Dagen da polakkene dro.

Årets første isfisketur gikk til Floa.

Vi børstet av støv fra isfiskeutstyret og pakket bilen midt på dagen når solen stod som høyest.
Turen gikk rett ned til Floa, her satt det allerede 7-8 personer og etter samtaler med noen fikk vi registrert at det var våre kjære kollegaer from the far east. Det var laber stemning i leieren og det viste seg at dem ikke fått fisk på flere dager.

Kvikke som vi er tenkte vi frem til en ny, mye bedre, plan. Vi skulle kjøre lenger opp i elva å fiske i Seutelva der hvor fisken står.
Sagt og gjort, vi fikk kommet oss ut på isen, for sikkerhets skyld hadde vi tau og boret oss frem hver 5 meter.
Etter komplett risikovurdering kom vi frem til at det skulle være god fiskeplass.

Men når vi senket ned mormyskaen merket vi at det bare var 40cm vann under isen.
Vi testet oss litt rundt men fant ingen dypere plasser.

Etter 30min kom det en eldre herre gående på elva. Vi spurte om hvordan han tørr å gå på elva uten ispigger.
– Alle vet jo at elva bare er en halvmeter dyp. Jeg har gått her siden jeg var guttunge, når en går igjennom er det bare å hoppe opp på isen igjen.

Javel, retrett. Da var det pakke bilen og vi flyttet oss tilbake til Floa.
Vel framme ser vi at våre østeuropeiske venner hadde dratt hjem.

Er det noen som kan fiske så er det polakkene, og når dem drar hjem, ja da er det ikke fisk å få.

Romjulsdrøm

For oss som ikke liker isfiske er sørvestlig kuling og 5 plussgrader godt nytt vinterstid, for da er det gjerne gang i sjøørreten. Surt nok for fiskeren selvfølgelig, men drømmen om den store blanke overspringeren trumfer kalde fingertupper.

Jeg har de senere åra blitt mer og mer fluedobbe-fisker etter sjøørret. Det er enkelt, det er effektivt og jeg kan oppsøke, og fiske i, mer vind enn jeg kan med fluestanga. Det siste er et godt poeng når man bor på sydspissen. I dag kjørte jeg det samme oppsettet som jeg gjør 95% av tida: 15g dobbe og sjølbindi rosa reke i enden av halvannen stanglengdes fortom. Og det funka, selv om den store blanke glimra med sitt fravær.

Jeg besøkte 4 plasser, hvorav 2 var nye for meg. Det var fisk alle stedene, tilsammen 5 sjøørret og 2 sei havna i håven, i tillegg hadde jeg 3-4 lugginger og napp. Dobba går.

Hai, hai….og hai… og brosme…

Stakk ut føre sola i dag, og planen var å fiske dypt etter de litt større karene.  Mandal by morning..

Dro langt ut i grov sjø…. Agnet opp nede på 300 m…. Og klarte å miste 3 oppsett før jeg skjønte hva som var feil..  En ødelagt stangring……

Ble mengder av hai i dag, utrolig kjedelig etterhvert, når det dreier seg om å sveive opp fra 300 m ++

Både sånne….

Og en haug m pigghå….

Stakk enda lenger ut og vestover…. Fikk da endelig arten jeg jakter på, men ikke helt størrelsen dessverre…. Dro vekta til 6880…

Tok på makrell og nede på ca 160 meter.  Heftige bølger og drift…. Så var vanskelig å holde bunn….

Valgte å stikke inn tidlig…..  Herlig dag på havet

 

Den gamle mannen og havet..

En liten tur på havet…. Her søraførr… .

Etter å ha vært et par dager norraførr, er det greit med litt akklimatisering tilbake til normalen…. Utrolige forhold der nordpå, men det er jo litt kjekt her sørpå å… En skulle jo tro at man etter noen dager på Sørøya, og dele båt med lubbkongen, skulle klare å orge ei brosme her sørpå…..  Men nei da….. Brosma uteblir….. Rart å skulle savne den etter mengdene på Sørøya… 😂😂

Dro ut tidlig i dag og skulle gutse brosme….

Fikk nyde en vakker morgen…

Brosma uteble i dag….  Men fikk da en tur på havet og fikk lufta agnet nede på 345 m…   Starta dog dagen med litt meite etter passende agn…

De var stort sett støpt i samme lest, dro vekta til 350 gram…

I steden for brosma som jeg ville ha, dro denne langa på…. Ca 134 cm og vegd i båt til 16.5 kg.

