sett støpt i samme lest, dro vekta til 350 gram…

I steden for brosma som jeg ville ha, dro denne langa på…. Ca 134 cm og vegd i båt til 16.5 kg.

En spennende kar som dukket opp i dag var denne …. En lysing på  3. 1 kg. Dro på nede på 220 m, hvor dypet var 345ish… Samme sted fikk jeg en sei på 4.85ish…

Alt i alt en kjekk dag på havet.

Fikk mange pigghå 100 m over bunn….

Hestemakrell funka knall som agn…. Vær ops på at stikk gir små betennelser….. Hendene fulle nå😂😂

Ble litt base for fiske kaker…

Melder inn hestemakrellen som ny meitas rek?

 

Den gamle mannen og havet…..

Storseien har dessverre uteblitt i høst…men det betyr ikke at det ikke er gang….

Det har blitt tilbrakt et par timer på havet denne sommeren og høsten,  hvor jeg har jaktet på opplevelser.  Det er ikke alltid klaff, men andre ganger klaffer det av en annen verden…..

Det har blitt langer på både 18500 og 25500.  Fiska på grunt vann, hvor de jaktet på vassild, noe jeg har benyttet mye som agn denne sesongen. Langene har gitt meg noen fighter av en annen verden, og denne formen for fiske kommer jeg til å satse mer på fremover. dybden har vært på 145ish meter.  lette stenger med mye fleks 🙂 den på 18500 landet jeg med tekota 600lc snelle på ei 12-20 lbs stang.

Det har blitt drøssevis med blåkjefter, kolmuler og et par hyser.

Det har til tider vært sykt tregt fiske på havet, dvs helt dødt og uten et napp av noe slag, senest i går…… fisket da etter lange, sei, brosme frem til ca kl 11. landet kun ei knøtte lange på ca 3 kg.

I og med at det var nada strøm og drift av noe slag, bestemte jeg meg for å gutse litt etter hvitskate. har jo tenkt, snakket om og sett på spotter over noen år nå…… så jammen på tide å gi det en sjanse tenkte jeg.  varslet meitas gutta litt på messenger og stakk bort på spotten,  ca 345 dybde…lempa ned en makrell- glidebom og kjørte skatefiske…. bunnkontakt, bunnkontakt, bunnkontakt….. tok maks 5 minutter så smokk og det var noe på………. heldigvis ikke ny ift å fiske skate, hadde ellers tenkt det var stein eller krepseteine på veg opp………… snakk om tunge fisker…… men steike så lekre 🙂 nå hadde jeg ikke store trua på hvit, og i hvert fall ikke så fort på første nedslipp det skal innrømmes, men av og til bare klaffer det noe sykt……. 🙂

den første….. ny art for meg….. 8900 gram….

litt close up filming må jo til……..

fikk støtte og bekreftelse på arten, og posering må selvsagt til…..

UTF-8 8900

og litt klining da før tilbakeslipp…………….. den som har sett skatemunnen, skjønner vel godt et det her ikke ble tunge eller noe oral action av noe slag…… og slimsmaken ble etter hvert litt stuck på leppene skulle det vise seg…..

Jeg tenkte vel nå at det ble helt stopp, arten er i boks og spotten tømt for disse vakre skapningene. men nei da, smalt på noe mest på direkten etter nedslipp…. og etter litt om og men kom neste opp………. jaggu hvit den å….. vekt: 4050….

måtte filme litt…..

Er jo bare så sabla lekre, der de svever av gårde……

Nok et nedslipp, og der satt nr 3…… vekt:  8080….

ned igjen……. og der satt nr 4….. vekt: 6080….

UTF-8 6080

Var sterkt i tvil mht om helse mi tålte et nedslipp til…… men du vet…….er det gang så er det gang….

og der satt nr 5….. vekt: 7900….

UTF-8 7900

Stoppet det hele der, hadde vært vilt nok, og avsluttet dagen rolig med å prøve meg på noe lange igjen….. intet å kjenne, så ble rake vegen hjem til reclineren, ei øl og en liten en. synes det var vel fortjent etter en slik dag :)  neste tur, blir med sele…… hadde jeg ikke hatt med t-baren, hadde jeg ikke orket å få opp disse 5….. må innrømme at det ble noe «hvile stanga på rekka sveiving»……

For en avslutning på dagen, ca 5 timer fiske og med slik uttelling 🙂 🙂 Hva kan toppe dette???

Ble mye spamming på nett mens det hele pågikk, men wtf….. bare å nyde dopaminrushet mens det pågår 🙂 mye bilder, snapper osv osv…. hyling og skriking i båten så mistet mest stemmen……….

noe segen etter å ha vært utpå noen timer, og spesielt etter «lemping av hvitskater»….. hvor mange andre kan bruke akkurat den strofen??? 🙂 :)  men blir nok en tur til helgen igjen 😉

Den gamle mannen og havet…….

