Blåkjeft, brosme og svarthå

Tre skattebetalersponsede dager på kontinentet i starten av uka smakte godt, men så kom den sure svia som seg hør og bør. Piggtrådhals og feber gjorde at jeg måtte avbryte arbeidsdagen torsdag og heller slå leir i sofaen hjemme med potetgull på bordet og Netflix på skjermen. En episode Life’s too short (anbefales sterkt!), en dokumentar om Allen Iverson (overraskende ok), spillefilmen Shooter/Snikskytter (helt topp!) og en stand-up med Jimmy Carr (tidvis briljant, men i overkant med griserier til og med for meg) ble inntatt fra horisontalen. Da jeg våkna fredag var feberen og piggtrådhalsen fortsatt hjertelig til stede så jobb utgikk. Men med helt vindstille og solsteik ute frista ikke sofaen inne stort. Jeg blei nok ikke friskere av å være på sjøen hele dagen, men jeg hadde nok blitt dårligere av å ligge hjemme å tenke på at det sikkert var dritdeilig på sjøen.

Dagen var det vi kaller en smeigedag her sørpå. Bleike, solsteik og sommervarmt. For første gang fikk Meite-Marit besøkt de spennede stedene lengst ute og ho var som en våryr hoppe. Målet for dagen var blåkjeft – drømmen var blåkjeft over kiloen. Plassen var et platå ca. 150meter under overflata omkranset av dypere vann.

Drifta gikk i 0.5-0.6 knop, ganske behagelig. Første fisk ombord hadde ingen blå kjeft, men var en ganske så ok bifangst, brosme på 5,95kg lar seg høre. Den tok når jeg nærma meg skrenten selvfølgelig. Nye drift ga ikke annet enn nugging og neste fisk som satt tok også nærme skrenten. Ny brosme, 4,44kg denne gang. La nytt drift inn mot hotspoten på platået og der satt den endelig. Ikke så stor, men veldig etterlengta – blåkjeft 660gram. Deilig å treffe blinken man sikter på si.

Med rette arten i boks var det på tide å finne de store. Har jo fått noen etterhvert på denne plassen, men alle har vært godt under kiloen. Derfor satte jeg kursen mot en for meg ukjent plass, en 160-170meter dyp tunge omkranset av 200m+ dypt vann. Et lite minutt etter at jeg traff bunnen så ristenappa det der nede i mørket. Fast fisk og dette var enten en ganske liten brosme eller en ganske ok blåkjeft var første innskytelse. Det kom ingen typiske brosmenappinger på veien opp, så håpet steig, men småbrosma er jo en utspekulert liten dritt så jeg tok ingenting for gitt. Sakte men sikkert nærma fisken seg dagslyset og så fort jeg skimta den nede i vannet kom pipestemmen. Det var en blåkjeft og den var svær. Skikkelig svær! Opp i båten med den og kåtelatter, pipestemme og kokestemning – akkurat som det skal være. Trippel veiing med helt likt resultat hver gang. Lengdemåling. Selfies. Deilige fisken, drømmen var nådd! 1180gram/42cm. Nå kunne piggtrådhals være piggtrådhals og en sigarett av merket Kent blei fiska fram av taska. 3 trekk etterpå angra jeg som ei bikkje og hosta nesten på meg brokk. Så da blei det en neve Fishermans i stedet. Etter dette kunne det jo ikke gå særlig mer oppover og det gjorde det heller ikke. Gullhåret mitt med å treffe en diger blåkjeft i huet på første nedslipp klarte jeg ikke å følge opp og når agnet forble urørt av annen fisk i 3 minutter var svarthåen på plass. Men, det er jo poeng i Årets Meiter for dem ævv si. Største var småpene 450gram. Når jeg kom hjem hadde feberen gått ned 0.1 grad. Blåkjeftfeberen.

Til Årets meiter: blåkjeft 1180g, svarthå 450g, brosme 5950g.