En spennende kar som dukket opp i dag var denne …. En lysing på  3. 1 kg. Dro på nede på 220 m, hvor dypet var 345ish… Samme sted fikk jeg en sei på 4.85ish…

Alt i alt en kjekk dag på havet.

Fikk mange pigghå 100 m over bunn….

Hestemakrell funka knall som agn…. Vær ops på at stikk gir små betennelser….. Hendene fulle nå😂😂

Ble litt base for fiske kaker…

Melder inn hestemakrellen som ny meitas rek?

 

Den gamle mannen og havet…..

Storseien har dessverre uteblitt i høst…men det betyr ikke at det ikke er gang….

Det har blitt tilbrakt et par timer på havet denne sommeren og høsten,  hvor jeg har jaktet på opplevelser.  Det er ikke alltid klaff, men andre ganger klaffer det av en annen verden…..

Det har blitt langer på både 18500 og 25500.  Fiska på grunt vann, hvor de jaktet på vassild, noe jeg har benyttet mye som agn denne sesongen. Langene har gitt meg noen fighter av en annen verden, og denne formen for fiske kommer jeg til å satse mer på fremover. dybden har vært på 145ish meter.  lette stenger med mye fleks 🙂 den på 18500 landet jeg med tekota 600lc snelle på ei 12-20 lbs stang.

Det har blitt drøssevis med blåkjefter, kolmuler og et par hyser.

Det har til tider vært sykt tregt fiske på havet, dvs helt dødt og uten et napp av noe slag, senest i går…… fisket da etter lange, sei, brosme frem til ca kl 11. landet kun ei knøtte lange på ca 3 kg.

I og med at det var nada strøm og drift av noe slag, bestemte jeg meg for å gutse litt etter hvitskate. har jo tenkt, snakket om og sett på spotter over noen år nå…… så jammen på tide å gi det en sjanse tenkte jeg.  varslet meitas gutta litt på messenger og stakk bort på spotten,  ca 345 dybde…lempa ned en makrell- glidebom og kjørte skatefiske…. bunnkontakt, bunnkontakt, bunnkontakt….. tok maks 5 minutter så smokk og det var noe på………. heldigvis ikke ny ift å fiske skate, hadde ellers tenkt det var stein eller krepseteine på veg opp………… snakk om tunge fisker…… men steike så lekre 🙂 nå hadde jeg ikke store trua på hvit, og i hvert fall ikke så fort på første nedslipp det skal innrømmes, men av og til bare klaffer det noe sykt……. 🙂

den første….. ny art for meg….. 8900 gram….

litt close up filming må jo til……..

fikk støtte og bekreftelse på arten, og posering må selvsagt til…..

UTF-8 8900

og litt klining da før tilbakeslipp…………….. den som har sett skatemunnen, skjønner vel godt et det her ikke ble tunge eller noe oral action av noe slag…… og slimsmaken ble etter hvert litt stuck på leppene skulle det vise seg…..

Jeg tenkte vel nå at det ble helt stopp, arten er i boks og spotten tømt for disse vakre skapningene. men nei da, smalt på noe mest på direkten etter nedslipp…. og etter litt om og men kom neste opp………. jaggu hvit den å….. vekt: 4050….

måtte filme litt…..

Er jo bare så sabla lekre, der de svever av gårde……

Nok et nedslipp, og der satt nr 3…… vekt:  8080….

ned igjen……. og der satt nr 4….. vekt: 6080….

UTF-8 6080

Var sterkt i tvil mht om helse mi tålte et nedslipp til…… men du vet…….er det gang så er det gang….

og der satt nr 5….. vekt: 7900….

UTF-8 7900

Stoppet det hele der, hadde vært vilt nok, og avsluttet dagen rolig med å prøve meg på noe lange igjen….. intet å kjenne, så ble rake vegen hjem til reclineren, ei øl og en liten en. synes det var vel fortjent etter en slik dag :)  neste tur, blir med sele…… hadde jeg ikke hatt med t-baren, hadde jeg ikke orket å få opp disse 5….. må innrømme at det ble noe «hvile stanga på rekka sveiving»……

For en avslutning på dagen, ca 5 timer fiske og med slik uttelling 🙂 🙂 Hva kan toppe dette???