Havål, havets anaconda

Det å få en havål på kroken, har på sett og vis vært en greie som har vært nære å nå opp på bucket-lista, ikke helt opp, men vakende under der. Vi har kanskje snakket om det i 10 år, og det var nære på at det raknet. Men du kan si hva du vil om Toffe og meg. Vi er YOLO.  Onsdag 2. september satte vi oss i bilen med kurs for det glade Sunnmøre med havål for øye.

Vi kom litt før skumring, men hadde som vanlig ikke forberedt tackels med mer, så det ble mørkt før vi var i gang. Det som må sies er at meiteavstanden var helt perfekt. 5 meter fra der vi bodde. Det var fint å få kjenne på kystmeiteutstyret igjen også, det var mildt sagt en stund siden sist. Det nappet umiddelbart på utstyret, men vi fikk det ikke helt til å sitte. Vi var også veldig usikre på hva det var. All intel tydet på at dette kunne være vanskelig å få. Men jaggu klart ikke vi ikke å få en til å sitte og gleden var stor da vi kunne konstatere at det var havål, helt respektable 3.7 kg.

Men det var Toffe som virkelig skulle dra på. Vi hadde MANGE napp, men det var ikke så lett å få de til å sitte, men Toffe kan. Han knallet til på stanga og den var åpenbart større enn min. Og når den nærmet seg kunne vi konstatere at den var svær. Fy, faen. Det var regelrett en anaconda, selv karpehåven ble for liten, vi hadde ikke sjans til å få den opp i, men etter mye kløning og tulling klarte vi å få den opp på land. 13,3 kg!

Vi hadde egentlig tenkt til å pushe hele natta, men det trengte vi ikke. Nå var havålen allerede fikset og vi kunne fokusere helhjertet på skolest.

Opplegget var perfekt. Like borte i hjørnet stod båten klar. Fiske etter skolest på dagen og havål på kvelden. Det er 24/7 med fiske. Aldri pause. Perfekt. Vi dro ut på fjorden og fine forhold var det, men det er tungt å fiske på 200-400 meter, og dypt var det overalt. Vi prøvde oss litt overalt for å finne ut noen plasser. Vi fant en plass litt nærme land og senket tacklene med småkrok ned på bunn – sånn ca 180 meter – så satt det på stanga til toffe og det var en fin fisk. Overraskelsen var stor da blålanga gled inn mot båten. Litt koking og hoing, før vi kunne konstatere en fin, fin blålange på 7.1 kg. Vi gjorde hva vi kunne for den, men det var vanskelig.

En aldri så liten begivenhet, var at vi så makrellstørje som hoppet godt klar av vannet. Det var gøy. Vi var tilbake på hytta igjen i tid for havålfiske. Og nok en gang var det helt sinnsykt med napping fra havålen, men det var vanskelig å få den til å sitte. Vi mistet noen ganske store. I tillegg var vi mildt sagt litt ukonsentrerte siden vi hadde fått godt med besøk av en hviterusser, gjentatte ganger. Det forklarer nok litt. Uansett, også denne kvelden kunne jeg konstatere en rakker av en havål på 5,9 kg.

Vi ga oss i rimelig tid, vi var tross alt rimelig fornøyde.

Neste morgen var det ut på sjøen igjen. Vi var ikke så heldig med været og måtte legge oss i bukta etter litt flyndremeite. Det var overraskende mye arter å få, den kanskje mest overraskende var denne blekkspruten som toffe nappet opp:

En mulighet som vi så som sannsynlig var glassvar og det meitet vi ganske målrettet etter. Etter mange resultatløse drift var det på tide å avslutte driftet på ca 100 meter. Og hva hang på kroken til undertegnede? Glassvar på 280 gram. En kjempefangst, som jeg ikke ante var på kroken. Nice!

På kvelden var vi ute og meitet havål igjen, men da var det vesentlig tregere, av en eller annen grunn. Vi drakk vin og spiste ost, og Toffe fikk to krabber som vi hadde til middag neste dag. Men havål ble det ikke selv om det tok seg opp mot slutten. Vi hadde flere napp og mistet en god del fisk, men opp ville de ikke denne kvelden.

Den siste dagen var mye av det samme. På begynnelse av dagen fikk vi fisket noen plasser vi hadde tenkt på, men så dro det seg på med vind igjen, og vi driftet rundt i bukta etter glassvar. Toffe var kjempelei seg når han mistet en bitteliten glassvar rett ved båtripa, men han er ikke fyren som gir seg og kunne til slutt posere med denne:

En glassvar på 290 gram! På kvelden fisket vi havål igjen, men makrellen vi hadde igjen var så sykt råtten at det var umulig å få den til å sitte på kroken. Men Toffe fikk en på ca 7-8 kg, som gikk av i overflate, men som vi for så vidt hadde god kontroll på og var enige om at det ikke var så farlig at den gikk. Men skolest ble det ikke. Når det er sagt, så er havål sannsynligvis det råeste jeg har hatt på stanga, ved siden av kveite. Topp opphold, topp stemning og topp fiske. Tre nye arter og MR i foreningen, det er ikke galt det.