Eldøya

Eldøya ligger ett stykke utenfor Larkollen.
På kartet ser den ut som ett magiskt stykke sandstrand for oss som er glad i vindufiske.
Vi snakket om det i forrige uke, dit må vi dra ! -Helt konge plass.
I helgen viste det seg å være tiden til å dra. Meldt 1m/s hele helga, perfekt!
Laue og Mort hev kajakkene på taket, lastet Touranen full av utstyr og satte kurs mot Larkollen med forventninger langt opp i det blå.
Vi paddlet oss over med vindu i fanget. Ingen bølger, nydelig dag for kajakk !
Vel framme så sjekket vi rundt litt, plassen der vi satte kajakkene var helt nydelig. Her kommer piggvaren ligge tett i tett når mørket faller på.
Makrellen hadde jaget brislingen helt inn på grunna, så det var og action i vannet. Nydelige bunnforhold. Forventningene steg enda mer.
Vandret rundt litt i mørkret der hvor vi la i land. Noen skrubber og ulkes viste seg, og en bitteliten piggvar. Men vi var ikke stresset, vi var fortsatt på østsiden av øya, det var på nordsiden det skulle skje. Google maps hadde vist oss at her var det konge å fiske.
Vi gikk så rundt øya, og det viste seg at det var kun stranden på østsiden som var det var mulig å fiske på. Resten var større grus og stein, rundt hele. Google maps hadde løyet for oss ! Fy fader. Nedtur deluxe. Ingen fisk.
Bare å pakke og dra hjem igjen. Blææææææææææææææææææææææææ.
Turen hjem med kajakk og hodelykt midt i natten var veldig herlig, ikke en båt, ikke noe bølger. (Sett fra min point of view.. hva den andre parten syntes om paddleturen får den selv si.)

Sugviken.

Ja, atter en tur til bommeland.
Klokka 17.00 – Laue ringer Mort.
Laue – Ey, ut å fiske i kveld? Vindusfiske er i gang vet du !
Mort – Mjaee.. nee.
Laue – https://www.youtube.com/watch?v=ZLAfKp7w2t0 = 1.50min.
Klokka 19.30. Laue sender melding til Mort.
Laue – Vi kjører 20.30, ok?
Mort – Trur ikke jeg rekker fiske i kveld…….
Laue – https://www.youtube.com/watch?v=ZLAfKp7w2t0= 1.50min.
Klokka 20.20 – Laue plukker opp Mort.
Mort – Vi kan ikke kjøre så langt, jeg må på jobb. Jeg er så viktig på jobb, må dit å greier.
Laue – Kom igjen da, vi får uansett aldri noe fisk i viken. Vi har vært der 15 ganger uten fisk! Kom igjen daaa !
Mort – Å viktig jeg, veldig viktig person. Hele Norge stoler på mine veldig bra økonomiske valg. Veldig viktig. – Og så ladet jeg ikke hodelykta mi før jeg skulle på vindusfiske så jeg må låne din.
Resultat – Vi fikk sett 3stk tunger på mindre enn 200gram. Fikk fiska på en stor kantnål og så en dvergulke, topp tur!

Kartplotteren viser vei

Fikk endelig rigga opp kartplotteren, greit å se hvor man er si. Litt stolt over å klare det sjæl ævv, kappe og koble ledning osv er mer enn hva man kan forvente av en kontorrotte ved navn Holtan. Men nok av det. Maskineriet måtte jo testes til tross for greit med vind og migregn. Og godt var det. For etter en time klarna det opp og løya litt og kvelden blei riktig så fin. Nok av det. Østlig vind gjorde at jeg krøyp i le av noen holmer og satsa på berggylte. Det klarte jeg ikke. Men makrell klarte jeg ikke å unngå. Og da jeg hadde drifta litt unna land dukka Magne Storstein opp. Så prøvde jeg å meite etter lyr, jigghode med makrellstrimmel var oppskriften. Det kunne hvittingen like. Ok størrelse, 3-4hg, men selv om de var mange blei det ingen jubel i båten. På vei hjem stoppa jeg på en klassisk plass og der fant jeg lyren. Men bare om jeg traff midt på grunnetoppen. Bomma jeg med 5 meter var hvittingen der igjen. Tror de lekte en slags kongen på haugen der nede. Lyren var konge helt til den blei fiskekaker.

Til Årets meiter: Lyr 1330g, makrell 253gram, sypike 101.45gram.