Ble mye spamming på nett mens det hele pågikk, men wtf….. bare å nyde dopaminrushet mens det pågår 🙂 mye bilder, snapper osv osv…. hyling og skriking i båten så mistet mest stemmen……….

noe segen etter å ha vært utpå noen timer, og spesielt etter «lemping av hvitskater»….. hvor mange andre kan bruke akkurat den strofen??? 🙂 :)  men blir nok en tur til helgen igjen 😉

Den gamle mannen og havet…….

Havål, havets anaconda

Det å få en havål på kroken, har på sett og vis vært en greie som har vært nære å nå opp på bucket-lista, ikke helt opp, men vakende under der. Vi har kanskje snakket om det i 10 år, og det var nære på at det raknet. Men du kan si hva du vil om Toffe og meg. Vi er YOLO.  Onsdag 2. september satte vi oss i bilen med kurs for det glade Sunnmøre med havål for øye.

Vi kom litt før skumring, men hadde som vanlig ikke forberedt tackels med mer, så det ble mørkt før vi var i gang. Det som må sies er at meiteavstanden var helt perfekt. 5 meter fra der vi bodde. Det var fint å få kjenne på kystmeiteutstyret igjen også, det var mildt sagt en stund siden sist. Det nappet umiddelbart på utstyret, men vi fikk det ikke helt til å sitte. Vi var også veldig usikre på hva det var. All intel tydet på at dette kunne være vanskelig å få. Men jaggu klart ikke vi ikke å få en til å sitte og gleden var stor da vi kunne konstatere at det var havål, helt respektable 3.7 kg.

Men det var Toffe som virkelig skulle dra på. Vi hadde MANGE napp, men det var ikke så lett å få de til å sitte, men Toffe kan. Han knallet til på stanga og den var åpenbart større enn min. Og når den nærmet seg kunne vi konstatere at den var svær. Fy, faen. Det var regelrett en anaconda, selv karpehåven ble for liten, vi hadde ikke sjans til å få den opp i, men etter mye kløning og tulling klarte vi å få den opp på land. 13,3 kg!

Vi hadde egentlig tenkt til å pushe hele natta, men det trengte vi ikke. Nå var havålen allerede fikset og vi kunne fokusere helhjertet på skolest.

Opplegget var perfekt. Like borte i hjørnet stod båten klar. Fiske etter skolest på dagen og havål på kvelden. Det er 24/7 med fiske. Aldri pause. Perfekt. Vi dro ut på fjorden og fine forhold var det, men det er tungt å fiske på 200-400 meter, og dypt var det overalt. Vi prøvde oss litt overalt for å finne ut noen plasser. Vi fant en plass litt nærme land og senket tacklene med småkrok ned på bunn – sånn ca 180 meter – så satt det på stanga til toffe og det var en fin fisk. Overraskelsen var stor da blålanga gled inn mot båten. Litt koking og hoing, før vi kunne konstatere en fin, fin blålange på 7.1 kg. Vi gjorde hva vi kunne for den, men det var vanskelig.

En aldri så liten begivenhet, var at vi så makrellstørje som hoppet godt klar av vannet. Det var gøy. Vi var tilbake på hytta igjen i tid for havålfiske. Og nok en gang var det helt sinnsykt med napping fra havålen, men det var vanskelig å få den til å sitte. Vi mistet noen ganske store. I tillegg var vi mildt sagt litt ukonsentrerte siden vi hadde fått godt med besøk av en hviterusser, gjentatte ganger. Det forklarer nok litt. Uansett, også denne kvelden kunne jeg konstatere en rakker av en havål på 5,9 kg.

Vi ga oss i rimelig tid, vi var tross alt rimelig fornøyde.

Neste morgen var det ut på sjøen igjen. Vi var ikke så heldig med været og måtte legge oss i bukta etter litt flyndremeite. Det var overraskende mye arter å få, den kanskje mest overraskende var denne blekkspruten som toffe nappet opp:

En mulighet som vi så som sannsynlig var glassvar og det meitet vi ganske målrettet etter. Etter mange resultatløse drift var det på tide å avslutte driftet på ca 100 meter. Og hva hang på kroken til undertegnede? Glassvar på 280 gram. En kjempefangst, som jeg ikke ante var på kroken. Nice!

På kvelden var vi ute og meitet havål igjen, men da var det vesentlig tregere, av en eller annen grunn. Vi drakk vin og spiste ost, og Toffe fikk to krabber som vi hadde til middag neste dag. Men havål ble det ikke selv om det tok seg opp mot slutten. Vi hadde flere napp og mistet en god del fisk, men opp ville de ikke denne kvelden.

Den siste dagen var mye av det samme. På begynnelse av dagen fikk vi fisket noen plasser vi hadde tenkt på, men så dro det seg på med vind igjen, og vi driftet rundt i bukta etter glassvar. Toffe var kjempelei seg når han mistet en bitteliten glassvar rett ved båtripa, men han er ikke fyren som gir seg og kunne til slutt posere med denne:

En glassvar på 290 gram! På kvelden fisket vi havål igjen, men makrellen vi hadde igjen var så sykt råtten at det var umulig å få den til å sitte på kroken. Men Toffe fikk en på ca 7-8 kg, som gikk av i overflate, men som vi for så vidt hadde god kontroll på og var enige om at det ikke var så farlig at den gikk. Men skolest ble det ikke. Når det er sagt, så er havål sannsynligvis det råeste jeg har hatt på stanga, ved siden av kveite. Topp opphold, topp stemning og topp fiske. Tre nye arter og MR i foreningen, det er ikke galt det.

 

Hvordan knekke turlysten til småbarn?

I gamle dager når jeg var på tur var det strengt tatt bare å pakke sekken og dra. Toffe, Even, Jon og meg. Det var ikke den ting vi ikke fiksa. Denne gangen var det Toffe, Mittis og meg med respektive sønner som skulle på fjelltur. Jeg hadde tre alternativer ruter. Lang, middels og kort. Jeg helte mot middels ruta som var ca 5 km i luftlinje og ca 2,5 timer å gå.

Det gikk så jævlig til helvete det. Så vidt det var sti og gå etter, og en topp var i realiteten 6 hauger som lå bak hverandre. 6 timer effektiv gåing ble det. 500 meter fra der vi skulle ha basecamp, trynet jeg og var så sliten at jeg måtte ligge i 10 minutter før jeg klarte å reise meg. Mittis brukte hundrevis (kanskje tusenvis) av veldig ekte penger for å bestikke sin sønn med virtuelle penger og Toffe måtte ta sekken til sitt fremtidshåp. Min pode klaget ikke, men det var fordi han var så sliten at han bare hadde nok energi til å puste. Nok om det.

Basecamp var imidlertid borti mot optimalt valgt, men en sjø stor nok til å huse ørret på både 4, 5 og 6 kg. Eneste problemet med det var at det var helt latterlig sen sommer. Multene blomstret og det drev isflak rundt i sjøen. Si vanntempen var rundt 6 grader. Dritt. Men det var egentlig plenty av småvann rundt basecamp som var lovende. Omgivelsene var for øvrig helt glitrende og et fantastisk område.

Dessverre var ikke fiskeforholdene helt optimale og jeg følte vel at vi ikke fikk testet vannene skikkelig. Vi et par – tre fisker på kiloen, men det helt store uteble. Jeg er imidlertid sikker på at vi hadde klart å gjøre det ganske skarpt om ikke det var så kaldt.

Turmessig var det utvilsomt en sekser på terningen, hvis man ser bort fra gåingen inn…

En litt artig historie, sånn på tampen. Vi hadde jo pakket alt for tunge sekker i forhold til lengden på turen. Midt opp på fjellet finner vi et svært reinsdyrgevir. Det syntes Mittis sin håpefulle var veldig fint og ville ha med hjem. Midtun sa klart at i fra at det ikke var aktuelt å bære 4 kg ekstra på sekken, hvorpå det ble replisert;

«Pappa, jeg har drømt om å finne et reinsdyrgevir i hele mitt liv»

Mittis bar geviret ned til bilen. Årets pappa 2020, lett!

The flyfishing Guru

Lierne, Trøndelags juvel i ørretens rike. Og i år på første gang for lenge hadde jeg muligheten til å fiske i min barndomselv, Storelva. For kanskje 30 år siden gikk Josef Brateng bort. En som i en mannsalder hadde tråkket denne elva opp og ned, og kunne hente storørret opp av kulpene når han ville. Dessverre vandret han hen før jeg fikk mental kapasitet til virkelig lære meg og forstå fiske. Etter det har jeg tråkket elva med jevne mellomrom, annet enn å nappe opp en eller annen småpinne.