Kanon på Korfu

Årets sommerferie gikk til Korfu. I ti dager skulle store (og små) kuriøse arter lures opp, og store deler av forberedelsene var derfor såklart å anskaffe en fet teleskopstang som kunne matche storfisk og fortsatt passe i kofferten. En drøm kanskje, og litt research på nett ga svaret: her var det ikke nødvendig med noe særlig tyngre skyts enn en medium-light snoopy-stang. Fisket på Korfu er ikke akkurat verdenskjent for big game, noe som nå også kan bekreftes i ettertid. Uansett, dagene var varme, og kveldene med fiskestanga likeså. Stimer med multe kom raskt til når vi foret med loff, og under de mange timene med snorkling så vi et utall interessante, dog småvokste, arter. Meitefasilitetene på hotellet var perfekt, med blant annet hundrevis av bryggemeter, og fast food og bar i umiddelbar nærhet. Første kvelden var den mest overraskende, da det viste seg at også havabbor var innom og både snuste på og tok flytebrød. En av de største smalt til på agnet til bror Per M, men en ganske uforberedt landingsseanse medførte at snøret røyk. Den var nok 1-2 kg, og den største fisken vi fikk kontakt med.

Det skal vel sies at arts-id er noe usikkert, men gitt at denne guiden sammen med fishbase stemmer rimelig overens med de vanligste fiskeartene på Korfu, så er det nok ikke så galt bestemt. Foruten disse så vi også murene under brygga, noe som hadde vært fett å få opp men vi knakk ikke koden denne gang. Vi knakk heller ikke koden for multe, og brukte nok for mye flytebrødmetode etter disse. Burde nok lest eksotiske Einars rapport fra Alcudia først. Aksel fikk og en morsom liten fisk med utstående øyer (en painted comber, eller skriftabborre på svensk) på 46,1 gram (bilde kommer). Fisken som ble landet i rask rekkefølge var:

Coris julis (junkergylte) på 21,2 gram (Aksel)

‘White seabream’ på 25,1 gram (Aksel)

‘Striped seabream’ på 33,7 gram (Toffe)

‘Common two-banded seabream’ på 39,2 gram (Toffe)

‘Annular seabream’ på 19,2 gram (Toffe)

‘White seabream’ på 154 gram (Per)

‘Salema’ (okseøyefisk) på 75 gram (Aksel)

‘Annular seabream’ på 38,85 gram (Aksel)

 

 

 

 

Klassetur til eldgammel ruin

7ende var på kosetur til Steinvikholmen slott den 18. August. Her skulle det grilles.

Sykkelturen gikk fint. Ingen uhell.

To av ungane hadde med seg stenger. Jeg hadde med 5.

Fikk rigga opp 3 av dem til slutt. En til bunnmeite, to til dobbefiske.

Bunnmeitestanga ble rigga med alarm. Flere av guttane syntes det var veldig stas med noen duppedingser. Alarmen ljoma ett par ganger også, men komboen stor krok og liten hvitting er svak. Ble ikke noe på land.

Det ble veldig folksomt på brygga etter hvert; badere, krabbefiskere, fiskere og hengere fylte opp. Trivelig er vel ordet mange bruker i slike sammenhenger.

På dobba fikk jeg en sei på 200 gram.

En av guttane fikk tre makrell på sluken.

 

Ryvingen og de små fiskene

Norges sydligste fyr er Ryvingen. Mange tror ikke det. Mange tror det er Lindesnes. Mange tror feil. Vi på Ryvingen ler av Lindesnes. Hahaha.
I fyrbukta på Ryvingen, en meeeeget slapp variant av originalfyrbukta ved favorittfyret Svenner, lever det noen fisker. En stor en stjelte stanga til Toffe en gang, når Frode lånte den og hadde uflaks. Pokkers uflaks. Men lengst inne på grunna er fiskene mindre og der fiska jeg i dag mens ungane koste seg med sjøstjernefangsting og et stadig fullere akvarumium.

Fangstene blei et godt knippe bæsjenebb, en rødnebb, to svartkutlinger og en dvergulke. Kjipt var det at ikke blåstålen som svømte rundt beit på, den så ganske ok ut.

Til årets meiter: svartkutling 39.71gram og dvergulke 28.07gram.

Sygna on my mind

Det er noe helt eget med Sygna. Noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som likevel har en voldsom tiltrekningskraft. Er det de deilige meandrerende kurvene? Er det jungelpreget? Er det de omkransende jordene som yrer av fugleliv? Er det jakta på nye og hemmelige plasser? Jeg tror det er en kombinasjon av alt og jeg har falt pladask!

Siden Sygna er ekstremt vannstandsavhengig for at fluefiske skal ha noe for seg må man være på pletten når forholda er gode, dvs synkende elv 10-18 kubikk. Ulempen er at elva både stiger og synker ganske raskt, så vinduene for når den er fiskbar er ikke så store. I fjor fikk jeg ikke fiska Sygna en eneste gang, så i år er jeg ekstra på alerten. Og i går åpna det seg et vindu på en liten flomtopp som stoppa opp på 15kubikk på formiddagen, ulempen var at jeg var på jobb. Men en god byråkrat vet å prioritere, så jeg satt opp fravær pga møte i kalenderen, kobla ut telefonen og satte nesa mot elva etter lunsj.

Det var ikke sykt med liv, men jeg fikk undersøkt noen nye plasser hvorav to havna på lista over faste plasser å besøke til seinere. Den ene skjenka neg en blank liten laksetass også, det var gøy! Utover det så jeg to smålaks til som hoppa, men sjøørreten glimra med sitt fravær. Men så er det jo i september det skjer i Sygna stort sett, så krysser fingra for godt timede flomtopper neste måneden!

Presidenten og Aspiranten

Nå er det på tide å fiske litt gullfisk tenkte jeg tirsdag kveld, så da pakka jeg litt utsyr med meg i bilen siden jeg likevel skulle kjøre til jobb onsdag. Er for gæernt at jeg ikke har sett Jan Arvid siden Sørøya tenkte jeg mens jeg satt på jobb onsdag, så da sendte jeg han en melding og inviterte på tullefiske. Og slik startet altså historien om to menn i sin beste alder som benyttet en onsdags kveld i august klemt mellom E18 og Sørlandsparken mens de stirret på noen dupper. Og historien endte med et grunnkurs i veimerking utført av veimerkingsfolket som dukka opp når vi skulle hjem. Da lærte vi at en meter veimerking koster 11500kr, at det ikke er maling men plastikk ispedd glasskår som brukes som merking, at arbeidet ikke kan gjøres i regnvær og at gutta jobber 10 dager og har fri 10 dager. På flyplasser merkes det med gummi.

Innimellom starten og slutten landa vi 5 gullfisk, 4 støpt i samme form og farge mens 1 både var litt større og endel vakrere. Grattis til Aspiranten med ny art og vel gjennomført økt, her mener Presidenten absolutt at foreningen bør vurdere en utvidelse av medlemsmassen på sikt.


Aspiranten: 260 gram. Presidenten: 510 gram.

Bugårdsdammen

Lørdag kveld fikk jeg skvist inn halvannen time med dobba i Bugårdsdammen i en liten lomme av opphold i sommerregnet. Det blei ingen fisk på land, ei heller utrop av typen ‘dobba går’, men litt fisk var det uansett innom – 3stk cruisa innom i overflata og en eller flere hadde et kort stopp på fôret. Men ingen sigar før jeg satte nesa mot Korsvika der altså. Dog rakk jeg en øl, en helt grei Sorachi saison fra Ægir.

Søndag var været strålende og jeg fikk med meg selveste Toffe på ei økt fra kveldssola til natta. Samma plassen som på lørdag, men veldig dødt veldig lenge. Så plutselig ut av ingenting dansa dobba mi litt før den rolig rusla avgårde. Tilslag blei satt, fighten var som alltid kjip og Toffe var en mester med håven. 39cm/1300gram, fin pinne! Det påfølgende kvarteret var det mer liv på swimmen, men ingen flere fisk på land, før det blei veldig stille igjen. Litt over midnatt ga vi oss – alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Stor bonus: ChrisJohs, Linda og Mattis var innom og sa hei i starten av økta!
Stor anti-bonus: Vannet i dammen er grønnere og eklere enn noen gang og sikten er på alle tiders lavmål. Virker ikke helt frisk er min diagnose. Doktoren sin også.