Dette året var jeg ladet med dobbeltkroka ørretfluer i #6. Zulu, Zulu Silver, Red Tag, March Brown og Cardinal. Hadde med meg et par brune klekker også. I år var jeg så heldig å ha med meg Toffe og Mittis, akkurat som i gamle dager. Det var vaking og insekter og mye smått, men heldigvis ga årevis med rutine meg roen til å vente ut fisken, og jaggu var den oppe. En småpen rakker på kanskje 5 hg. Den ville ikke ta, så vi dro nedover til neste kulp. Vel plassert i kulpen var det bare å dunke nedover med Zulu og jaggu hogg det ikke til i stryket, og den var fin som snus;

Fin, fin tjukk kilospinne. På veien tilbake dro jeg lett opp en 6-7 hg i den øverste kulpen. Men nå hadde jeg fått blod på tann. Minner fra resultatløse netter, timer og dager i all slags møkkaelver på Østlandet var glemt, nå var bare de gode minnene tilbake. Toffs og Mittis satt kursen tilbake til nitriste Sør-Norge, mens jeg var igjen. Mot alle odds fikk jeg med meg min barndomsvenn Tor-Erik på en ny elvetur, og for en kveld det ble.

Jeg var litt frustrert for at jeg ikke klarte å ta den ene fisken bak steinen, enda jeg kastet bra. I ren frustrasjon stripet jeg den brune klekkeren bak steinen, og bang ut av det blå satt den. Nok en kilos pinne. Brun klekker ass, lett den beste tørrflua som finnes. Mørket senket seg og småfisken sluttet og vake. Ut av fiskeboksen hentet jeg Zuluen og begynte fiske metodisk gjennom bakevja dratt litt hardt inn, og jaggu satt den igjen. Nok en fin,fin kilos fiske. Der og da, og kanskje litt enda følte jeg meg som kongen av fluefiske. Ikke uten grunn at jeg utenlandske media blir kalt «flyfishing guru» (https://www.pheasantsforever.org/BlogLanding/Blogs/Pheasants-Forever/Take-a-Pheasant-Fishing.aspx)

Einar, the flyfishing guru.

 

 

 

 

 

Carp Attack

Det er viktig å føre fiske- og fritidsinteresser i arv, og det tar jeg på alvor. Som mange kanskje husker hadde jeg en liten turne i fjor høst hvor Jakob var på jakt etter karpe, hvor vi endte opp med en på 4,4 kg. Denne turen hadde vi med oss en venn av Jakob som også hadde lyst til å prøve karpefiske. Vi fisket med tre stenger, hvor avtalen var at vennen til Jakob fikk den første fisken uavhengig av hvilken stang den tok på, så var det Jakobs tur osv. Vi var vel en smule optimistiske når vi la opp til det opplegget. På den annen side var stengene ladet med relativt ferske BNB og krillers, så det var ikke noen grunn til å henge med hodet heller.

Vannet var sjokkerende varmt og det skjedde lite på stengene og det så ikke så lyst ut heller, siden fiskefreden til stadighet ble avbrutt av badende ungdom. Og er det noe alle over 40 år vet, så er det at ungdom er det verste som finnes. Mennesker som tilsynelatende uten mål og mening reker gatelangs, og i dette tilfellet damlangs.

Men jaggu etter 3 timers tid, så skjedde det noe på stanga og på BNB boilien faktisk. Fast fisk, som på tross av førstereis erfaring ble kjørt på en eksemplarisk måte. Håven var faktisk litt for liten for fisken, men jeg fikk lurt den opp i.

Småpene 5,7 kg viste vekta og det er respektabel karpe altså. High Fives, kule kallenavn ble utvekslet rundt dammen. Men da var det slutt. Nå skulle det bades og mer karpe ble det da naturlig nok ikke.

 

 

Sørvelig fangst

Få ting gjør meg bitrere enn å tenke på sørvrekorden til Jon og den forsommeren skulle den ryke en gang for alle, men det har vist seg vanskeligere enn jeg trodde. Det har blitt noen timer med trykking og greit med sørv egentlig, men de store har uteblitt. Det er gått i loff, mais og reke, samt kilovis av for, men uten de helt store resultatene. Kan ikke si at jeg har vært bort i de helt store fiskene heller, foreløpig toppfisk på sørvelig 605 gram….: